Bolig- og bygningsavdelingen

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Bolig- og bygningsavdelingen har ansvaret for å følge opp bolig- og bygningspolitikken til regjeringen.

Bolig‑ og bygningsavdelingen har ansvaret for å følge opp regjeringens bolig‑ og bygningspolitikk.

De bolig‑ og bygningspolitiske målene skal nås ved hjelp av økonomiske og juridiske virkemidler, kompetanseoppbygging, veiledning og informasjon. Husbanken, Direktoratet for byggkvalitet og Husleietvistutvalget er etater som er knyttet til avdelingen.

Stortinget har i 2012 og 2013 behandlet to stortingsmeldinger som gir en overordnet ramme for bolig- og bygningspolitikken. Dette er bygningsmeldingen, Meld. St. 28 (2011-2012) Gode bygg for eit betre samfunn, med Innst. 129 S (2012-2013), og boligmeldingen, Meld. St. 17. (2012-2013) Byggje - bu - leve, med Innst. 506 S (2012-2013). Målene for bolig- og bygningspolitikk er etter dette å legge til rette for: 

  • Boliger for alle i gode bomiljø
  • Trygg etablering i eid og leid bolig
  • Boforhold som fremmer velferd og deltakelse
  • Godt utformet, sikre, energieffektive og sunne bygg
  • Bedre og mer effektive byggeprosesser

De sentrale boligpolitiske virkemidlene som Kommunal- og moderniseringsdepartementet forvalter er boliglovene (bustadbyggjelagslova, burettslagslova, eierseksjonsloven, husleieloven og lov om kommunal forkjøpsrett til leiegårder) og lån, tilskudd og støtteordninger fra Husbanken.

De sentrale bygningspolitiske virkemidlene er reglene i plan‑ og bygningsloven med forskrifter, om krav til byggverk, saksbehandling og kontroll av byggesaker, godkjenning av foretak for ansvarsrett, regler for ekspropriasjon og refusjon i plan‑ og bygningsloven og ekspropriasjon etter enkelte regler i oreigningslova. Dessuten er informasjon og veiledning viktige virkemidler for å nå målene.

For å få et bolig‑ og byggemarked som fungerer godt, skal avdelingen sørge for et godt og effektivt juridisk rammeverk, en effektiv byggesaksbehandling, redusert vekst i byggekostnader, og god kompetanse og effektivt tilsyn med byggevirksomheten. Avdelingen skal også gi informasjon om og ha oversikt over bolig‑ og byggemarkedet.

Ved å skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet bidrar avdelingen i arbeidet mot fattigdom og bostedsløshet. Det skal legges til rette for etablering av boliger for personer med svak økonomi, som flyktninger og personer med nedsatt funksjonsevne.

I arbeidet med å sørge for bærekraftig kvalitet, sikkerhet og god estetikk i det bebygde miljøet skal avdelingen bidra til redusert energibruk og mindre bruk av helse‑ og miljøfarlige stoffer i bygningsbransjen. Avdelingen har som mål å stimulere til større bevissthet og mer kunnskap om god byggeskikk og god tettstedsutvikling, og å bidra til færre byggefeil og byggeskader.

Avdelingen skal bidra til at det blir flere universelt utformede boliger, bygninger og uteområder, og øke bevisstheten og kunnskapen om universell utforming blant sentrale faggrupper som er involvert i byggeprosessen, kommuner og forbrukere.

Avdelingen deltar i internasjonale fora som arbeider med bolig- og bygningsspørsmål, blant annet Nordisk Ministerråd og EU/ EØS.

Husbanken

Husbanken er statens sentrale organ når det gjelder å gjennomføre boligpolitikken. Gjennom økonomiske virkemidler skal banken så langt det lar seg gjøre bidra til at de boligpolitiske målene nås. De viktigste økonomiske virkemidlene er grunnlån, startlån, bostøtte og boligtilskudd. I tillegg forvalter Husbanken statlige kompensasjonsordninger som skal bidra til å ruste opp kommunale skoler og kirker. Husbanken gir også lån til barnehager og tilskudd til studentboliger.

Videre skal Husbanken være et kompetansesenter for boligpolitikken, med aktiv bruk av informasjon, veiledning og kunnskapsutvikling.

Husbanken har hovedkontor i Drammen og regionkontorer i Oslo, Arendal, Bergen, Trondheim, Bodø og Hammerfest. Husbankens har også en klagenemnd.

Se www.husbanken.no for mer informasjon.

Direktoratet for byggkvalitet

Direktoratet for byggkvalitet (tidligere Statens bygningstekniske etat) er sentral myndighet for det bygningstekniske regelverket, tilsynsmyndighet for reglene om dokumentasjon av byggevarers egenskaper og driver ordningen for sentral godkjenning av foretak etter plan- og bygningsloven. Målet er at alle byggverk skal være gavnlige for den enkelte og for samfunnet. Derfor legges det vekt på helse, miljø, sikkerhet og brukbarhet gjennom krav til byggverk som oppføres eller endres. For å nå målene samarbeider Direktoratet for byggkvalitet med andre myndigheter, bransje, brukere og organisasjoner. Tilsvarende arbeider direktoratet med nordiske myndigheter og EØS-organer.

