8. Begreper som brukes i regelverket

Departementenes innrapportering nedenfor presenters normalt - i hovedsak uendret - i tabellformat, dvs. det innrapporteringsskjema som ble anbefalt av prosjektledelsen (jf. vedlegg 3). Datohenvisning til lover og forskrifter er gjengitt i Lovdatas standardformat, på samme måte som de ble innrapportert av departementene.

8.1 Skriftlig


Innledning

Ved å søke på ordet "skriftlig" i Lovdatas database over Norges lover får man 834 treff og i databasen over Norges forskrifter 1864 treff. "Skriftlig" er således et hyppig benyttet begrep og vil derfor gis særlig oppmerksomhet.

Eksempler på krav om skriftlighet

I panteloven (LOV 1980-02-08 2) § 3-17 stilles krav om at avtale om salgspant skal være skriftlig.

"Ved forbrukerkjøp må avtale om salgspant for å få rettsvern inngås skriftlig og senest samtidig med at salgstingen blir overgitt til kjøperen."

I personopplysningsloven (LOV 2000-04-14 31) § 24 reguleres bl.a hvordan informasjon om registrering skal gis til den registrerte.

"Informasjonen kan kreves skriftlig hos den behandlingsansvarlige eller hos dennes databehandler som nevnt i § 15. Før det gis innsyn i opplysninger om en registrert, kan den behandlingsansvarlige kreve at den registrerte leverer en skriftlig og undertegnet begjæring."

Forsikringsavtaleloven (LOV 1989-06-16 69) § 2-2 stiller krav om skriftlighet i forhold til forsikringsbevis:

"Så snart avtalen er inngått og det er bestemt hvilke vilkår som skal gjelde for forsikringen, skal selskapet gi forsikringstakeren et skriftlig forsikringsbevis som fastslår at avtale er inngått, og som henviser til vilkårene. Sammen med beviset skal selskapet gi forsikringstakeren disse vilkårene…"

Lov om odelsretten og åsetesretten (LOV 1974-06-28 58) § 20:

"Vil ein eigar avhende odelsjord til eit yngre barn, og dei er samde om vilkåra, kan han setje ein frist for dei eldre og i tilfelle deira barn -ikkje stuttare enn 6 månader - til å seie frå om dei vil gå inn i kjøpetilbodet. Tilbod og svar skal være skriftleg

Begrunnelsen for kravet om skriftlighet

Det er viktig å skille mellom konseptet "skriftlig" og "underskrift". Det må stilles krav om skriftlighet for at det skal være mulig å stille krav om underskrift. Men det er ikke et absolutt krav at et dokument må undertegnes når det stilles krav om skriftlighet, selv om dette er det mest vanlige.

Et spørsmål som stadig kommer igjen er om krav om skriftlighet kan oppfylles ved elektronisk kommunikasjon. Det er ikke mulig å gi et generelt svar på det. I tråd med vår tilnærming til stoffet må man se hen til begrunnelsen for det aktuelle kravet om skriftlighet og se hvilke hensyn som man ønsker å ivareta. På bakgrunn av dette vil vi til å begynne med presentere forskjellige funksjoner som krav til skriftlighet kan ha.

  1. Klarhet; Krav om skriftlighet kan sikre klarhet og være en hjelp for å unngå misforståelse. F.eks. kan en part etter en muntlig forhandling sende et brev om hva han mener partene har kommet frem til. På denne måten kan han sikre at motparten er enig i hans beskrivelse.
  2. Tilgjengelighet; Papir er et direkte medium som brukes uten spesielle tekniske hjelpemidler. Det er vel egnet til å formidle informasjon.
  3. Stabilitet; Papir er et stabilt medium med gode lagringsegenskaper over tid. Skriftlig materiale kan oppbevares i lang tid. Det ISO-standardiserte papir som normalt brukes i dagens skrivere og kopieringsmaskiner har en beregnet holdbarhet på ca. 50 år. Ved at informasjonsinnholdet er fysisk/mekanisk knyttet sammen med lagringsmediet, papiret, sikrer man seg mot at ikke informasjonsinnholdet endres (Dataintegritet).
  4. Unikt - original; Tradisjonelle papirdokumenter har den egenskap at det eksisterer (vanligvis) kun ett unikt dokument, én original, som kun kan være på ett sted av gangen. Kopi av dokumentet vil tradisjonelt være omfattet av et generasjonstap, slik at det vil være mulig å skille original og kopi.
  5. Symbolsk funksjon; Gjennom lang tradisjon og særlige rettsregler som knytter virkninger til at et spesielt dokument er benyttet , har papirdokumentet fått en egenverdi ved at det fremstår som noe spesielt tillitvekkende. Et eksempel er sjekkblanketten. Et annet er departementenes fortrykte brevpapir og konvolutt, som angir representasjonsforholdet. Vanligvis blir mottakere av et dokument med slike "pontifikalier" ekstra aktpågivende. Dokumentet oppfattes som "viktig", med en oppfordring å sette seg inn i det.

