St. prp. nr. 1 (2002-2003) spm. nr. 61 - Banetele AS - GSM-R

Spørsmål fra Samferdselskomiteen om statsbudsjettet for 2003

Spørsmål 61: Banetele AS - GSM-R

  1. Har Jernbanetilsynet pålagt bygging av GSM-R fra 1/1 2004 eller fra noen annen gitt dato ut fra sikkerhetshensyn?
  2. Hva er Jernbanetilsynets vurdering av hvorvidt utbygging av GSM-R på alle strekninger innen 1/1-2004 er en riktig prioritering ut fra sikkerhetshensyn?
  3. Hvor raskt er det praktisk mulig å ha et operativt GSM-R-nett langs de aktuelle jernbanestrekninger?
  4. Vil det være mulig å ta ut synergieffektene mellom GSM-R, TETRA og/ eller UMTS dersom ikke prosjektene planlegges og utbygges samtidig?
  5. Er GSM-R-prosjektet kvalitetssikret?
  6. Hvilke andre tiltak enn GSM-R kan medvirke til å oppfylle Jernbanetilsynets sikkerhetskrav til de aktuelle jernbanestrekningene?
  7. Kan Stortinget pålegge Jernbanetilsynet ikke å forlenge dispensasjon i forhold til GSM-R utover 1. januar 2004? hvis ikke; hvilke lov- og forskriftsendringer må til for at Stortinget skal kunne avgjøre slike dispensasjoner og hvilke konsekvenser ville det ha for Jernbanetilsynets rolle?
  8. Hvilke rollekonflikter vil Jernbaneverket komme i som eier av BaneTele?
  9. Har Regjeringen pålagt Jernbaneverket å levere sin konsesjon til utbygging og drift GSM-R-nett til Post- og Teletilsynet?
  10. Hva er konsekvensene for framdriften av prosjektet av å sette GSM-R ut på anbud som foreslått av Regjeringen?
  11. Hvilken garanti har man for at ressursene som brukes til GSM-R utnyttes på en best mulig måte dersom ikke prosjektet settes ut på åpent anbud?
  12. Er det departementet som har nedsatt prosjektorganisasjonen for GSM-R?
  13. Vil departementet fritt kunne avgjøre hvor denne prosjektorganisasjonen skal plasseres organisatorisk dersom Stortinget pålegger Regjeringen å bygge ut GSM-R etter den modellen som tidligere har vært forutsatt?
  14. Det har gjennom medieoppslag kommet frem at BaneTele er i vanskelig økonomisk situasjon og har måttet si opp folk. Er BaneTele økonomisk i stand til å gjennomføre en rask utbygging av et GSM-R-nett? hvis ikke: hva skal til for at BaneTele skal kunne gjennomføre et slik utbygging?
  15. Er BaneTele den aktøren på telemarkedet som vil kunne stå for utbyggingen av GSM-R raskest, og med størst økonomisk sikkerhet for sitt opplegg?/ Vil BaneTele kunne bygge ut GSM-R raskere enn andre aktører?
  16. Har BaneTele fått lånetilsagn til utbygging av et GSM-R-nett? Hvis ja; hvem har gitt dette tilsagnet, hvor stort er lånet og hvilke betingelser er knyttet til lånet?
  17. Det fremgår av spørsmål nr. 57 at BaneTele har kredittmuligheter i DnB som avhenger av at statslånet på 209 mill kr konverteres til egenkapital. Har långiver av statslånet/ departementet og/eller styret i BaneTele gitt aksept for et slikt låneopplegg?
  18. Dersom statslånet til BaneTele på 209 mill kr omgjøres til egenkapital, hvilke konsekvenser vil dette ha for avkastingskravet fra selskapet?
  19. Vil salg av BaneTele føre til at konkurransen i telemarkedet svekkes?
  20. Hvordan vil et pålegg om utbygging av GSM-R i 2003 påvirke budsjettbalansen i 2003 og aktivitetsnivået i norsk økonomi?

Svar:

Ad. Pkt. 1
Jernbanetilsynet har ikke pålagt bygging av GSM-R.

Jernbanetilsynet har gitt tidsbegrenset dispensasjon fra Kravforskriftens § 12-3 d) ”(..) Ved nødsituasjoner skal det være gjensidig mulighet til rask kontakt mellom togbetjening og togledelse.” Dispensasjonen er gitt for spesifiserte strekninger som per dato ikke har dokumentert tilfredsstillende kommunikasjonsløsning, og gjelder frem til 01.01.2004 for strekningen Bodø-Rognan, og til 01.10.2004 for øvrige berørte strekninger. Alle berørte strekninger har nødkommunikasjonsløsning, men med dårligere funksjonalitet, herunder dekningsgrad og tilgjengelighet enn forskriften tilsikter.

