Innovasjonspolitikk i Fiskeri- og kystdepartementet

Faktaark

Konkurranseevnen i marin sektor er sterkt knyttet til næringas evne til innovasjon. Departementet har fått gjennomført flere innovasjonsanalyser av de ulike deler av sjømatnæringen. Disse viser at sjømatbedriftene er innovative, og har en høyere innovasjonstakt enn investeringer i FoU alene skulle tilsi. Bedriftene investerer i utvikling retta både mot de små trinnvise forbedringene og mot helt nye produkter og prosesser forbundet med høy risiko og innovasjonshøyde.

Konkurranseevnen i marin sektor er sterkt knyttet til næringas evne til innovasjon. Departementet har fått gjennomført flere innovasjonsanalyser av de ulike deler av sjømatnæringen. Disse viser at sjømatbedriftene er innovative, og har en høyere innovasjonstakt enn investeringer i FoU alene skulle tilsi. Bedriftene investerer i utvikling retta både mot de små trinnvise forbedringene og mot helt nye produkter og prosesser forbundet med høy risiko og innovasjonshøyde.

Innovasjonsanalysene viser imidlertid til at det kan være utfordrende for bedriftene å beholde gevinstene av disse investeringene, slik at de på sikt kan styrke sin mulighet for å finansiere nye innovasjoner. Siden sjømatbedriftene i all hovedsak konkurrerer i et marked preget av relativt enkle produkter og store volum, vil utvikling av konkurransefortrinn som muliggjør en differensiering av produkter og produktkonsept være en strategi for å unngå å kun konkurrere på pris.

Hva er innovasjonspolitikk

Innovasjon kan forstås som et nytt produkt, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjon for å skape økonomiske verdier.

Innovasjon bygger på ny kunnskap og nye kombinasjoner av kjent kunnskap. Ny kunnskap kan genereres fra praktisk erfaring eller gjennom systematisk forskning og utvikling, og gi seg utslag i trinnvise endringer og forbedringer eller større radikale innovasjoner.

Innovasjon går ut på å fornye og utvide produkt- og tjenestesortimentet. Dette innebærer at det er bedriftene som er kjernen i innovasjonsprosessene og som høster de økonomiske fordelene av vellykket nyskaping.

Sektorprinsippet ligger til grunn for styringssystemet i Norge. Det vil si at forskningspolitikk, regionalpolitikk, samferdselspolitikk, finanspolitikk osv hver for seg har ulike mål. En helhetlig innovasjonspolitikk ovenfor marin sektor betinger at Regjeringens politikk på området utformes på en innbyrdes konsistent måte som trekker i samme retning.

For å få økt innovasjonstakten i Norge arbeider regjeringen for en koordinert og sektorovergripende innovasjonspolitikk rettet mot å utvikle treffsikre og effektive generelle og selektive virkemidler som:

  • møter utfordringene næringslivet opplever i Norge, og
  • stimulerer til samspill mellom næringslivsaktører og mellom næringsliv, kunnskap og
    offentlige utviklingspartnere.

Innovasjonstakten vil normalt være høyere i geografisk konsentrerte grupper av virksomhet som supplerer hverandre, konkurrerer og har en god leverandør og tjenestestruktur, dvs der hvor man har såkalt klyngedannelse. Den marine næringen med tjeneste og underleverandører utgjør slike klyngestrukturer.

Klyngepolitikk innebærer ikke at klyngen skal favoriseres med for eksempel større direkte overføringer enn andre næringer. Innovasjons- og klyngepolitikk baserer seg derimot på at det gjennomføres analyser av hvilke muligheter og utfordringer som det er spesielt viktige å få adressert for akkurat den næringen – det distriktet, og deretter utforme en innovasjons- og klyngepolitikk på dette grunnlaget.

Innovasjonspolitiske virkemidler

De offentlige virkemidlene for å fremme marin innovasjon kan deles i følgende hovedgrupper:

  1. De direkte innovasjonspolitiske økonomiske virkemidlene på Fiskeri- og kystdepartementets budsjett, jf. marint verdiskapingsprogram, bevilgninger til forskning
  2. Lover og forskrifter som Fiskeri- og kystdepartementet selv forvalter, jf akvakulturlov, fiskerireguleringer og styringsdialog ovenfor etater og organisasjoner som Innovasjon Norge, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond osv
  3. Retningslinjer som Fiskeri- og kystdepartementet utformer og som er styrende for virkemiddelbruken overfor marin sektor, jf de fiskeripolitiske retningslinjer
  4. Lover- og regler forvaltet av andre departementer med betydning for marin sektor, jf skatte- og avgiftspolitikk, areal- og miljøpolitikk
  5. Økonomiske ordninger finansiert av andre departementer, jf generelle midler til næringsutvikling i Innovasjon Norge og fylkeskommunen, forvaltning av avkastningen fra forskningsfondet og generelle midler til forskning.