    Denne funksjonen ivaretas selv om dokumentet som ligger i den brune konvolutten er et kopiert brev eller en datautskrift, som sendes til mange samtidig, og ikke er undertegnet men bare avsluttes med "Skattekontoret i Asker". Vi tar for gitt at dokumentet er ekte og vi forholder oss til dets innhold som riktig.
  6. Bevissikring; Skriftlig nedtegnelse er regelmessig brukt for å godtgjøre et forhold. Papirdokument er gitt særskilte bevisregler i tvistemålsloven § 261 flg.
  7. Varslingsfunksjon; Ved å stille krav om skriftlighet vil partene gjøres oppmerksom på konsekvensene av handlingen og de vil få tid til å tenke seg om.
  8. Tidsmomentet; Ved bruk av papirkommunikasjon vil en gis tid til å vurdere dokumentets innhold. Et slikt synspunkt er fremført i forbindelse med utarbeidelse av den nye finansavtaleloven.19
  9. Tidsstempling; For å for eksempel synliggjøre og i ettertid bekrefte når en klage innkom kan den dato stemples av mottaker. Et vilkår for at dette skal være mulig vil nettopp være at klagen er opprettet i skriftlig form. På dokumentet kan det også angis når det ble opprettet, arkivert mv.
  10. Innsyn; Skriftlighet er en forutsetning for innsyn, for eksempel i det offentliges saksdokumenter.
  11. Samspill med annet regelverk; Krav om opplysningers form og innhold som stilles i annet regelverk, for å f.eks. forenkle kontroll og revisjon. Et eksempel kan være salgspanteregelens krav om skriftlighet for å få rettsvern. Dette er den direkte begrunnelsen for kravet. Imidlertid har kravet til skriftlighet et annet hensyn å ta i forhold til annet regelverk. Brønnøysundregistrene skal registrere heftelser, og skriftlighet er den beste muligheten å få overført opplysningene på.
  12. Sporbarhet; Et prinsipp i offentlig forvaltning som sikrer at behandlingen av en sak kan rekonstrueres i ettertid.20

Kan disse hensynene ivaretas ved elektronisk kommunikasjon?

Ad 1 Klarhet; Skriftlighetens funksjon ved å bringe klarhet og orden i en kommunikasjon kan ivaretas like bra ved elektronisk kommunikasjon som papirbasert kommunikasjon. Partene må bl.a. sikre at de bruker dataformater mv. som de begge kan håndtere.

Ad 2 Tilgjengelighet; I motsetning til et papirdokument, kreves det tekniske hjelpemidler for å kunne lese elektroniske dokumenter. For å kunne lese et papirbasert dokument må man være der det fysiske dokumentet finnes. Dette er ikke er krav ved lesing av elektroniske dokumenter.

Elektroniske dokumenter produseres i systemer og formater som hele tiden utvikles/endres. Dokumenter som skal leses av andre enn de som har produsert dokumentet må vanligvis ha tilgang til det formatet dokumentet er produsert i. Dette settes særlig på spissen når dokumenter skal lagres over tid. Organet eller institusjonen som skal oppbevare dokumentet må sørge for vedlikehold av dokumentsamlingen, slik at de er tilgjengelige. Dette vil medføre konvertering av dokumenter fra formater som ikke lenger er i bruk, slik at de fortsatt kan leses. Regnskapsloven (LOV 1998-07-17 56) § 2-7 oppstiller et krav om at regnskapsdata skal gjengis i standard dataformat. Forskriften til regnskapsloven (FOR 1999-05-06 544) § 6-1 stiller krav om at oppbevaringen skal være på et medium som opprettholder lesekvaliteten i hele oppbevaringsperioden (10 år).

