Fiskerisubsidier

Faktaark

Fiskerisubsidier

På den 4. ministerkonferansen i WTO (Verdens handelsorganisasjon) i Doha i 2001 ble det enighet om å starte forhandlinger for å klargjøre og forbedre avtalen om subsidier og utjevningsavgifter. I denne forbindelse ble det også spesifikt enighet om å utarbeide egne WTO-regler med hensyn til subsidier på fiskeriområdet. Siden 2001 har det derfor pågått forhandlinger innenfor WTO også på dette området.

Spørsmålet om fiskerisubsidier har vakt bred interesse blant WTOs medlems­masse og det har blitt utvist høyt engasjement i forhandlingsgruppen så langt. Også Norge har vært aktiv i diskusjonene, men man har så langt ikke utformet noen konkrete posisjonspapirer fra norsk side.

I ministererklæringen fra den 6. ministerkonferansen i Hong Kong i desember i fjor blir det fastslått at ambisjonen er å sluttføre forhandlingene i løpet av 2006. Dette innebærer at forhandlingene nå vil gå inn i en mer konkret fase, herunder også i forhold til fiskerisubsidier.

I ministererklæringen er et forbud mot fiskerisubsidier som bidrar til overkapasitet og overfiske eksplisitt nevnt som en av ambisjonene for forhandlingene. Norge har i lengre tid arbeidet for å redusere subsidier til fiskerinæringen nasjonalt, fordi de blant annet bidrar til en overkapasitet som øker presset på ressursene og svekker lønnsomheten i fiskeflåten. Internasjonalt har dette blitt avspeilet gjennom at Norge har arbeidet for forpliktende internasjonale avtaler som skal redusere internasjonal overkapasitet. Dette har blant annet resultert i at OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) har brukt Norge som et vellykket case på en slik politikk. Norsk offisiell politikk på området frem til nå er med andre ord helt i tråd med det som er nedfelt i ministererklæringen.

Sist oppdatert: februar 2006