Fakta om kystsel i Norge

Fakta om kystsel i Norge

Tradisjonelt har kystselene steinkobbe og havert vært en ettertraktet ressurs langs kysten vår. Dette førte til at lokale bestander nærmest ble utryddet som følge av hardt jaktpress. Interessen for kystseljakt avtok etter andre verdenskrig.

Resultatet var en viss økning i bestandene av steinkobbe og havert langs kysten, noe som i sin tur har ført til at fiskerinæringen ønsker å redusere antallet kystsel.

Myndighetene ønsker å dempe konflikter mellom kystsel og fiskeriene ved å stimulere til økt jakt for å regulere bestandene, samtidig som man ønsker å bevare livskraftige kystselbestander innenfor selenes naturlige utbredelsesområde. Det er behov for økt kunnskap om konflikter mellom kystsel og fiskerier, herunder kystselenes rolle i økosystemene langs kysten.

Foto: Havforskningsinstituttet

Steinkobbe er en relativt stasjonær art som lever i mer beskyttede områder langs kysten og inne i noen fjorder, mens haverten beveger seg over større områder og holder vanligvis til i de mest værharde områdene ytterst mot storhavet. Noen havertkolonier langs norskekysten ser ut til å ha en viss innvandring fra bestander i Storbritannia og på Kolahalvøya. Om vinteren kan det også komme ringsel og grønlandssel på beitevandring til norskekysten.

Kolonier av kystsel kan ha innvirkning på lokale bestander av fisk ved at selene skremmer bort fisk fra gode fiskeplasser og ved at fisk spises av sel, men slike forhold er dårlig dokumentert langs norskekysten. Kystsel er hovedvert for en parasitt (torskekveis) som kan overføres til kysttorsk og annen bunnfisk. Denne parasitten er synlig i filéter og når den er tallrik gjør den fisken kommersielt verdiløs.  Det er også kjent at kystsel kan ta seg langt opp i lakseelver, men heller ikke i slike tilfeller finnes det særlig kunnskap om potensielt skadeomfang. Det er imidlertid tillatt å avlive sel som går opp i lakseelver.

Regjeringen uttalte i en stortingsmelding om norsk sjøpattedyrpolitikk våren 2004 (St.meld.nr. 27(2003-2004)) at man ville regulere bestandstilveksten av kystsel for å avbøte skader for fiskerinæringen og lokalbefolkningen. Samtidig ble det gjort klart at man ville bevare livskraftige bestander av kystsel basert på vitenskapelig rådgivning.

Grunnlaget for forvaltningen av kystsel er landsdekkende tellinger av bestandene omtrent hvert femte år. Det blir estimert total bestandsstørrelse for havert (ca. 6200 havert i 2003) basert på tellinger av årlig ungeproduksjon. Bestandsanslaget for steinkobbe (ca. 6700 steinkobber i 2006) er minimumstall basert på tellinger (flyfoto og visuelle) under artens hårfelling i august, da det er kjent at flest steinkobber ligger på land samtidig ved fjære sjø. I studier i andre land er det blitt funnet at omtrent 60% av steinkobbene ligger på land under tellingene. Tilsvarende studier gjennomføres også i Norge for å kunne estimere total bestandsstørrelse for steinkobbe.

Forskerne jobber også med bestandsmodelleringer av kystsel, slik at det skal kunne gis bedre prognoser for hvordan forskjellige fangstnivåer vil påvirke størrelsen av bestandene. Gode data over tid (tidsserier) for bestandsstørrelse, fangst og bifangst i fiskeredskaper av steinkobbe og havert gir sikrere grunnlag for modelleringer og for fastsetting av fangstkvoter, slik at ønske om å bevare livskraftige bestander av kystsel kan ivaretas.

Det er et politisk ønske om bedre tilrettelegging for jakt på kystsel slik at bestandene kan reguleres i forhold til de øvrige ressursene som utnyttes. Som følge av dette er det nå enighet om at flere jegere bør få anledning til å delta i jakten på kystsel.

Myndighetene fastsetter årlige kvoter for fangst av kystsel. Siden 2003 har disse økt kraftig for å redusere bestandene. Økte kvoter og stimulert jakt har ført til at steinkobbebestanden er redusert fra 7500 dyr i 1998 til 6700 i 2006. For havert, som oppholder seg ytterst på kysten og dermed er vanskeligere tilgjengelig for jakt, har ikke økt stimulering til jakt medført at de gitte kvotene er blitt tatt og det er dermed ikke registrert nedgang i bestandene. Foreløpige resultater tyder på en svak økning av antall havert langs kysten på litt over 2 % per år.

Havforskningsinstituttet har nylig gjort noen beregninger av steinkobbe og havertbestandenes totale matkonsum langs norskekysten. Disse viser at steinkobbe (justert til en bestand på 10 000 dyr) totalt spiser rundt 13 tusen tonn fisk og havert rundt 14 tusen tonn. Konsumet av kysttorsk ble beregnet til henholdsvis 300 tonn for steinkobbe og omkring 4 tusen tonn for havert. Turist- og fritidsfisket av kysttorsk er til sammenligning anslått til rundt 10 tusen tonn.

-------------------------------------------------------------------------

I forskriften om forvaltningen av sel på norskekysten heter det at tillatelse til jakt nå også kan gis til den som ikke er norsk statsborger. Slik tillatelse kan bare gis til utlendinger som under jakten er i følge med en norsk statsborger som selv innehar tillatelse til å drive seljakt i gjeldene område. Personer som er bosatt i utlandet trenger ikke å avlegge skyteprøve dersom de fyller kravet til å kunne jakte storvilt i sitt bopelsand. Dokumentasjon for dette eller dokumentasjon for avlagt norsk skyteprøve må vedlegges søknaden, sammen med navn og adresse på norsk kontaktperson.

Område

Jaktperiode

Havert sør for Stad:

1. februar – 30. september

Havert nord for Stad:

2. januar – 15. september

Steinkobbe langs hele kysten:

2. januar – 30. april og 1. august – 30. september

Ringsel og grønlandssel langs hele kysten:

2. januar – 30. september

Fredningstiden dekker kasteperioden.

For mer informasjon kontakt Fiskeridirektoratet på telefon 55 23 80 00.