Pelagisk fiskeindustri

Norske fiskere har årlig fisket mellom ca. 1,4 og 1,9 millioner tonn pelagisk fisk det siste tiåret, hovedsakelig sild, makrell, kolmule og lodde. I tillegg lander utenlandske fiskere mellom 100.000 og 300.000 tonn pelagisk fisk i Norge årlig.Tidligere ble disse artene i stor grad benyttet til produksjon av fiskemel og fiskeolje, men i dag går hoveddelen til konsumprodukter.

Norske fiskere har årlig fisket mellom ca. 1,4 og 1,9 millioner tonn pelagisk fisk det siste tiåret, hovedsakelig sild, makrell, kolmule og lodde. I tillegg lander utenlandske fiskere mellom 100.000 og 300.000 tonn pelagisk fisk i Norge årlig.Tidligere ble disse artene i stor grad benyttet til produksjon av fiskemel og fiskeolje, men i dag går hoveddelen til konsumprodukter.

Høsting av ressursene på tidspunkter hvor de har best kvalitet har bidratt til stor etterspørsel etter pelagisk fisk som en relativt billig proteinkilde. Vi har de senere år også sett en økning i eksporten av bearbeidede sildeprodukter. Selv om produktene i stor grad er halvfabrikata i form av fryst filet, betyr produksjonen økt verdiskaping i norsk industri. Samtidig blir biproduktene fra denne produksjonen utnyttet i Norge. Det er fremdeles potensial for økt verdiskaping med utgangspunkt i pelagisk råstoff både som mat og innenfor helsekostindustrien.

Fiskemel- og fiskeoljeindustrien har økt andelen av restråstoff til sin produksjon. Fiskemel og fiskeolje brukes i hovedsak i produksjon av fôr til fiskeoppdrett, mens noe går til dyrefôr. Mindre volumer høykvalitetsoljer benyttes til helsekost, tran og lignende.

Den pelagiske konsumindustrien har økt sin produksjon betydelig siden midten av 1980-tallet og gir i dag ca. 1 450 årsverk. Veksten skyldes både at kvotene for de pelagiske fiskeslagene og dermed ressurstilgangen for industrien har økt, og at en større del av de pelagiske fangstene har gått til konsum. Det har de senere år vært en eiermessig konsolidering i den pelagiske industrien, men tallet på produksjonsanlegg er i hovedsak opprettholdt. Det er i dag ca. 35 produksjonsanlegg som tar i mot mer enn 5000 tonn fisk per år.

Lønnsomhet

Pelagisk industri har gjennom lang tid hatt lav lønnsomhet, og etter noen år med positiv utvikling i lønnsomheten ser vi nå en nedadgående trend. Nedenfor følger oversikt over ordinært resultat før skatt i pelagisk konsumindustri (sild, makrell og lodde). Kilde: Nofima

En viktig forklaring på den svake lønnsomheten til konsumindustrien finner vi i konkurranse­situasjonen, som er preget av konsentrasjon både hos leverandører og kunder. Den pelagiske fiskeflåten består av relativt få og store fartøy, og markedene for både sild og makrell er preget av et begrenset antall utenlandske kjøpere. 

Det har også foregått en eierkonsentrasjon i pelagisk konsumindustri de siste fem årene, men antall produksjonsanlegg har vært stabilt. Dette skyldes eier- og kapitalmessige betingelser ved sammenslåingene som har skjedd, behov for produksjonskapasitet ved sesongtoppene, økt størrelse på lastene fra flåten og økte totale landinger til konsumindustrien frem til 2010.

Figuren nedenfor viser utviklingen i antall foredlingsbedrifter av en viss størrelse, og andelen av pelagisk råstoff som kjøpes av henholdsvis den største og de tre største bedriftene. Figuren viser også andel og antall aktører som kjøper pelagisk fisk til konsum (sild, makrell, hestmakrell, lodde, kolmule, inklusive utenlandske landinger i Norge). Kilde: Nofima

Den eiermessige konsentrasjonen vil sannsynligvis styrke industriens forhandlingsmakt i verdikjeden. At lønnsomheten i pelagisk konsumindustri har vært bedre i en periode, kan slik sett ha sammenheng med at strukturendringene har gitt industribedriftene en sterkere posisjon overfor kunder og leverandører.

Pelagiske fiskeprodukter møter i utgangspunktet en tollsats på mellom 15 og 25 prosent ved eksport til EU-markedet. Norge har imidlertid forhandlet frem store tollfrie kvoter for hel, fryst sild og makrell. De tollfrie kvotene for bearbeidet sild er også økt, men tollbelastningen på bearbeidede produkter av pelagisk fisk er fortsatt en utfordring for norske sjømatprodusenter.