Krav om skriftlighet er også blitt drøftet i UNCITRAL- s modellov. Modelloven sier at dersom det oppstilles krav om at opplysninger skal presenteres i skriftlig form, vil dette kravet være oppfylt dersom det elektroniske dokumentets innhold er tilgjengelig i ettertid, se nedenfor

Ad 3Stabilitet; Data representert i elektronisk form kan oppbevares på både såkalte slettbare og ikke slettbare media. De slettbare er magnetiske lagringsmedia. Et eksempel på slettbare media er PC’ens platelager, tapestreamers mv. Ikke slettbare medium er ofte optiske, for eksempel WORM (Write Once Read Many), CD-rom (Compact Disk, Read Only Memory). Disse er begge optiske disker, men på WORM kan en skrive litt av gangen, mens en på CD-rom skriver inn hele filen. Magnetiske lagringsmedia vil bli ødelagt ved magnetisk påvirkning. Mekanisk påvirkning kan også ødelegge lagringsmediet. Optiske disker regnes for å gi best lagringstabilitet. Disse medienes stabilitet er også begrenset. Man regner rundt 10 år oppbevaringstid på CD-rom, noe lenger på WORM-disk21. Den tekniske utviklingen går fort og vi må forvente at det snart foreligger akseptabel lagringsstabilitet for elektroniske dokumenter.

"Ut fra en formålsbetraktning må en anta at skriftlighetskravet også forutsetter at disposisjonen fremkommer på et medium som muliggjør forflytning av dokumentasjonen, samtidig som den har varighet over tid. For å ta et ikke særlig praktisk eksempel, vil skrift i sand ikke kunne oppfylle de hensyn kravet til skriftlighet er satt til å ivareta.

Tekst som er lagret ved hjelp av EDB må etter en semantisk forståelse karakteriseres som skriftlig. Selv om et elektronisk dokument dypest sett er en rekke av elektriske impulser, er det liten tvil om at et elektronisk tekstdokument slik det fremstår på en skjerm, dekkes av skriftlighetsbegrepet."22

Ad 4Unikt – original; I en elektronisk representasjon av dokumenter er det mer problematisk å tale om original. Hvis original skal defineres som til det medium informasjonen ble fiksert første gang, er det ikke mulig å tale om originale elektroniske dokumenter, fordi mottaker alltid vil få en kopi av dokumentet. En naturlig samling opplysninger som er lagret i en datamaskin vil imidlertid kunne opptre flere steder på en gang, ved at de samtidig gjøres tilgjengelig fra flere arbeidsstasjoner.23 Derfor er det mer problematisk å tale om et unikt elektronisk dokument. Den som skapte dokumentet vil riktignok beholde sin opprinnelige genererte "fil", men den egenskapen at den kun kan være på ett sted til enhver tid vil ikke lenger være en realitet. Jf. kapittel 8.4 om original.

Innholdsintegritet (at dokumentets informasjonsinnhold gjengis korrekt) kan imidlertid sikres i et elektronisk miljø. Dette kan sikres med både organisatoriske og tekniske metoder.

UNCITRALs24 modellov25 omhandler begrepet original. Der loven krever at opplysningene skal presenteres eller beholdes i original form oppfylles dette ved å sikre dokumentets innholdsintegritet (at informasjonen ikke er endret bevisst eller tilfeldig ved forsendelse eller lagring) og at denne informasjonen er tilgjengelig dvs. at dataene er lesbare for mottakeren. Modelloven krever altså ikke at det elektroniske dokumentet skal være det unike dokumentet, altså det som først ble laget. Det elektroniske dokumentet kan for eksempel være konvertert til et annet format en eller flere ganger og allikevel bli ansett som original i modellovens forstand. Om denne modellen er tilstrekkelig avhenger av om man finner bestemmelser i regelverket som krever unikhet. Videre kan det bemerkes at modelloven ikke omhandler papirdokumentets funksjon om at det kun kan være på et sted ad gangen. Derved kan det være bærer av en rettighet, for eksempel omsetningsgjeldsbrev. Denne funksjonen må kunne ivaretas ved elektronisk kommunikasjon.

