5. Avgrensning

5.1 Innrapportert materiale

Denne rapporten vil i utgangspunktet kun baseres på det materiale som er blitt innrapportert av departementene.

Det aller fleste departementer avga sine rapporter i tide, dvs. før den 30. september 1999. Den totale mengden rapporter omfatter ca. 1 500 sider. Det er kun Kulturdepartementet som ikke har avgitt rapport. Noen departementer kompletterte sitt materiell i perioden oktober - desember 1999. Prosjektledelsen har også ved noen tilfeller bedt om komplettering når det har vært usikkerhet om alle hindringer er blitt innrapportert, eller bedt om kommentarer til en innrapportert hindring. På bakgrunn av materialets størrelse har det ikke vært mulig for prosjektledelsen å gjøre noen dekkende analyse av om det finnes områder eller hindringer som ikke er blitt innrapportert. Det finnes således en risiko for at en hindring ikke er behandlet.

5.2 Utvalg /prosjekter

Noen departement har utelatt å innrapportere hindringer innenfor områder der det allerede er nedsatt utvalg som har som oppgave å revidere eksisterende bestemmelser. Ansvarlig departement eller etat har således allerede identifisert at det finnes problemer innenfor det området og at dette må utredes særskilt.

Vi antar at begrunnelsen for at disse områdene ikke er blitt innrapportert, er at utvalgene også skal vurdere om det aktuelle regelverket kan åpne for elektronisk kommunikasjon. Da er det ikke grunn til at denne rapporten også skal utrede disse områdene. Begrunnelsene for dette er flere. Bl.a. må man så langt det er mulig unngå dobbeltbehandling. Videre vil et utvalg med eksperter være bedre rustet til å se de hensynene som man ønsker å ivareta innenfor det aktuelle området enn prosjektsekretariatet. Dette vil imidlertid ikke bety at rapporten ikke vil gi generelle løsningsforslag som også kan omfatte de spørsmål som disse utvalgene skal utrede. Dessuten vil utvalgene kunne bruke denne rapporten som en modell i forhold til hvilke hensyn som kan være aktuelle å ivareta, og hvilken løsning som skal velges dersom man ønsker å åpne for elektronisk kommunikasjon.

Dette gjelder bl.a. følgende utvalg.

  • Rapporten fra Justisdepartementet omfatter ikke tvistemålsloven, straffeloven eller prosessreglene. Begrunnelsen for dette er at det allerede er nedsatt et utvalg som skal foreta en vurdering av tvistemålsloven.5 Videre har man identifisert behov for en "viss endring av prosessreglene i tid før ikrafttredelse av ny tvistemålsslov".

    I sin rapport skriver Justisdepartementet følgende om tinglysning.
    "Når det gjelder tinglysning er det grunn til å fremheve at en overgang til elektronisk kommunikasjon vil ha vesentlig betydning for registeret. Det er flere måter å åpne for en EDI-løsning på. Dette er formodentlig det mest kompliserte spørsmålet innenfor feltet, da det må avklares forhold knyttet til ikke bare kommunikasjon, men også registerets troverdighet, statens erstatningsansvar m.v. Dette vil vi kunne utrede de kommende år."
  • Det er nedsatt et utvalg som skal se på offentlighetsloven med forskrifter og behovet for endringer. I mandatet er det presisert at utvalget skal være oppmerksom på endringsbehov som følge av den teknologiske utviklingen.


Utvalget skal særlig vurdere:

  1. offentlighetslovens virkeområde
  2. interne dokumenter
  3. dokumentoffentlighet i kommunene
  4. kommunikasjon med fremmende stater og internasjonale organisasjoner
  5. innføring av hjemmel som gir mulighet til å unnta dokumenter fra offentlighet dersom sterke offentlige eller private hensyn tilsier dette
  6. offentlighetsloven og forholdet til informasjonsteknologi
  7. tidspunktet for offentlighet
  8. forholdet til forskning mv.

    Utvalget skal avgi en utredning om punktene a-d og h innen 1. juli 2001. Utvalget skal ha avsluttet sitt arbeid innen 1. juli 2002.

5.3 Gamle lover og forskrifter

Kartleggingen omfatter i utgangspunktet ikke de lover og forskrifter som oppheves i løpet av 2000. Dersom disse skal erstattes av ny regulering som ikke har trådt i kraft er disse en del av rapporten, så fremt de er blitt innrapportert av ansvarlig departement.

5.4 Internasjonale avtaler og traktater

Det er under kartleggingen blitt stilt spørsmål om kartleggingsprosjektet også omfatter EØS-regelverket eller andre internasjonale avtaler og traktater.

Internasjonale avtaler er regelverk som ikke "forvaltes" av Norge. Ev. endringer eller tillegg i slikt regelverket kan normalt ikke gjøres av Norge alene. Dersom denne typen av regelverk legger til hinder for elektronisk kommunikasjon, vil det ikke være mulig å kun fra norsk side endre disse bestemmelsene. Imidlertid bør Norge så langt det er mulig tolke bestemmelsene på en slik måte at de ikke legger til hinder for elektronisk kommunikasjon. Norge bør også virke for at internasjonale traktater åpner for elektronisk kommunikasjon og , så langt det er mulig, likestiller elektronisk kommunikasjon med papirbasert kommunikasjon i samme grad som innenfor det nasjonale regelverket.

5.5 Organisasjon, utstyr og opplæring

Rapporten vil ikke vurdere behovet for omorganisering i forvaltningen eller andre i organisasjoner på grunn av at man åpner for elektronisk kommunikasjon. På en annen side kan omorganisering og prosedyreendringer være en betingelse for fortsatt å kunne oppfylle hensynene bak kravene til elektronisk kommunikasjon. Dersom man for eksempel benytter seg av digitale signaturer ved kan dette medføre behov for å endre gjeldende rutiner om hvem som skal motta dokumenter og verifisere den digitale signaturen. Endring av slike rutiner vil ikke bli drøftet i denne rapporten.

I rapporten beskrives hvordan elektronisk signatur og digital signatur virker og hvilke hensyn som de kan ivareta. Rapporten vil imidlertid ikke drøfte hvilke krav som skal stilles på slike signaturer; standarder, sertifikatpolicy mv. Det finnes også flere andre mulige tekniske løsninger som kan være aktuelle. Disse alternativene presenteres kun i begrenset utstrekning. Hvordan kommunikasjonen ut fra et teknisk perspektiv må løses vil være noe som må bli en del av prosjektets neste trinn, når hindringene skal fjernes. Vi ser imidlertid fordeler ved at man så langt det er mulig finner felles løsninger. I denne forbindelse kan også nevnes det utvalg som Arbeids- og administrasjonsdepartementet leder, som bl.a. har i oppgave å se på hvilke elektroniske signaturer som skal brukes ved kommunikasjon med og i offentlig forvaltning.

I denne rapporten vil vi heller ikke annet enn identifisere et behov for opplæring på alle nivåer for at det skal være mulig å benytte seg av elektronisk kommunikasjon fullt ut. Ved å høyne den generelle kunnskapen innenfor dette område vil man på en bedre måte kunne sikre seg de fordelene som bruken av elektronisk kommunikasjon kan gi. En start i en slik læreprosess vil være å lese denne rapporten.


5 Tvistemålsutvalget ledes av høyesterettsdommer Tore Schei og skal avgi sin innstilling innen 1. juli 2002. Utvalgets mandat nevnes bl.a. i http://www.dep.no/jd/norsk/publ/stprp/006005-990228/index-hov004-b-n-a.html.