Næringspolitisk avdeling

Næringspolitisk avdeling har ansvaret for den generelle næringspolitikken, makroøkonomi, skatter/avgifter, egne seksjoner for sjømat og reiseliv, generelt bransjeansvar (unntatt maritim sektor, fiskeri og havbruk), nærings- og selskapslovgivning og arbeidet med forenkling. Avdelingen har også etatsstyringsansvar for Brønnøysundregistrene, Norges geologiske undersøkelse, Justervesenet og Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard.

 

Avdelingen har følgende seksjoner:

  • Industri, bergverk og nordområdesaker

    Seksjonen har som oppgave å utvikle kunnskap om og næringspolitikk overfor industrien, mineralnæringen og bygge- og anleggsnæringen, og den følger politikkutviklingen innenfor energisektoren og landbrukssektoren. På klima- og miljøområdet arbeider seksjonen med NFDs oppfølging av de internasjonale klimaforhandlingene, klimakvoteregimet, fornybarsatsingen og CO2-kompensasjonsordningen. Seksjonen har etatsansvaret for Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Direktoratet for mineralforvaltning (DMF), og forvalter mineralloven, kontinentalsokkelloven, omstillingsloven og mesterbrevordningen. Videre har seksjonen ansvaret for forvaltningen av statens grunn på Svalbard, og seksjonen arbeider med nordområde- og polarsaker, samt kommunale og fylkeskommunale plansaker.

    Seksjonsleder: Avdelingsdirektør Sigrid Dahl Grønnevet

  • Selskapsrett og næringsregistre

    Seksjonen arbeider for å forbedre rammebetingelsene til næringslivet ved å utvikle selskapslovgivningen slik at den er enkel, klar og egnet til å fremme verdiskaping i norske bedrifter. Forvaltning og utvikling av rammelovene med tilhørende forskrifter er en viktig del av seksjonens arbeid. Seksjonen har ansvar for å forvalte selskapslovene, det vil si aksjeloven, allmennaksjeloven, selskapsloven, prokuraloven, samvirkeloven og stiftelsesloven, samt lovene som ligger til grunn for Brønnøysundregistrenes virksomhet. Dette omfatter foretaksregisterloven, firmanavneloven, enhetsregisterloven, og oppgaveregisterloven. I tillegg forvalter seksjonen Lov om Leilendingsgods tilhørende Stamhus. Seksjonen har ansvaret for forpliktelsene som følger av at EØS-avtalen omfatter selskapsretten, herunder regler for eierstyring og selskapsledelse. Etatsstyring av Brønnøysundregistrene, herunder Altinn, faller inn under seksjonens ansvarsområde. I etatsstyringen legges det vekt på å utvikle etaten slik at den kan videreutvikle og utvide det digitale offentlige tjenestetilbudet, gjøre norsk forvaltning enklere og forbedre registertjenestene. Seksjonen behandler klagesaker fra Brønnøysundregistrene og dispensasjonssaker etter aksjelovene og selskapsloven.

    Seksjonsleder: Avdelingsdirektør Marit Elisabeth Bolstad

  • IKT, forenkling og tjenesteyting

    Seksjonen har ansvaret for tjenestenæringene, digitaliserings- og forenklingsspørmål og SMB-politikk. Tjenestenæringene omfatter blant annet IKT-næringen, varehandel, forretningsmessig tjenesteyting, kulturell og kreativ næring og serveringsnæringen. Vi følger utviklingen innenfor de ulike næringene, vurderer hvordan rammebetingelser og virkninger av eventuelle nye eller endrede reguleringsforslag påvirker næringene, forbereder saker for politisk ledelse og håndterer henvendelser om enkeltsaker, møte- og arrangementsforespørsler m.m. Vi er opptatt av IKT-næringen som sådan og av næringens betydning for andre næringer. Dette innebærer blant annet at seksjonen behandler problemstillinger knyttet til digitalisering i og for næringslivet, og har ansvar for forordning om eID og tillitstjenester og ehandelsloven. Forenklingsarbeidet har fokus på å bedre regulering som berører næringslivet, og for økt bruk av digitalisering (bruk av IKT som verktøy) for å løse offentlige oppgaver og levere offentlige tjenester som berører næringslivet, på en mer effektiv måte. Standardiseringsansvaret omfatter blant annet tilskuddet til Standard Norge, som bidrar til å opprettholde en nasjonal infrastruktur for standardiseringsarbeid i Norge, og ansvar for forordning om europeisk standardisering. Seksjonen driver etatsstyring av Justervesenet og Regelrådet. Justervesenet skal sikre at Norge har en måleteknisk infrastruktur som har nasjonal og internasjonal tillit. Regelrådet skal bidra til at næringslivet ikke påføres unødvendige byrder gjennom nytt eller endret regelverk. Seksjonen driver regelverksutvikling og behandler klager og andre saker, knyttet til måleteknikkområdet, serveringsloven, brukthandelloven og markedsføringsloven kapittel 6. Seksjonen behandler saker knyttet til likestilling i næringslivet.