Virkemidlene er utvikling av nye forskriftsregler som foreslås for departementet, utvikling av veiledninger, informasjon, undervisning og kunnskapsspredning, i egen regi eller sammen med andre. Godkjenning av foretak og oppfølging av disse er viktige virkeområder. Det er en sentral oppgave å se til at reglene fungerer og brukes og direktoratet bistår lokale myndigheter i kompliserte saker. Direktoratet er rådgiver for Kommunal- og moderniseringsdepartementet og har få oppgaver direkte i byggesak; der er kommunen myndighet og fylkesmannen er klageinstans.

Direktoratet for byggkvalitet har kontorer i Oslo og på Gjøvik.

Se www.dibk.no for mer informasjon.

Husleietvistutvalget

Husleietvistutvalget er et domstolslignende tvisteløsningsorgan som behandler alle typer tvister om leie av bolig i Oslo, Akershus, Hordaland, Sør- og Nord-Trøndelag etter husleielovene av 1939 og 1999. Utvalget skal være et lavterskeltilbud for tvisteløsning med kort saksbehandlingstid og lave omkostninger. Tvisteløserne i utvalget har spesialkompetanse innen husleierett og konfliktmekling.

Husleietvistutvalget kan både mekle mellom partene og treffe avgjørelser. Både utleiere og leiere kan bringe sine saker inn for utvalget. Den som bringer saken inn for utvalget må betale et saksbehandlingsgebyr tilsvarende ett rettsgebyr, som for tiden er på 860 kroner. Partene får først et tilbud om mekling. Blir partene enige om et forlik, kan saken avsluttes og partene får hjelp til å lage en avtale. Dersom mekling ikke fører til forlik, vil saken bli avgjort av en saksleder, som er jurist, sammen med to utvalgsmedlemmer som representerer utleier- og leiersiden. Forlik og avgjørelser får virkning som en rettskraftig dom dersom de ikke blir brakt inn for tingretten innen en frist på én måned.

Husleietvistutvalget er førsteinstans i tvister om leie av bolig i Oslo, Akershus, Hordaland og Sør- og Nord-Trøndelag. I andre fylker er det forliksådet som er førsteinstans.

Husleietvistutvalget gir også generell veiledning på sitt saksområde til publikum. Husleietvistutvalget har kontorer i Oslo, Bergen og Trondheim.

Se www.htu.no for mer informasjon.

Avdelingen har følgende seksjoner:

  • Stab

    Stab ivaretar fellesfunksjoner for Bolig- og bygningsavdelingen og har et særskilt ansvar for å legge til rette for ekspedisjonssjefens daglige arbeid. Stab har ansvar for forværelsetjenester, kommunikasjon, webpubliseringer, oppfølging av HMS og personalarbeid samt organisasjonsutvikling og felles arrangementer for avdelingen.

  • Boligseksjonen (BO)

    Boligseksjonen har hovedansvar for å følge opp det overordnede boligpolitiske målet om at alle skal bo trygt og godt. Den generelle boligpolitikken, herunder rollefordelingen mellom stat, kommune og andre tilligger denne seksjonen. Seksjonen skal følge samfunnsutviklingen, synliggjøre boligpolitiske utfordringer og foreslå tiltak for å nå de boligpolitiske målene. Seksjonen har et særlig ansvar for boliglovgivningen og for å tilrettelegge for at vanskeligstilte skal få et egnet sted å bo.

  • Økonomi- og etatstyringsseksjonen (ØKE)

    Økonomi- og etatstyringsseksjonen har ansvaret for arbeidet med de årlige statsbudsjettene og justeringen av disse gjennom året for programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg. Videre har seksjonen ansvaret for å koordinere og følge opp styringsdialogen med Husleietvistutvalget (HTU), Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) og Husbanken. I tillegg har seksjonen ansvaret for bostøtten, lov om bostøtte, lov om Husbankens virksomhet samt forskrifter for flere økonomiske virkemidler. Saker knyttet til blant annet Riksrevisjonen, virksomhetsplanlegging og strateginotater følges og koordineres også gjennom seksjonen. Oppfølgingen av forvaltningen av tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser, rentekompensasjonsordningene til skole/svømmeanlegg og kirke hører inn under seksjonens ansvarsområde.

  • Byggkvalitetsseksjonen (BK)

    Byggkvalitetsseksjonen har hovedansvar for utvikling og forvaltning av kvalitetskrav i byggesaksdelen i plan- og bygningsloven, herunder krav til universell utforming, miljø, energi og visuell utforming. Seksjonen følger opp stortingsmeldingen om bygningspolitikk med visjonen gode bygg for et bedre samfunn, og målet om godt utformede, sunne og energieffektive bygg.

  • Byggeprosesseksjonen (BY)

    Byggeprosesseksjonen har hovedansvar for utvikling og forvaltning av byggesaksdelen i plan- og bygningsloven, herunder veiledning og kontakt med Direktoratet for byggkvalitet (DiBK), andre myndigheter, næringen og andre innenfor seksjonens ansvarsområde. Seksjonen følger opp stortingsmeldingen om bygningspolitikk med visjonen gode bygg for et bedre samfunn, og målet om bedre og mer effektive byggeprosesser.