Ad 5Symbolsk funksjon; Denne funksjonen kan kalles for et subjektivt moment bak krav om skriftlighet. Symbolfunksjonen er særlig relevant for mottaker av et skriftlig dokument. Ved at dokument er utformet på en særskilt måte vil mottakeren kunne se hvor "viktig" dokumentet er og i hvilken grad han bør sette seg inn i dets innhold. Denne subjektive funksjonen stammer fra lang tids bruk av papirdokumenter, en tradisjon.

Kan et elektronisk dokument gi samme signaler? Dette vil være avhengig av flere momenter. Til å begynne med må mottakeren innarbeide en rutine med å se etter post i sin elektroniske postkasse, på samme måte som han hver dag ser i sin postkasse. Videre må det elektroniske dokumentet utformes/merkes på en slik måte at mottakeren føler seg oppfordret til å lese det. Det dreier seg om en endring i vårt forhold til nye kommunikasjonsformer. Her kan det være behov for at man, for eksempel fra offentlige myndigheters side, utformer en mal som nettopp viser for mottakeren hvilken type av dokument det dreier seg om.26

Ad 6Bevissikring; "En har for visse typer saker ønsket å sikre at det for ettertiden finnes dokumentasjon på hva som er besluttet, uttalt eller søkt om."27 Slik sett er skriftlighetskravet som regel sett ut fra et bevishensyn. Man skal få kjennskap til disposisjonen fra andre kilder enn de personene som var til stede da disposisjonen ble foretatt.

Et aspekt av bevissikringen er bevisvekt. Vil elektroniske dokumenter ha den samme bevisvekten som papirdokumenter har? Hovedregelen i norsk rett er den såkalte frie bevisvurderingen. Dette gjelder både i straffe- og sivile saker. Dommeren skal, etter en samvittighetsfull prøvelse av de foreliggende bevis, avgjøre hvilket saksforhold som skal legges til grunn, jf. tvistemålsloven28 § 183.

For elektroniske dokumenter vil bevisvekten være avhengig av de tekniske og/eller organisatoriske forhold rundt forsendelse og lagring av disse. I Justisdepartementets brev den 5. mai 1999 omhandles nettopp elektroniske dokumenters beviskraft. Departementet viser i sitt brev til det generelle prinsippet om formfrihet og prinsippet om fri bevisføring og bevisprøving. Brevet avsluttes med: "Vi antar at utskriften av elektroniske dokumenter i kombinasjon med sakkyndige erklæringer om at det er anvendt tekniske metoder med høy bevisverdi, vil ha stor overbevisningskraft."

Det kan også bemerkes at elektroniske dokumenter i forhold til eksisterende lovgivning er gitt bevisverdi, jf. for eksempel i regnskapsloven29. Regnskapsdokumentasjon kan lagres elektronisk (og må kunne gjengis), jf. oppbevaringsreglene i lovens kap. 2. Elektroniske tolldeklarasjoner kan etter forskriften til tolloven oppbevares elektronisk og skal følge de samme regler som i regnskapsloven.

Kommunikasjon mellom parter der all kommunikasjon sendes via en tiltrodd tredjepart, som lagrer dokumentene i fullkopi slik de blir sendt og mottatt, vil også gi stor sikkerhet omkring hva som er sendt og når det er sendt. Dette er løsningen Tollvesenet baserer sin meldingsforsendelse på. I tillegg, lagrer partene (borger og myndighet) selv meldingene de har sendt og mottatt. Det er rimelig å anta at den part som i en tvistesituasjon påstår en dokumentforsendelse som samsvarer med loggen hos den tiltrodde tredjeparten har store sjanser til å vinne frem.

Ad 7Varslingsfunksjon; Ved å stille krav om skriftlighet vil partene gjøres oppmerksom på konsekvensene av handlingen. På denne måten ønsker man å beskytte partene mot at handling skjer overilt og sikrer at de tenker seg om. Denne funksjonen er mest relevant overfor den som skal opprette dokumentet. På samme måte som ved skriftlighetens symbolfunksjon, er varslingsfunksjonen noe som har vekst frem under lang tid. Denne funksjonen blir enn mer relevant dersom det også stilles krav om at dokumentet skal undertegnes, jf. kapittel 8.2.

