Retningslinjer for tilskudd til ”Bolig-, areal- og transportplanlegging for en bærekraftig og attraktiv byutvikling”

Bakgrunn

De store byområdene står overfor store utfordringer i arbeidet med samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Vi legger til grunn at det er et grunnleggende premiss at byene og byområdene skal være bærekraftige og attraktive, der det skapes gode rammer og legges til rette for menneskers og næringslivets behov. I bærekraftbegrepet inngår både en sosial, økonomisk og miljømessig dimensjon. Deler av utfordringene må løses i et regionalt perspektiv, andre innenfor et lokalt hverdagslivsperspektiv. Tilskuddsmidlene i denne utlysningen er rettet mot de største byområdene med den sterkeste veksten og som aktivt vil følge opp målene for byutviklingsavtalene og byvekstavtalene.

Tilskuddet står omtalt i Prop. 1 S (2016 – 2017)  for Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf. kap 590 Planlegging og byutvikling, post 61 Bærekraftig byutvikling.

Formål

I henhold til Prop. 1 S (2016-2017) skal "tilskuddsordningen bidra til utvikling av byutviklingsavtaler som ivaretar arealdimensjonen i bymiljøavtalene. Bymiljøavtalene følger opp målet fra Klimaforliket om at veksten i persontransporten i byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange, jf. Innst. 390 S (2011-2012) til Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk. I tillegg skal løsningene som velges bidra til bedre framkommelighet totalt sett, spesielt ved å tilrettelegge for attraktive alternativer til privatbil".  Det har senere blitt besluttet at bymiljøavtalene og byutviklingsavtalene skal samordnes til en felles byvekstavtale. I en overgangsfase vil avtaleformene overlappe hverandre.

Det heter videre i Prop. 1 S (2016-2017) at "tilskuddsordningen er en del av programmet Plansatsing mot store byer. Den overordnede målsettingen for programmet er å medvirke til fremtidsrettet by- og regionutvikling. Programmet bygger opp under samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, bedre bymiljø og tilrettelegging for økt boligbygging i de største byområdene med den sterkeste befolkningsveksten".    

Kriterier for måloppnåelse

En rekke indikatorer vil være relevante for å vurdere måloppnåelse for tilskuddsordningen. Eksempler på dette er om:

  • Det kan sannsynliggjøres at det er gjennomført prosjekter som har bidratt positivt til nullvekstmålet for personbiltransport
  • Det kan sannsynliggjøres at oppfølging av regionale og interkommunale planer har bidratt i bærekraftig retning
  • Det er etablert nye samarbeidsstrukturer mellom fylkeskommunale, kommunale og statlige aktører        

Hvem kan søke?

Følgende kommuner og fylkeskommuner kan søke, gjerne i samarbeid:

Oslo og Akershus: Akershus fylkeskommune, Oslo, Asker, Bærum, Lørenskog, Rælingen, Skedsmo, Oppegård og Ski (bybåndskommuner), samt Ullensaker og Ås (regionale byer).

Bergensområdet: Hordaland fylkeskommune, Bergen, Askøy, Fjell, Lindås og Os (regionsenterkommunene i regional plan for areal og transport).

Trondheimområdet: Sør-Trøndelag fylkeskommune, Trondheim, Melhus, Malvik og Stjørdal (stasjonsbyer).

Stavangerområdet: Rogaland fylkeskommune, Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg.

Fylkeskommunene kan søke om midler til prosjekter for oppfølging av regionale og interkommunale areal- og transportplaner, der prosjektene er relevante for arbeidet med byutviklingsavtaler og kommende byvekstavtaler.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet ønsker å ha en dialog med de kommunene og fylkeskommunene som er aktuelle for tilskuddsmidler og vil ta et initiativ til dette.

Tildelingskriterier

I utvelgelsen av prosjekter vil følgende kriterier vektlegges:

  • Prosjekter som bidrar til å realisere boligbygging, fortetting og transformasjon i prioriterte områder ved eksisterende og nye kollektivtransporttraséer og spesielt rundt holdeplasser/stasjoner. Prosjektene skal samtidig sikre bymessighet med høy grad av urbane kvaliteter og med en arealutnyttelse utover det som er typisk.
  • Prosjekter som bidrar til å få utløst tiltak i kommunene rundt de fire største byene som ikke drar direkte nytte av midlene som tildeles byområdene gjennom forhandlingene om bymiljøavtalene og de første byvekstavtalene som inngås
  • Prosjekter som inngår som verktøy for å følge opp og gjennomføre regional eller interkommunal plan
  • Overførbarhet; prosjekter skal kunne brukes som eksempel for andre byer og byregioner
  • Samarbeid med næringsliv og andre private aktører, herunder innbyggere
  • Smart bruk av IKT
  • Om prosjektene viser hvordan universell utformingkan inngå

Det kan ikke søkes midler til

  • Det gis ikke støtte til drift, til bedriftsutvikling, direkte til næringsvirksomhet eller til fysiske investeringer.
  • Det kan ikke gis støtte til å dekke kostnader i prosjektet som vil være å betegne som statsstøtte etter EØS-reglene. Slike kostnader vil bli holdt utenfor tilskuddsgrunnlaget. Egeninnsats regnes i denne sammenhengen som medfinansiering.

Maksimal støttesats og krav om egenandel

Det legges opp til at søkerne skal ha en egenandel i prosjektet. KMD vil i tilskuddsbrevet presisere hva det gis støtte til og innenfor hvilken tidsramme. KMD dekker maksimalt 50 pst av totale midler som brukes på prosjektet slik det defineres i tilskuddsbrevet.

Rapportering og kontroll

Det vil i tilskuddsbrevet bli stilt krav om underveisrapportering, sluttrapportering og dokumentasjon på bruk av midlene. Tilskuddsbrevet vil også presisere hvilke vilkår departementet setter for bruken av midlene og hvilke kontrollaktiviteter som er aktuelle.

Krav til søknader

Søknadene skal være skriftlige og sendes Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo, ev. pr mail via postmottak@kmd.dep.no. Merk søknadene KMD40250 Tangen. Eventuelle vedlegg skal kun inneholde tilleggsinformasjon.

Søknaden skal inneholde:

  • Hvem som er søker og prosjektansvarlig (kontaktperson oppgis) og eventuelle samarbeidspartnere
  • Prosjektplan med beskrivelse av mål, kunnskapsbehov, milepæler og aktiviteter
  • Budsjett med finansieringsplan, herunder egenfinansiering/egeninnsats fra deltakere og andre aktører

Søknadsfrist: 20. oktober 2017

Er søknadene offentlige?

All skriftlig korrespondanse med departementet er i utgangspunktet offentlig. Unntak fra dette er hjemlet i offentlighetsloven. Søkere kan ikke kreve å få unntatt deler av sin søknad fra offentlig innsyn. Departementet gjør denne vurderingen på et selvstendig grunnlag ved en eventuell innsynsbegjæring.

Ved spørsmål, kontakt:

Avdelingsdirektør Anne Beate Tangen: abt@kmd.dep.no

Avdelingsdirektør Berit Skarholt: bsk@kmd.dep.no