Utvalg som skal undersøke gjennomføringen av politikken overfor taterne/romanifolket

Utvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 3. januar 2011 og overleverte sin utredning til kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 1. juni 2015.

Utvalgets hovedoppgave var å undersøke og beskrive utviklingen av norske myndigheters, institusjoners, organisasjoners og andre virksomheters politikk og tiltak overfor taterne/romanifolket frem til i dag, med særlig fokus på politikkens målsettinger, gjennomføring og virkemidler. 

Utvalget skulle blant annet vurdere funnene i lys av norsk lovgivning og de folkerettslige forpliktelser som Norge var og er bundet av.

Målet med arbeidet var å få en samlet framstilling som viser hvilke konsekvenser denne politikken har hatt både for enkeltindivider og romanifolket i Norge som helhet.

Assimilering og motstand — Norsk politikk overfor taterne/romanifolket fra 1850 til i dag (NOU 2015: 7)

Utvalget har hatt denne sammensetningen:

  • Knut Vollebæk (leder)
  • Asbjørn Eide
  • Marius Emberland
  • Anna Gustavsen
  • Per Haave
  • Agnes Inderhaug
  • Karen Sofie Pettersen
  • Laila Susanne Vars
  • Johanne Bergkvist

Det ble i tillegg oppnevnt en ressursgruppe på sju medlemmer. Seks av medlemmene var representanter fra romani/taterorganisasjonene og ett medlem var fra Helsingforskomiteen. 

For å sikre uavhengighet var sekretariatet for utvalget lagt til Senter for menneskerettigheter.

Mandat for utvalg som skal undersøke gjennomføringen av politikken overfor taterne/romanifolket (PDF)

Utvalgets nettside


Bakgrunn

  • Norsk romani-/taterpolitikk hadde fra slutten av 1800-tallet og til midten av 1980-tallet som mål å avvikle ”omstreifervesenet”.
  • Assimileringspolitikken innebar overgrep mot gruppen, med blant annet tvangssterilisering, bortplassering av barn, plassering på Svanviken arbeidskoloni og forbud mot å ha hest.
  • I 1998 ga norske myndigheter en offisiell unnskylding til romanifolket/taterne for de overgrep som de har vært utsatt for.
  • Samme år fikk romanifolket status som nasjonal minoritet. Det skjedde i forbindelse med at Norge ratifiserte Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter.
  • De siste ti årene myndighetene satt i verk ulike tiltak for å sikre romanifolkets kultur, blant annet organisasjonstilskudd, tilpasning av rettferdsvederlagsordningen og Romanifolkets fond.