Ad 8Tidsmomentet; Dette momentet er en del av varslingsfunksjonen. Å opprette et håndskrevet dokument eller skrive det på en vanlig skrivemaskin tar lang tid og krever forberedelser for å ikke måtte skrive om brevet. Dessuten kreves det mer arbeid å sende et papirdokument - man må finne frem konvolutt, frimerke, rett adresse mv. - enn å sende samme brev elektronisk, der det i prinsippet er tilstrekkelig med å trykke på tasten "send".

Ad 9Tidsstempling: Ved papirbasert kommunikasjon påføres dokumentet et stempel for å vise når det er mottatt, arkivert mv. Ved mottagelse av rekommandert brev vil mottager kvittere dokumentet når det utleveres fra postkontor, jf. kapittel 8.11 om rekommandert brev. Ved elektronisk kommunikasjon kan en sikre notoritet om når et elektroniske dokument kom frem ved bruk av logger (tidsstempling). Loggfunksjonen kan ligge hos en eller flere av partene i kommunikasjonen og/eller hos tredjemann.

Ad 10 Innsyn; Her dreier det seg om at dokumentet kan presenteres og leses i ettertid. Så fremt meldingen er lagret på et medium som fortsatt er i bruk (jf. kapittel 8.5 om langtidslagring) vil denne funksjonen kunne ivaretas ved elektronisk kommunikasjon.

Ad 11 Samspill med annet regelverk; Hvorvidt man kan/bør åpne for elektronisk kommunikasjon i en bestemmelse måtte vurderes ut fra den aktuelle bestemmelsen sammen med andre relevante bestemmelser. Man må se hen til hvilke hensyn andre bestemmelser ønsker å ivareta.

Ad 12 Sporbarhet; Sporbarhet er et prinsipp i offentlig forvaltning som sikrer at behandlingen av en sak kan rekonstrueres i ettertid.30 Sporbarhet tales det også om i regnskapslovgivningen og betyr at det skal være mulig å etterspore hva som har skjedd (audit trail).

Den viktigste kilden til å få innsyn i en forvaltningssak er journalen. Journalen sikrer at det er mulig å rekonstruere saksforløpet (sikre sporbarhet) hvis dokumentene skulle komme bort.31 Ved innføring av elektroniske dokumenter vil de forskjellige søkemulighetene, den tilgjengeligheten og de alternative måter å sortere/gruppere dokumentene på som teknologien gir, kunne ta over en del av disse funksjonene.

Per i dag har vi stor tillit til den papirbaserte kommunikasjonen. Når nye teknikker for kommunikasjon kommer på markedet, kan det stilles spørsmålstegn ved om vi virkelig har grunn til å ha slik tillit til papirdokumenter. Vi vil her presentere funksjoner som papirbasert kommunikasjon ikke kan ivareta i samme grad som elektroniske kommunikasjon, sammen med bruk av for eksempel digital signatur.

  • Sikre datakvalitet ved oppdateringsfrekvens: Det er ikke noen forskjell mellom et papirdokument og et elektronisk dokument, i forhold til kravet om at opplysningene er korrekte og komplette. Valg av medium vil ikke påvirke dette. Imidlertid vil elektronisk lagret materiale lettere kunne oppdateres og derved bedre sikre datakvaliteten. Informasjon på papir vil oftere være ikke komplett eller ikke korrekt på grunn av senere oppdateringsfrekvens. For eksempel, satsene knyttet til tolltariffen er presentert i elektronisk form og endringer fra en dag til neste vil på en enkel måte kunne formidles til aktuelle foretak. Opplysninger i en informasjonsbrosjyre om f.eks. støtte til arbeidsledige vil kunne være feil på grunn av foretatte endringer, uten at leseren vil kunne se det.
  • Dataintegritet: Normalt har et papirdokument et brevhode på første siden og ev. en undertegning på siste siden. En mottaker av et papirdokument som er lengre enn to sider, har egentlig ikke noen mulighet å selv kontrollere om noen av sidene mellom den første og siste siden har blitt utskiftet eller forandret. Dersom dokumentet isteden sendes elektronisk og sender benytter seg av en digital signatur vil mottaker kunne se om dokumentet er blitt endret underveis. Mottaker vil da få beskjed om det er foretatt endring eller tillegg i dokumentet. (Digital signatur vil også kunne benyttes for å lagre dokumentet på en slik måte at det er beskyttet mot endring.)
  • Konfidensialitet: Ved papirbasert kommunikasjon er kravet om konfidensialitet normalt ikke et tema. Ved overføring sikres opplysningenes konfidensialitet ved bruk av konvolutt. Ved lagring oppbevares dokumentet utilgjengelig for andre enn de opplysningene angår, ved for eksempel å oppbevare dokumentet nedlåst.

