St.prp. nr. 1 (2002-2003) spm. nr. 63 - Luftfartsverket

Spørsmål fra Samferdselskomiteen om statsbudsjettet for 2003

Spørsmål 63: Luftfartsverket

  1. Hvilke funksjoner har et avkastningskrav i forhold til styringen av et selskap?
  2. Hvordan kan avkastningen i Luftfartsverket disponeres?
  3. Det opplyses i proposisjonen at eiendeler og forpliktelser er ført brutto. Ved en nettoføring utgjør egenkapitalen for Luftfartsverket nærmere 45 pst. av totalkapitalen. Dette vil være en relevant måte å vurdere egenkapitalen på for kredittinstitusjoner. Er dette å betrakte som en lav egenkapital?
  4. Er det mulig å vedta en høyere egenkapital uten å foreslå betydelig økt årlig statlig kjøp eller en reduksjon eller ettergivelse av statslånene?
  5. Gitt at man vil styrke egenkapitalen ved å redusere forpliktelsene knyttet til stamrutenettet med 3 mrd. kroner og regionalnettet med 1,75 mrd. kroner. Er det mulig å gjøre dette når disse er et resultat av prognostiserte resultater for lufthavnene?
  6. Er forslaget om endring som skissert i spm 5 i samsvar med god regnskapsskikk?

Svar:

  1. Avkastningskravet er et teoretisk uttrykk for krav til verdiskapningen i selskapet. Det er beregnet blant annet med utgangspunkt i den risiko man forventer at en tilsvarende investering i markedet vil være forbundet med. Det vil si at avkastningskravet på den innskutte kapitalen settes lik den avkastning staten kan oppnå på en investering med samme risiko. Avkastningskravet er et viktig styringsredskap for ledelsen ved at man kan måle om resultatene i Luftfartsverket er like gode som resultatene i andre, tilsvarende virksomheter, dvs. om man er tilstrekkelig effektiv. Et korrekt avkastningskrav skal blant annet bidra til at selskapet iverksetter sunne og gode investeringsprosjekter. Dersom den faktiske avkastning over tid viser seg å være dårligere enn det langsiktige avkastningskravet som er fastsatt, vil dette være et viktig signal om at for eksempel kostnadsreduksjoner må iverksettes. Avkastningskravet vil derfor blant annet være et sentralt verktøy i forhold til økninger i luftfartsavgiftene.
  1. Avkastningskravet på kapitalen er utelukkende et måltall. Aksjeloven gir rammer for hvordan det årlige resultatet/overskuddet kan disponeres. Dersom driften gir grunnlag for det, kan det for eksempel utbetales utbytte til eieren, dvs. Staten. Som det framgår av proposisjonen, er det ikke regnet med overskudd i konsernet Luftfartsverket før i 2008. Før det vil det ikke kunne være grunnlag for å utbetale utbytte.
  1. Som vist til i spørsmålet er egenkapitalen i konsernet Luftfartsverket på nær 45 pst. dersom man legger en nettobetraktning til grunn. Dette må anses som en god egenkapital som bør være tilstrekkelig til å sikre en sunn og god utvikling i Luftfartsverket. En for høy egenkapital kan på samme måten som et for lavt avkastningskrav, bli en ”sovepute” for ledelsen som kan være til hinder for en effektiv drift eller resultere i ulønnsomme investeringer.
  1. Dersom man skulle ønske å styrke Luftfartsverkets egenkapital ut over det som foreslås i proposisjonen, må dette slik jeg ser det, skje enten ved at statens kjøp av ulønnsomme tjenester økes eller ved at statslånene til Oslo Lufthavn AS reduseres. En forpliktelse fra Staten til for eksempel også å dekke underskuddet i de stamruteplassene som ikke er lønnsomme, i tillegg det regionale nettet, vil gi grunnlag for å øke egenkapitalen.
  1. I forbindelse med forslag til åpningsbalanse er det foretatt en verdiberegning av Luftfartsverkets flyplasser, basert på forventede framtidige inntekter og utgifter. Som opplyst i proposisjonen er både regionalnettet og stamrutenettet ulønnsomt, når man ser bort fra Oslo Lufthavn AS. På gjeldssiden i balansen er det derfor ført opp en framtidig forpliktelse. For regionalnettet er forpliktelsen satt lik verdien av nettet. Dette gjenspeiler at forventet statlig kjøp av regionale lufthavntjenester forventes å utlikne den negative verdien av det regionale flyplassnettet. Beregningene av forpliktelsene gjenspeiler faktiske forhold som man ikke isolert kan endre for å øke egenkapitalen. En reduksjon i forpliktelsene for eksempel knyttet til stamrutenettet, må derfor i tilfelle følges opp med at Staten forplikter seg til å dekke framtidige underskudd også på denne delen av nettet gjennom statlig kjøp.
  1. Forslaget i spørsmål 5 vil etter min vurdering ikke være i samsvar med god regnskapsskikk dersom man ikke samtidig forplikter Staten til en tilsvarende økning i statlig kjøp eller ettergir statslån.

(06.12.02)