Viktige offentlige aktører innenfor den marine innovasjonspolitikken

Departementene

Når det gjelder innovasjonspolitikken er det fire departementer som er særlig relevante, Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Kunnskapsdepartementet og Finansdepartementet med ansvar for henholdsvis innovasjon og næringspolitikk, regionalpolitikk, forsknings- og udanningspolitikk og budsjettbalanse, skatte- og avgiftspolitikk. I tillegg til dette har Miljøverndepartementet og Utenriksdepartementet viktige roller innefor problemstillinger relatert til henholdsvis miljø, areal og markedsadgang.

Nærings- og handelsdepartementet har f.eks etatsansvaret for Innovasjon Norge, og bevilger rammene for de landsdekkende innovasjonsordningene, dvs tilskudds- og låneordningenene, såkornfondene og mer generelle programmer. Dette er ordninger hvor marine bedrifter kan søke om midler til ulike innovasjonsprosjekter på lik linje med andre bransjer.

Kommunal- og regionaldepartementet bevilger også midler til Innovasjon Norge, men dette er midler som ofte har som formål å utvikle bedrifter og næringsmiljøer innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Kommunal og- regionaldepartementet bevilger også næringsutviklingsmidler direkte til fylkeskommunene, som fylkeskommunen legger sine strategiske føringer på, før de igjen forvaltes av Innovasjon Norges distriktskontorer. Bedrifter innenfor marine sektor er mottakere av midler fra disse ordningene på lik linje med andre næringer lokalisert i distriktsnorge.

Innovasjon Norge

Innovasjon Norge er myndighetenes sentrale aktør for bedriftsrettede tiltak og ordninger som skal bidra til økt innovasjon og konkurransekraft i næringslivet.

Innovasjon Norge skal utvikle næringsmiljøer og se innovasjon, regional utvikling og internasjonalisering i sammenheng og profilere Norge og norsk næringsliv i utlandet.

Innovasjon Norge har kontorer i alle fylker og i mer enn 30 land over hele verden. De har totalt ca. 700 medarbeidere med kunnskap om lokale og internasjonale forhold som skal bidra til at kundenes ideer blir forretningssuksesser.

Innovasjons Norge tilbyr finansiering, kompetanse, nettverk og profilering. Marin sektor er en betydelig bruker av Innovasjon Norges tjenester. De siste årene har næringen mottatt rundt 1 mrd kr i lån, garantier og tilskudd hvert år, hvorav hoveddelen er lån og garantier. For eksempel utgjør lavrisikolån til fiskeflåten rundt 600-700 mill kr av denne andelen.

Innovasjon Norge forvalter Marint verdiskapingsprogram på vegne av Fiskeri- og kystdepartementet. Vi viser til www.innovasjonnorge.no for mer informasjon om programmet. 
 

Norges Forskningsråd

Norges forskningsråd finansierer forskning og utvikling, er en viktig møteplass for å identifisere fremtidsrettede satsingsfelt, og er forskningspolitisk rådgiver for myndighetene.

I 2005 ble omtrent 4,6 mrd. kroner kanalisert gjennom Norges forskningsråd. Dette utgjør ca. 32 prosent av de statlige bevilgningene til forskning. Marin forskning er et av de tematiske satsingsområdene i den siste forskningsmeldingen (St.meld nr 20 (2004-05) Vilje til forskning). Marin forskning er som følge av de forskningspolitisk tematiske prioriteringene også et prioritert område i Norges Forskningsråd. Forskningsrådets samlede budsjett til marin forskning har hatt en positiv økning de siste årene og var i 2005 på ca 378 mill. kr.

Fylkeskommunene

Fylkeskommunene fikk gjennom ansvarsreformen fra og med 2003 styrket sitt strategiske ansvar for næringsutvikling. Midler som før ble kanalisert direkte til Innovasjon Norge, ca 1 mrd NOK kroner, fordeles nå via fylkeskommunene. Fylkeskommunene legger strategiske føringer på midlene, før disse igjen, i all hovedsak, forvaltes av Innovasjon Norges distriktskontorer.

Oppdatert 13.mars 2012