    Ved elektronisk kommunikasjon er dette noe som må ivaretas særlig ivaretar konfidensialitet, for eksempel ved bruk av kryptering eller ved at man må ha et passord (tilgangskontroll) for å kunne åpne dokumentet. I tillegg kan datasystemer gis den funksjonalitet ved at man tildeler roller til personer som skal anvende systemet (alle trenger ikke å ha tilgang til alt). Dersom denne teknikken brukes på riktig måte vil man kunne ivareta dette hensynet bedre enn ved papirbasert kommunikasjon.

UNCITRALS MODELLOV

UNCITRALS modellov om elektronisk handel omhandler bl.a. krav om skriftlighet. I modelloven har man benyttet seg av en s.k. funksjonell ekvivalens, som betyr at man har analysert hensynene og funksjonen bak tradisjonelle papirbaserte krav for å se hvordan disse hensynene og funksjonene kan oppfylles ved elektronisk kommunikasjon, jf. vedlegg 6.

I artikkel 6 i modelloven står følgende:

"(1) Where the law requires information to be in writing, that requirement is met by a data message if the information contained therein is accessible so as to be usable for subsequent reference..." 32

Begrepet "data message" (data melding) er definert i artikkel 2(a), og omfatter EDI, e-post, telex, telefaks mv.

I modelloven finnes en ikke uttømmende liste over forskjellige hensyn som kan ligge bak krav om skriftlighet. Disse er i prinsippet identiske med de som er angitt her ovenfor, f.eks.:

  • for å sikre bevis om et forhold
  • for å sikre at et dokument forblir uendret over tid
  • for at det skal være mulig å kopiere dokumentet slik at alle partene kan få en kopi med samme innhold
  • for at dokumentet skal oppfylle offentlig myndighets eller domstols krav

Krav om skriftlighet er ofte koblet sammen med andre krav, f.eks. underskrift og original. Krav om skriftlighet skal således ses som den laveste kravet i en hierarki av formkrav. På bakgrunn av dette er det således viktig at krav om skriftlighet ikke forveksles med andre – strengere - krav som f.eks. "undertegnet original".

Hensikten med artikkel 6 er ikke å etablere et krav om at en elektronisk melding må - i alle sammenheng - oppfylle alle forskjellige funksjoner av skriftlighet. Isteden for å fokusere på alle de forskjellige funksjoner som kravet om skriftlighet kan ha, har man i modelloven fokusert på kravet om at informasjonen skal være tilgjengelig i ettertid. Dessuten stilles det krav om tilgjengelighet av det dataprogram som må brukes for at informasjonen skal kunne gjøres tilgjengelig. I den engelske versjonen av artikkelen benyttes begrepet "subsequent reference" ("tilgjengelig i ettertid"). Man foretrakk dette begrepet fremfor bl.a. "durability" eller "non-alterability", som skulle ha stilt alt for høye krav, og begrepene som "readability" eller "intelligibility", som skulle være alt for subjektive krav.

I modelloven står at en stat kan gjøre unntak fra denne bestemmelsen. En situasjon som nevnes, er der krav om skriftlighet stilles for å fungere som en advarsel for et særlig faktum eller en rettslig risiko, f.eks. krav om å sette advarselslapper på visse produkter. Videre nevnes også internasjonale konvensjoner som en stat selv ikke kan påvirke, f.eks. krav etter internasjonale konvensjoner vedrørende sjekk.

