EU/EØS - Handel mellom Norge og EU

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Fiskeri- og kystdepartementet

EU er Norges viktigste marked for eksport av fisk og fiskeprodukter. I 2006 utgjorde eksporten til EU 22,7 milliarder kroner. Dette er 62 % av den samlede norske eksporten som i 2006 var på 35,6 milliarder kroner. Så vel eksporten til EU som den samlede eksporten, representerer den største eksportverdien noen sinne. 

Handel med fisk mellom Norge og EU reguleres i hovedsak av protokoll 9 til EØS-avtalen. I tillegg reguleres deler av handelen av det såkalte Fiskebrevet av 1973, og tilpasningsavtalene av 1986, 1995 og 2004 (avtalene var et resultatet utvidelsene av EU). EØS-avtalen stadfester at den avtalen som gir lavest tollsats, skal legges til grunn for tollbehandlingen. Det vil si at noen produkter får mer fordelaktig preferanse gjennom en tidligere avtale enn det som gis gjennom EØS-avtalens protokoll 9.

Forklaringen bak protokoll 9 og dens anvendelse for fisk har sammenheng med den spesielle posisjon fisk og fiskevarer har. EØS-avtalens artikkel 8.3 innebærer at bestemmelsene i EØS-avtalens hoveddel ikke får anvendelse for fisk og fiskeprodukter med mindre annet er særskilt angitt. En slik angivelse er gjort for det veterinære området jf art 17. På dette området er således Norge harmonisert med EU. Det følger videre av art 20 at bestemmelser og ordninger som får anvendelse på fisk og andre produkter fra havet er fastsatt i protokoll 9. I denne protokollen er det således gitt bestemmelser om handel. Det innebærer blant annet bestemmelser om adgang til partenes markeder, at partene ikke skal anvende kvantitative importbegrensninger, bestemmelser om tollettelser/tollfrihet, konkurranseregler, statsstøtte, antidumping- og antisubsidietiltak m.v.

Protokoll 9 gir Norge tollfrihet til EU for en del produkter av torsk, sei, hyse, blåkveite og kveite. Avtalen gir imidlertid ikke tollettelser på produkter av laks, makrell, sild, reker, kamskjell og sjøkreps. Dette har tradisjonelt utgjort de såkalte «følsomme» fiskeslag i EU. For alle øvrige produkter er tollen trappet ned til 30 prosent av tollsatsen som gjaldt ved EØS-avtalens ikrafttredelse 1. januar 1994.

Resultatet er at den norske fiskerinæringen har svært gunstige tollbetingelser for en lang rekke produkter. Imidlertid utgjør produkter av de «følsomme» fiskeslagene en så vesentlig del av norsk eksport til EU, at protokoll 9 må anses å være utilstrekkelig for å dekke norsk fiskerinærings samlede eksportinteresser.

Protokoll 9 avklarer imidlertid ikke endelig spørsmålene omkring statsstøtte, konkurranse. Det er derfor heller ikke funnet løsninger som sikrer at antidumping-/antisubsidietiltak ikke vil bli brukt mot fiskeprodukter fra EFTA-landene. Derimot ble det i den forrige utvidelsen av EØS-avtalen i 2004 funnet en løsning på det gamle utestående spørsmålet om EU-fartøyers rett til å transittere sine fangster over norsk territorium.
 
De handelspolitiske utfordringene har vært spesielt store for laksenæringen hvor ulike handelspolitiske tiltak har avløst hverandre. Det siste tiltaket ble iverksatt 20. januar 2006 hvor EU innførte endelige antidumpingtiltak mot norsk laks i form av minste- importpriser. Norge har hevdet at tiltaket verken er berettiget i forhold til de faktiske forhold eller WTOs antidumpingavtale. Etter at konsultasjoner med EU ikke førte fram til noen løsning, besluttet Regjeringen 20. februar 2006 å åpne en tvisteløsningssak i WTO mot EU. 22. juni 2006 besluttet WTO å opprette et panel i saken som skal undersøke WTO-konformiteten av EUs tiltak. Det er ventet at panelet vil presentere sin rapport og avgjørelse i løpet av våren 2007. Det foreligger også antidumpingtiltak på ørret hvor EU med virkning fra 12. mars 2004 innførte straffetoll på 19,9 %. Disse sakene tjener som illustrasjon på den manglende markedsadgangen norsk sjømat har i EU-markedet.

I tillegg til preferansetoll gjennom EØS-avtalens protokoll 9 og det såkalte Fiskebrevet, har Norge til sammen 46 tollfrie kvoter oppnådd gjennom kompensasjonsforhandlingene i forbindelse med utvidelsen av EU i 1986, 1995 og i 2004. Disse tollkvotene ble fastlagt på grunnlag av tidligere handel» mellom Norge og de nye medlemslandene. Formålet var å opprettholde den eksisterende handelen.

Ved siden av de bilaterale kvotene har EU også etablert autonome tollkvoter og Gatt-kvoter for en rekke produkter. Disse er etablert for å sikre råstoff til EUs industri.