    Seksjonsleder: Avdelingsdirektør Trine S. Lindgren

  • Reiseliv

    Reiselivsseksjonen har ansvar for å utvikle og samordne regjeringens politikk for reiselivsnæringen. I dette arbeidet har seksjonen kontakt med øvrige departementer, reiselivets organisasjoner og enkeltaktører, relevante deler av det næringspolitiske virkemiddelapparatet og internasjonale aktører. Seksjonen har budsjett- og styringsansvar for departementets tilskudd til reiselivsprofilering i Innovasjon Norge og reiselivsforskning i Norges forskningsråd samt tilskuddet til Svalbard Reiseliv AS. Seksjonen følger også opp samferdselssaker og plansaker fra andre departementer.

    Seksjonsleder: Avdelingsdirektør Solveig Brekke Fjeldheim

  • Seksjon for næringsøkonomi

    Seksjonen gir faglige råd om hvilke veivalg som gir størst verdiskaping i norsk økonomi. Seksjonen arbeider med generell næringspolitikk og foretar økonomiske analyser. Arbeidsområdene omfatter blant annet konkurransekraft og omstilling, økonomisk politikk, skatte- og avgiftspolitikk, finanssektoren og de private kapitalmarkedene, arbeidsmarkedet, pensjon og trygd, miljø- og klimapolitikk og konjunkturovervåking. Seksjonen har også et generelt ansvar for avdelingens fellessaker.

    Seksjonsleder: Fungerende avdelingsdirektør Ragnhild Savina Berg Astad

  • Sjømat

    Seksjonen arbeider med rammevilkår og virkemidler for verdiskaping i sjømatnæringen generelt og sjømatindustrien spesielt. Sjømatindustrien omfatter bedrifter som benytter fisk eller andre marine ressurser til å produsere ulike sjømatprodukter. Seksjonens ansvarsområde strekker seg fra kaikanten – etter at sjømaten er bragt på land – og frem til sjømaten eksporteres, omsettes i markedet og spises av forbruker. NFD har flere virkemidler for sjømatindustrien og seksjonen arbeider derfor sammen tett med Fiskeri- og havbruksavdelingen, Handelspolitisk avdeling, og Forsknings- og innovasjonsavdelingen. I Norge er det i henhold til fiskesalgslagsloven lovpålagt at alt salg av villfanget fisk på første hånd (dvs. første gang sjømaten omsettes) må skje gjennom et fiskesalgslag. Seksjonen har ansvaret for fiskesalgslagsloven, oppfølgingen av fiskesalgslagene og førstehåndsomsetningen. Den har også ansvaret for å følge opp salgslagenes delegerte oppgaver knyttet til ressurs- og kvalitetskontroll. Seksjonen utarbeider også økonomiske analyser og analyser av pris- og markedsutvikling i sjømatnæringen. Ansvarsområdet inkluderer i tillegg oppgaver knyttet til det å sikre at sjømaten er trygg og sunn – og av god kvalitet. Seksjonen koordinerer departementets arbeid med Mattilsynet, både når det gjelder etatsstyring og regelverksutvikling. I tillegg har den det faglige ansvaret for Havforskningsinstituttets arbeid med sjømattrygghet. Oppfølging av EØS-regelverket på matområdet, matloven, kvalitet, merking og sporing hører også hjemme i seksjonens portefølje. Seksjonens ansvarsområde inkluderer videre internasjonale veterinære spørsmål og matstandarder, bl.a. WTOs komite for sanitære- og veterinære spørsmål (SPS-komiteen) og FN-organet Codex Alimentarius, og den bidrar i arbeidet med å inngå nye handelsavtaler. Oppfølging av saker og spørsmål knyttet til havet som matfat ligger også i seksjonens portefølje, både hva gjelder mattrygghet, bærekraft og omdømme, og matsvinn, sjømatkonsum, helse og ernæring, både nasjonalt og internasjonalt.

    Seksjonsleder: Fungerende avdelingsdirektør Rune Dragset

  • Forenklingsarbeidet

    Regjeringen har som mål å redusere næringslivets årlige kostnader med å oppfylle lover og regler med 15 mrd. kroner innen utløpet av 2017 sett i forhold til kostnadsnivået i 2011. Forenklingsarbeidet har ikke et ensidig mål om å fjerne flest mulig regler. Arbeidet dreier seg dels om å fjerne, redusere eller forbedre regelverk, og dels om å gjøre prosedyrene for å oppfylle regelverket mindre byrdefulle. Endringer som gjør bruk av digitale løsninger mulig, er også en viktig del av forenklingsarbeidet. Forenklingsprosjektet har som mandat å arbeide på tvers i forvaltningen med alle departementer og etater for å sikre oppnåelse av dette målet.

    Seksjonsleder: Prosjektleder Hans-Jørgen Blomseth

Til toppen