Løsningsalternativer

Justisdepartementet har rapportert følgende om panteloven

(LOV 1980-02-08 2).

§ 3-17 (1) jf. (2)

avtale om salgspant for å få rettsvern inngås skriftlig

Mulig hindring: evt. krav om at avtalen skal inngås - da i praksis undertegnes av partene - på papir. Det fremgår dog av annet ledd at det er tilstrekkelig at avtalen bekreftes skriftlig av en av partene uten ugrunnet opphold etter leveringen. Jeg kan etter dette ikke se at avtaleinngåelse ved bruk av elektronisk kommunikasjon ikke skal kunne aksepteres. Skriftlighetskravet er forsåvidt oppfylt.

Antagelig teknologi-nøytralitet.

Salgspant er en form for pant som gir panterett i solgte løsøregjenstander til sikkerhet for salgssummen. I paragrafens første ledd stilles krav om at avtale om salgspant skal inngås skriftlig for å få rettsvern. Avtale må inngås senest samtidig med at salgstingen blitt overgitt til kjøperen. Bestemmelsens annet ledd, som behandler andre kjøp enn forbrukerkjøp, gir unntak fra krav om skriftlig avtale dersom avtale "bekreftes skriftlig av en av partene uten ugrunnet opphold etter overleveringen."

I Justisdepartementets rapport nevnes det ikke noe om hensynene med kravet om skriftlighet. Det kan antas å bl.a. være å skape notoritet rundt forholdet. Avtalen eller bekreftelsen vil brukes som bevis mellom partene og overfor tredjemann (kreditor) om at det inngått avtale om salgspant, hvilke løsøre avtalen omfatter og når avtalen er blitt inngått. Disse hensynene vil kunne ivaretas ved elektronisk kommunikasjon. Vi er enige i Justisdepartementets kommentar at denne bestemmelsen er teknologinøytral og således ikke er et hinder for av avtalen inngås elektronisk. Dette er også i tråd med Justisdepartementets konklusjoner i sitt brev 5. mai 1999."33 Her vil også spørsmål relatert til underskrift være relevante, jf. kapittel 8.2.

Forskrift om forvaltningens veiledningsplikt (FOR 1977-12-16 17)

§ 4

veiledning kan gis skriftlig eller muntlig

spørsmål om elektronisk også bør nevnes

endrings-behov (FOR)

§ 6

skriftlige henvendelser sendes rett myndighet direkte

denne plikten bør også inkludere elektroniske henvendelser, enkelt å sende det til rett instans

endrings-behov (FOR)

Etter forvaltningsloven § 11 har forvaltningen en alminnelig veiledningsplikt. Tidligere måtte man gå til ovenfor nevnte forskrift for å nærmere beskjed om pliktens innhold , med ved en lovendring 1995 er de viktigste delene av bestemmelsene i forskriften tatt inn i forvaltningsloven § 11.

"Det har ikke vært meningen med § 11 å pålegge forvaltningen noen plikt til å drive alminnelig opplysningsvirksomhet. Det er bare de som på en eller annen måte kommer i kontakt med vedkommende forvaltningsorgan, som har krav på veiledning."34

I henhold til ovenfor nevnte § 4 avgjør forvaltningsorganet selv om veiledningen skal gis skriftlig eller muntlig. Hvis en person henvender seg per e-post til forvaltningen så følger det av regelen at forvaltningsorganet kan besvare det per telefon. Da må også forvaltningsorganet kunne besvare henvendelsen skriftlig per e-post. Man kan også tenke seg tilfeller der en borger henvender seg til forvaltningsorganet per telefon, og saksbehandleren har behov for å vurdere sitt svar og ønsker å gjøre dette skriftlig. Her må saksbehandleren og borgeren kunne avtale at svar skal sendes per e-post. Men ønsker borgeren et møte, bør det ikke være adgang for saksbehandleren å avvise dette med å vise til muligheten for elektronisk kommunikasjon.

Vi konkluderer med at det er mulig å gi veiledning ved bruk av elektronisk kommunikasjon og at bestemmelsen i § 4 ikke behøver endres.

