Ot.prp. nr. 108 (2000-2001) og Ot.prp. nr. 9 (2001-2002)

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Nærings- og handelsdepartementet

Høsten 2000 gikk dette arbeidet inn i en ny fase, gjennomføringsfasen, under navnet eRegelprosjektet. Tre departementer samarbeidet i eRegelprosjektet: Nærings- og handels-departementet, Justisdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

Målet for eRegelprosjektet var å foreslå endringer i lover og forskrifter der det var bestemmelser som var et rettslig hinder for elektronisk kommunikasjon. Også i denne fasen skulle alle departementer med utgangspunkt i Kartleggingsrapporten gå igjennom sitt regelverk og komme med forslag til lovendringer for å fjerne hindringer for elektronisk kommunikasjon. Nærings- og handelsdeparte-mentet, som prosjektansvarlig, hadde ansvaret for å sy sammen de forskjellige departementers bidrag til en fellesproposisjon med forslag til lovendringer.

Fellesproposisjonen, Ot.prp. nr 108 (2000-2001) om lov om diverse endringer i lover for å fjerne hindringer for elektronisk kommunikasjon, ble oversendt Stortinget til behandling 31. august 2001. Som følge av Stortingsvalget i høst ble proposisjonen lagt frem på nytt for det nye Stortinget den 5. oktober 2001 som Ot.prp. nr 9 (2001-2002). I denne ble det gjort mindre justeringer/presiseringer i lovendringsforslagene.

I fellesproposisjonen er det foreslått endringer i 39 forskjellige lover fra 8 departementer. Dersom proposisjonen blir behandlet av Stortinget i høst, tas det sikte på at lovendringene skal tre i kraft fra 1. januar 2002. Fra samme tidspunkt skal også endringene i forskrifter som er hjemlet i lover/ bestemmelser som endres, tre i kraft fra samme tidspunkt. I tillegg ble det foretatt endringer i 21 forskrifter som trådte i kraft 1. juli 2001.

Sentrale konklusjoner i proposisjonene Med få unntak åpner endringsforslagene for å likestille elektronisk kommunikasjon med papirbasert kommunikasjon. Arbeidet i prosjektet har tatt utgangspunkt i en "funksjonell ekvivalens metode". Med denne modellen har man vurdert hvilke funksjoner som for eksempel begreper som skriftlig og protokoll kan ha og hvilke hensyn som må ivaretas for å åpne for elektronisk kommunikasjon.

De konklusjoner som kan trekkes etter det omfattende arbeidet som er blitt gjort i prosjektet er bl.a. følgende:

  • Eksisterende regelverk er i store deler ikke til hinder for elektronisk kommunikasjon. Hensynene bak den enkelte bestemmelsen er mulig å ivareta ved elektronisk kommunikasjon og selve lovteksten har ikke brukt begreper som stenger for elektronisk kommunikasjon.
  • Begrepet "skriftlig" er nå blitt tolket til å være et teknologinøytralt begrep. Dette betyr at begrepet ikke vil være et hinder for elektronisk kommunikasjon. Dersom det i et regelverk stilles krav om "skriftlig", men det ikke er ønskelig at det kan skje elektronisk, må det heretter stilles tilleggskrav; for eksempel "skriftlig på papir".
  • Normalt kan elektronisk kommunikasjon bare benyttes når mottaker har godtatt å motta meldingen på denne måten. Med godtakelse menes en frivillig erklæring om at man aksepterer å motta meldingen elektronisk. Det kan også stilles krav om at godtakelsen er uttrykkelig, hvilket påvirker beviskravet i forhold til selve godtakelsen og hva den dekker.
  • Der det er viktig at dokumentet er kommet frem, stilles det krav om at "det er benyttet en betryggende metode for å sikre at dokumentet er kommet frem". For å ivareta dette kravet kan man for eksempel bruke et web-skjema eller gjøre dokumentet tilgjengelig fra et informasjonssystem for opplasting av mottaker. Dette krav oppstilles bl.a. for elektroniske meldinger som på papir sendes som rekommandert brev.
  • I mange situasjoner er det ønskelig å sikre hvem som har sendt et dokument (alt. undertegnet en avtale) og at dokumentet ikke er blitt endret etter det er blitt sendt elektronisk. For å sikre at disse hensynene blir ivaretatt kan det oppstilles krav om at "det benyttes en betryggende metode for å autentisere avsender/avtaleinngåelsen og sikre dokumentets/avtalens innhold".