6. Tilnærming og metode

I sine rapporter til prosjektet har departementene hatt forskjellige holdninger til elektronisk kommunikasjon. Visse departementer har hatt en relativt restriktiv innstilling til elektronisk kommunikasjon og har hevdet at det i prinsippet alltid eksplisitt må angis i bestemmelsen at den også åpner for elektronisk kommunikasjon. Andre departementer har hatt et mer liberalt forhold til elektronisk kommunikasjon, og har konkludert med at bestemmelsene så langt det lar seg gjøres bør tolkes til å også omfatte elektronisk kommunikasjon. Dette betyr at rapportene fra departementene har vært forskjellige, også når de har vurdert samme type av hindring.

De hindringer som er blitt innrapporterte av departementene må systematiseres slik at rapporten blir overskuelig og at den kan benyttes som referansemateriale når man skal foreta nødvendige regelverksendringer for å åpne for elektronisk kommunikasjon. Det har imidlertid vært vanskelig å finne en god systematikk som passer for alle de funn som blitt innrapportert. Etter å ha prøvet flere forskjellige måter å presentere materialet på, er vi kommet til den konklusjonen at det er mest hensiktsmessig å systematisere funnene i henhold til forskjellige begreper som benyttes i regelverket.

Det har imidlertid ikke vært mulig å ta med alle relevante begreper i denne rapporten. Rapporten ville sannsynligvis da bli alt for omfangsrik. Vi har derfor tatt med de mest sentrale – og hyppigst forekommende – begrepene. Vi mener og håper at det som drøftes her også vil kunne brukes i forhold til andre typer av hindringer som ikke nevnes i rapporten. I vår analyse av rapportene fra departementene har vi funnet det fruktbart å behandle sentrale nøkkelord som for eksempel dokument, original, underskrift mv., som benyttes i lov- og forskriftsverket.

For å illustrere disse begrepene, har vi forsøkt å finne relevante eksempler som best mulig viser "spennet" i hensynene bak bruken av begrepet. Det er dog ikke sikkert at vi alltid har lykkes i det.

I vårt arbeid har vi benyttet oss av en funksjonell ekvivalens metoden ("functional-equivalent approach", jf. UNCITRAL Model Law on Electronic Commerce, vedlegg 6) for å avgjøre om det virkelig foreligger et hinder for elektronisk kommunikasjon eller ikke. Vi har analysert de egenskapene/funksjonene som vedkommende begrep kan sies å omfatte. Hvilke hensyn man ønsker å ivareta. Ikke alle bestemmelsene, som anvender samme begrep, benytter nødvendigvis alle begrepets funksjoner/egenskaper. Dette avdekkes i den konkrete analysen av angjeldende bestemmelse. Når begrepets funksjoner/egenskaper er analysert, ser vi om det er mulig å representere disse egenskapene i elektronisk form.

Det er på det rene at det ikke eksisterer en konsistent bruk av de forskjellige begrepene i norsk lovgivning. Samme begrep kan ha forskjellig betydning i forskjellige sammenhenger. Dessuten kan samme ord ha forskjellig betydning ettersom det er benyttet i en bestemmelse fra 1900-tallets begynnelse eller i dag. Vi har gått ut fra hvordan bestemmelsen og begrepet kan tolkes i dag.