Ad. Pkt. 2
Jernbanetilsynets vurdering er at ut fra et sikkerhetssynspunkt skal tilfredsstillende nød­kom­munika­sjon være tilgjengelig for alle jernbanestrekninger til enhver tid. Utbygging på de strek­nin­ger som ikke har systemer for nødkommunikasjon, bør gis høyeste prioritet og bygges ut så snart som mulig. Utfasing av eksisterende togradio (Scannet) og NMT 450 som for tiden utgjør nød­kom­mu­nika­sjon på enkelte banestrekninger må også tas i betraktning i forhold til de tidsfrister som vil være kritiske i forhold til utbygging av nye nødkommunikasjonssystemer.

GSM-R systemet tilfredsstiller forskriftens krav til nødkommunikasjonssystem. Det utgjør en basis også for andre sikkerhetssystemer for jernbanen, systemet er lagt til grunn for to­g­kom­mu­nika­sjon ellers i Europa og Jernbanetilsynet ser dette som en klart prioritert løsning for togkommunikasjon også i Norge.

Ad. Pkt. 3
Jernbaneverkets/BaneTele AS’ foreliggende utbyggingsplanene tilsier at en utbygging på de strekningene som er omfattet av dispensasjonsvedtaket til Statens jernbanetilsyn, kan gjen­nom­føres med en total utbyggingstid på om lag ca. 21-25 mnd. Det understrekes at plangrunnlaget for dette anslaget ikke er ferdig kvalitetssikret. Før prosjektet tas opp til bevilgning, legger Samferdselsdepartementet til grunn at ekstern kvalitetssikring skal sluttføres og at finan­si­er­in­gen av prosjektet skal være avklart. På denne bakgrunn legger Samferdselsdepartementet opp til at utbygging og finansiering av GSM-R fremmes som en egen sak i løpet av vårsesjonen.

Ad. Pkt. 4
Departementet mener at det er en fordel om prosjekter planlegges og bygges ut samtidig i forhold til å hente ut mest mulig synergigevinster. Både planleggings- og utbyggingsarbeidet i prosjektene vil på denne måten kunne samkjøres spesielt med tanke på å finne frem til og realisere mulige synergigevinster.

En viktig premiss for å ta ut vesentlige synergieffekter i forhold til TETRA er samtidighet i utbyggingen, særlig for tunneler. Jernbaneverket og TETRA-prosjektet samarbeider nå med å utrede og å klarlegge pre­mis­sene for hvordan synergigevinstene ved en samordnet utbygging av GSM-R og TETRA skal kunne realiseres. Før disse premissene er klarlagt og tatt stilling til, er det p.t. vanskelig å si noe mer konkret om mulighetene for å ta ut synergigevinster ved en mer ukoordinert utbygging av de respektive systemer. Dersom GSM-R utbyggingen nå vedtas, vil det derfor være usikkert hvilke synergigevinster som evt. kan tas ut. Stortinget har tidligere lagt stor vekt på slike muligheter for synergigevinster.

Det må i denne sammenheng også understrekes at utbyggingen av UMTS i utgangspunktet fullt ut er overlatt til de kommersielle aktørene som ble tildelt slik konsesjon i desember 2000. Hvorvidt det er aktuelt for disse aktørene å ta ut synergieffekter må således avgjøres av disse etter indi­vi­du­ell vurdering. Det må i denne sammenheng også bemerkes at UMTS konsesjonærene alle­rede har gjennomført omfattende utbygging og at de iht. konsesjonskrav er forpliktet til å gjennomføre en bestemt utbygging hvert år inntil kravene er oppfylt.

Ad. Pkt. 5
Styringsdokumentasjonen og de beregnede prosjektkostnadene er ikke ferdig kvalitetssikret i henhold til opplegget for ekstern kvalitetssikring av store statlige investeringsprosjekter. Kvalitetssikringsprosessen er satt i gang, og Jernbaneverket er i ferd med å sammenstille nødvendig prosjektstyringsdokumentasjon og dokumentasjon for kostnadsberegningen.

Ad. Pkt. 6
Samferdselsdepartementet legger til grunn at vedtaket fra Statens jernbanetilsyn mht. nød­kom­mu­nikasjon langs de jernbanestrekninger som mangler tilfredsstillende tog­kom­mu­nikasjon, skal kunne imøtekommes med tilpasning av kommersielle radio- og mobil­tele­foni­systemer, i hovedsak kommersiell GSM. I følge Jernbanetilsynet kan kommunikasjons­løs­nin­ger basert på tilgjengelig kom­mersiell mobil­telefoni, herunder GSM og NMT 450 ved tilstrekkelig utbygging og oppgradering av funksjonalitet i forhold til dekningsområde, kapasitet/ prioritering av togkommunikasjon, pålitelighet mv. isolert sett ivareta sikkerhetskravet knyttet til nødkommunikasjon.

