Anti-dumpingforhandlingene

Anti-dumpingforhandlingene

Anti-dumpingtiltak blir i internasjonal handel ofte erstatningen for reduserte tollsatser. WTOs anti-dumpingregelverk gir rikelig med muligheter for å påvise skadevoldende dumping uten at dette nødvendigvis er tilfelle. Det stilles 3 hovedkrav for å innføre anti-dumpingtiltak:

  • Det må påvises dumpingmarginer som er større en 2 %;
  • Importlandets hjemmeindustri må være skadet;
  • Klar årsakssammenheng mellom den påståtte dumpingen og skaden på importlandets hjemmeindustri

På tross av disse kravene, kan likevel undersøkende myndigheter utvise stor grad av skjønn i vurderingen av dumping, skade og årsakssammenheng. Dette er en av hovedårsakene til at bruken av anti-dumpingvirkemiddelet er så utbredt.

Målsetningen er å stramme inn regelverket slik at anti-dumpingtiltak kun blir brukt i økonomisk legitime tilfeller, og ikke som skjult proteksjonisme. Norge er en aktiv deltaker i Vennegruppen for anti-dumping forhandlingene og har kommet med flere tekstendringsforslag for å forbedre regelverket.

Våre erfaringer i anti-dumpingsakene mot laks og ørret har vært styrende for norske prioriteringer innen anti-dumpingforhandlingene. Norge har derfor blant annet prioritert å legge frem forslag som fremmer transparens og mer representative utvalg av bedrifter som skal undersøkes, avskaffe muligheten til å forlenge anti-dumpingtiltak og å heve terskelen for å åpne anti-dumpingsaker. Fiskeri- og kystdepartementet er tungt involvert i dette arbeidet i lys av at anti-dumpingsakene som er åpnet mot Norge stor sett har vært rettet mot oppdrettsnæringen.

Sist oppdatert: februar 2006