Fakta om videreutvikling av Statens kunstnerstipend

Det arbeides med strukturene i Statens kunstnerstipend slik at ordningen skal reflektere dagens kunstliv bedre.

Kunstnere som skal søke stipend gjør dette på ordinært vis hos Statens kunstnerstipend.

Statens kunstnerstipend i dag og framover

Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere (utvalget) har i dag ansvar for at tildelinger av statens kunstnerstipend gjøres i tråd med regelverket og innenfor de økonomiske rammene som Stortinget har gitt. Utvalget består av fem medlemmer som oppnevnes av departementet, hvorav to innstilles av Kunstnernettverket.

Under utvalget er det 24 komiteer som innstiller saker til utvalget for beslutning. 23 av disse er oppnevnt av kunstnerorganisasjonene. De ulike kunstnergruppene har kvoter på hvor mange stipender de kan dele ut. Basert på innstilling fra komiteene, fremmer utvalget forslag for Kulturdepartementet om antall stipender som skal tildeles hver av de 24 gruppene (den såkalte kvotefordelingen). Etter høring hos kunstnerorganisasjonene, fastsetter Kulturdepartementet endelig fordeling.

I 2017 hadde utvalget ansvaret for stipendordninger med en avsetning på 305 millioner kroner. Av 7 259 søknader ble det tildelt 893 nye stipender. Totale tildelinger i 2017 var 1 814 kunstnerstipend. 

Utvikling av forvaltningen av statens kunstnerstipend

I Utredning av statens kunstnerstipend (2016) tok utvalget til orde for at det er behov for utvikling av forvaltningen av stipendordningene på flere områder. Det er behov for å gjøre enkelte justeringer slik at systemet kan gjenspeile samtidens kunstliv og kunstnerpraksis på en bedre måte. I tråd med regjeringens mål om en enklere forvaltning samt ønsket om å styrke utøvelsen av prinsippet om armlengdes avstand, har departementet besluttet å imøtekomme de fleste av utvalgets forslag.

Dette gjelder blant annet forslaget om å flytte beslutningsmyndigheten i spørsmålet om kvotefordeling fra Kulturdepartementet til utvalget, slik at utvalget selv heretter foretar kvotefordelingen etter høringsrunde blant kunstnerorganisasjonene. Dette gjøres for å sikre at det er vurderinger av kunstfeltenes behov og utviklingstrekk som ligger til grunn for fordelingen, ikke politiske interesser.

Kulturdepartementet støtter også forslaget om at stipendkomitemedlemmer skal oppnevnes av utvalget etter innstilling fra kunstnerorganisasjonene, og at utvalget gis mulighet til å oppnevne tilleggsmedlemmer. Endringen gjøres for å sikre at kandidater oppnevnes på grunnlag av faglig kompetanse, uavhengig av organisasjonstilhørighet. Dagens system er bygd opp med utgangspunkt i organisasjonsmangfoldet på et gitt historisk tidspunkt. I noen organisasjoner er medlemskap en forutsetning for valgbarhet til komiteene. Basert på anslag om graden av organisasjonstilhørighet konkluderer utvalget med at 25 prosent av kunstnerbefolkningen i dag i liten grad er valgbare til komiteer som innstiller til stipend. Dagens system medfører at uorganiserte kunstnere i praksis i svært liten grad deltar i nominasjons- og oppnevningsprosessene. De har da også liten innflytelse på utformingen av regelverk, vedtekter eller interne retningslinjer for komiteenes arbeid.

Kunstnerorganisasjonene har lang erfaring med stipendbehandling og bidrar til å sikre nødvendig fagkompetanse og fagsammensetning i komiteene. Når utvalgets anbefalinger nå følges opp, vil organisasjonene fortsatt ha en sentral rolle i stipendbehandlingen, gjennom innstilling av medlemmer og arbeid for stipendkomiteene.

Departementet vil nå blant annet be utvalget om å skissere hvordan nye oppnevningsprosedyrer skal være. Kunstnerorganisasjonene og andre relevante aktører skal så langt det er hensiktsmessig involveres i arbeidet.

Flere kunstnerorganisasjoner har valgt å behandle egne stipendordninger innenfor stipendkomitestrukturen til statens kunstnerstipend. Forfatterforeningens Litterære Råd er for eksempel identisk med stipendkomiteen for skjønnlitterære forfattere. Det vil bli opp til hver enkelt kunstnerorganisasjon å finne egnede modeller for behandling av sine egne ordninger i framtiden.