I forskriftens § 6 skal det forvaltningsorgan som mottar feiladresserte henvendelser om mulig vise vedkommende til rett organ. I bestemmelsen står det også at skriftlige henvendelser som er kommet feil, bør i alminnelighet oversendes rett myndighet direkte, samtidig som avsenderen underrettes om oversendelsen. I tråd med hva som er blitt sagt ovenfor, mener vi at et forvaltningsorgan vil ha samme plikt til å sende feiladressert elektronisk post til rett myndighet som ved vanlige brev, med underretning til avsender på samme måte.

I inkassoloven (LOV 1988-05-13 26) stilles krav om skriftlighet.

§§ 10 og 11

sende skyldneren skriftlig oppfordring (betalingsoppfordring)

Antagelig ikke papirkrav.

Antagelig ikke hindring, se kommentar ovenfor.

Ifølge lovens § 10 skal inkassatoren, når et krav er mottatt til inkasso, sende skyldneren en skriftlig oppfordring om enten å betale eller å komme innsigelser mot kravet. Etter § 11 kan ikke rettslig inndrivning skje før inkassatoren har sendt skyldneren en slik betalingsfordring.

Det er flere begrunnelser for kravet om at oppfordringen skal være skriftlig. Den som imidlertid er av særlig interesse er symbolfunksjonen. Dersom skyldneren ikke gjør noe etter å ha mottatt betalingsoppfordring, kan kravet inndrives rettslig . Det er således viktig ikke bare at skyldneren får dokumentet, men også at han får den på en slik måte at han kjenner en oppfordring til å sette seg inn i det han mottatt. Ved papirbasert kommunikasjon ville man normalt reagere når man får et brev fra et inkassoselskap. Brevet er utformet på en slik måte at man ser at dette er noe utover det vanlige. Det er ikke sikkert at vi skulle reagere på samme måte om vi fikk samme dokument som en e-post. Det er ikke sikkert at vi i dag kontrollerer vår e-post like regelmessig som den vanlige postkassen, så fremt vi ikke har sagt at vi ønsker å motta "viktige" meldinger via elektronisk post. Dette er et spørsmål om at innarbeide nye rutiner og vaner.

Denne bestemmelsen skal beskytte en svakere part. På bakgrunn av dette vil det være behov for å nærmere regulere når slike betalingsfordringer skal kunne sendes i elektronisk form og hvordan. Konklusjonen blir således at denne bestemmelsen er en hindring for elektronisk kommunikasjon. Det vil kreves tilleggsregulering for å nettopp ivareta de hensynene som er drøftet ovenfor, i hvert fall i en overgangsperiode.

Sosial- og helsedepartementet har innrapportert krav til skriftlighet i lov om sosiale tjenester (LOV 1991-12-13 81).

§ 6-3 tredje ledd

Samtykket skal være skriftlig og skal gis til institusjonsledelsen senest når oppholdet begynner.


19 Jf. Ot. prp. nr. 41 (1998-99) side 26
20 Innføring av elektronisk saksbehandling, Statskonsult 1998 side 192.
21 Bit-skiller viskes ut. En slags variant av termisk papir.
22 Juridiske problemstillinger ved elektronisk saksbehandling og dokumenthåndtering, Statskonsult Rapport 1998. s 11.
23 Riisnæs, R., Elektronisk datautveksling i tollforvaltningen, Complex 3/94 s 69
24 United Nations Commission on International Trade Law.
25 UNCITRAL Model Law on Electronic Commerce, 1996.
26 Jf. Kulturdepartementets arbeid med dokumentdesign.
27 Juridiske problemstillinger ved elektronisk saksbehandling og dokumenthåndtering, Statskonsult Rapport 1998:13 s 10.
28 LOV 1915-08-13 6.
29 LOV 1999-06-18 41.
30 Jf. Innføring av elektronisk saksbehandling, Statskonsult, 1998, side 192.
31 Juridiske problemstillinger ved elektronisk saksbehandling og dokumenthåndtering, Statskonsult 1998:13, side 43.
32 'Der det oppstilles krav om at informasjon skal gis skriftlig, skal dette kravet være oppfylt ved en elektronisk melding dersom informasjonen deri er tilgjengelig i ettertid…' [forf. oversettelse]
33 Jf. vedlegg 5.
34 Eckhoff og Smith, Forvaltningsrett, Oslo 1997, 6.utgave, side 392