Ved å sørge for en tilfredsstillende dekning av kom­mersiell GSM langs jernbanen, vil man oppnå at også passasjerer og 3. personer vil ha mulig­het til å varsle om hendelsesforløp og evt. ulykker, i tillegg til ombordpersonale og tog­fører. Et GSM-R nett vil være lukket for uten­forstående slik at denne muligheten ikke vil være tilgjengelig i et GSM-R-nett. I denne sam­menheng er for­delen ved et GSM-R-nett at man unngår at nettet blir overbelastet og i større grad er sikret at en nødsamtale kommer fram.

I tillegg vil Samferdselsdepartementet omprioritere midler til arbeidet med nødstopp. Fullt utbygd ATC og fjernstyring, utvidede inspeksjonsprogrammer i forhold til rasutsatte strekninger m.v. er andre viktige tiltak for å heve det generelle sikkerhetsnivået, men da på et annet område enn nødkommunikasjon er tiltenkt å ivareta.

Ad. Pkt. 7
Det er avgjørende for utøvelsen av Jernbanetilsynets rolle at de kan håndtere loven faglig uavhengig av Samferdselsdepartementet og Stortinget.

Ad. Pkt. 8
Jernbaneverkets rolle som forvaltningsmyndighet for det nasjonale jernbanenettet kan komme i kon­flikt med Jernbaneverkets rolle som forvalter av eierskapet i et teleselskap som etter hvert har fått en betydelig virksomhet som ikke er relatert til jernbanen. Det er ikke gitt at kom­mer­si­elle hensyn ifm. forvaltningen av eierskapet i BaneTele AS samsvarer med Jernbaneverkets over­­ordnende ansvar for forvaltningen av det nasjonale jernbanenettet. BaneTele AS har som sel­skap utviklet seg til å bli en stor aktør på markedet for telenett i Norge og det er derfor natur­lig at eierskapet til selskapet i større grad vurderes med bakgrunn i selskapets kom­mer­si­elle rolle i telemarkedet, og i mindre grad med bakgrunn i selskapets opphav fra jernbanesystemet.

For Samferdselsdepartementets egen del er det dessuten mulige rollekonflikter mellom utøvelse av rollene som øverste jernbanemyndighet og eier av BaneTele AS, og som øverste myndighet for telepolitikken og regulering av teleområdet.

Ad. Pkt. 9
Nei, Samferdselsdepartementet har bedt generalforsamlingen i BaneTele AS ved Jernbane­direk­­tøren, om å sørge for at BaneTele AS leverer frekvenstillatelsen for GSM-R tilbake til Post- og teletilsynet. Samferdselsdepartementet er av den oppfatning at frekvens­til­latelsen til GSM-R er en strategisk viktig ressurs for forvaltning og utvikling av det nasjonale jern­bane­nettet, og er uten betydelig kom­mer­siell egenverdi. Det er derfor er riktig at Jernbaneverket innehar denne frekvenstillatelsen. Jernbaneverket er enig i denne vurderingen.

Ad. Pkt. 10
I forhold til dispensasjonen fra Statens jernbanetilsyn, vil anbud på utbygging og drift av GSM-R ikke ha noen direkte virkninger. Samferdselsdepartementet legger til grunn at tilsynets dis­pen­sasjonsvedtak i først omgang kan imøtekommes med tilpassning til eksisterende kom­mer­si­elle radio- og mobiltelefoniløsninger sammen med andre kompenserende/avbøtende tiltak. Forberedelsene av anbud vil ta noe tid. Gjennomføringen av Jernbaneverkets opprinnelige opplegg er bl.a. avhengig av avklaring mht. finansiering. Den er ikke klarlagt.

Ad. Pkt. 11
Dersom GSM-R-prosjektet ikke legges ut på åpent anbud vil prosjektgjennomføringen måtte baseres på et regime for revisjonsmessig kostnadskontroll som ikke gir de samme insentiver til rasjonell ressursbruk og prising som etter tildeling av oppdraget gjennom anbud. Med tildeling gjennom anbud vil man også sikre seg mot evt. anklager om ulovlig statstøtte, og få testet ut om BaneTeles meddelte opplegg er bedre og billigere enn for eksempel å basere utbyggingen på annen eksisterende infrastruktur.

Ad. Pkt. 12
Nei, Samferdselsdepartementet er ikke involvert i etablering av noen prosjektorganisasjon for utbygging av GSM-R.

Ad. Pkt. 13
Dersom Regjeringen blir pålagt å bygge ut GSM-R etter den modellen som Jernbaneverket tidligere har forutsatt, vil departementet ikke fritt kunne avgjøre hvor prosjektorganisasjonen (personellet) skal plasseres organisatorisk. Generelt vil Regjeringen måtte følge opp de pålegg som Stortinget vedtar. Det vil da være opp til de styrende organer i BaneTele AS å etablere den prosjektorganisasjon som er nødvendig.

Ad. Pkt. 14
Det er betydelig usikkerhet knyttet til om BaneTele AS vil ha økonomisk evne til å håndtere en utbygging av GSM-R uten betydelige tilskudd, garantier og/eller lån fra staten, bl.a. har sel­skapet ikke vært i stand til å tilbakebetale statslånet i samsvar med forutsetningene for dette. Finan­sieringsmodellen for BaneTeles utbygging av GSM-R har hittil vært basert på at det inngås en langsiktig leieavtale mellom BaneTele og Jernbaneverket, som «garanti» for BaneTeles eventuelle lån og/eller leverandørkreditter.

Ad. Pkt. 15
Den raskeste og organisatorisk sett enkleste utbyggingen vil kunne gjennomføres dersom Jern­bane­verket selv står som bygg­herre for en GSM-R-utbygging på tilsvarende måte som for andre infrastrukturprosjekter. Dette vil evt. kreve bevilgninger over kap. 1350, post 30, anslags­vis 4-500 mill. kr i 2003, og om lag 1 mrd. kr i de påfølgende år. Det er pr. i dag ikke hand­lings­rom innenfor foreslått Jernbanebudsjett for 2003 til å håndtere en slik ompri­ori­ter­ing. Selv med et slikt opplegg vil det ikke være mulig å fullføre utbygging innen 1. januar 2004.

Ad. Pkt. 16
Nei, verken Stortinget, Regjeringen eller Samferdselsdepartementet har gitt BaneTele klar­sig­nal til å starte utbyggingen av GSM-R. Det er følgelig heller ikke gitt noe lånetilsagn til BaneTele AS for å bygge ut GSM-R.

Ad. Pkt. 17
BaneTeles låneavtale med DnB ASA er undertegnet av daværende styreformann i BaneTele AS. Sam­ferd­selsdepartementet har ikke på noe tidspunkt godkjent at statslånet til BaneTele AS kan forventes å kunne bli konvertert til egenkapital. Sam­ferd­sels­departementet har heller ikke fullmakt til dette. Forutsetningen fra Samferd­sels­departe­men­tets og Regjeringens side ved å gi BaneTele AS et midlertidig statslån var at dette skulle ha en løpetid på maksimum ett år, med forfall 1. juli 2002.

Det er usikkert om selskapet på sikt vil kunne forrente den økning i egenkapitalen som kon­ver­ter­ing av statslånet til egen­kapital vil gi. Samferdselsdepartementet ønsker å bringe inn nye strategiske eiere i selskapet bl.a. for å få en kommersiell vurdering av selskapet.

Ad. Pkt. 18
En endring av egenkapitalandelen i selskapet ved å konvertere statslånet til egenkapital, vil kunne øke statens risikoeksponering i forhold til investert kapital i selskapet, og det vil være naturlig å gjennomgå avkastningskravet til egenkapitalen i lys av dette. Egenkapitaltilførselen må også vurderes i forhold til statsstøtteproblematikk.

Ad. Pkt. 19
Departementet kan vanskelig se at et evt. salg av BaneTele vil ha til konsekvens at kon­kur­ran­sen i telemarkedet blir svekket. Tvert imot mener departementet at privatisering av aktører i tele­markedet er positivt for konkurransen. Det kan i denne sammenheng bl.a. vises til til­svar­ende vurderinger som ble gjort i forbindelse med privatiseringen av Telenor, jf. St.prp. nr. 66 (1999-2000). Regjeringen har ikke tatt stilling til når, i hvilket omfang eller til hvem statens eierinteresser i BaneTele AS skal selges. Regjeringen vil ved et evt. salg legge avgjørende vekt på at kon­kur­ran­sen i telemarkedet opprettholdes eller forbedres.

Ad. Pkt. 20
De budsjettmessige virkningene av å pålegge utbygging av GSM-R i 2003 er pt. ikke avklart, bl.a. fordi det ikke foreligger kvalitetssikrede kostnadsberegninger for utbygging av GSM-R langs aktuelle banestrekninger. En evt. rendyrket privat lånefinansiering av utbyggingen av GSM-R vil kunne påføre staten unødvendige rentekostnader som vil måtte avveies mot hvilken risiko staten økonomisk eksponeres for ved en slik finansiering. Aktivitetsnivået i økonomien i 2003 som følge av utbygging av GSM-R vil øke med samme størrelse uavhengig om ut­bygg­in­gen finansieres over statsbudsjettet eller på annen måte. En statlig lånefinansiering vil kreve et bevilgningsvedtak i 2003.

(06.12.02)