Budsjett 2004: Spørsmål 6: Nytte/kostberegninger

Spørsmål fra Samferdselskomiteen om statsbudsjettet for 2004

Spørsmål 6: Nytte/kostberegninger

Kan det gis en oversikt om hvordan beregningsgrunnlaget for nytte/kost er i Norge sammenlignet med våre naboland?

Svar:

Et utfyllende svar på dette spørsmålet ville vært meget omfattende selv om vi avgrenser naboland til Danmark, Sverige og Finland og ser bare på transportsektoren. En slik sammenlikning må også ta hensyn til at det kan være et faglig grunnlag for forskjeller mellom land og også mellom transportsektorer. Det pågår løpende en diskusjon i de ulike landene om nytte-kostnadsmetodikken og beslektete tema som verdsettingsspørsmål. Beregningsgrunnlaget vil derfor endes over tid i de ulike landene. Det er imidlertid en utstrakt internasjonal kontakt om slike faglige spørsmål.

Beregningsgrunnlaget består av:

  • metodisk/teoretiske vurderinger om hva man regner på og om hvordan dette gjøres
  • verdsettingsspørsmål, herunder hvordan verdsette goder/onder som det ikke finnes markeder for, hva som skal verdsettes eller vurderes utenfor nytte-kostnadsanalysen

Første punkt er basert på faglige vurderinger hvor det ikke er store forskjeller landene i mellom. I praksis må nytte-kostnadsanalyser tillempes problemstillingen, dvs. hva slags type prosjekt/tiltak som skal vurderes. Det har ingen hensikt å regne på størrelser som ikke har noen større betydning i en konkret anvendelse. Det er også forskjeller i hvor stor grad man deler opp virkninger og verdsetter disse delene som gjør en sammenlikning vanskelig. Et eksempel er verdien av spart reisetid, som kan deles opp på trafikantgrupper på en rekke måter. For noen størrelser skilles det mellom by, tettsted og spredt befolkete områder, eller tilsvarende naturlige avgrensinger innen et gitt land.

Til det andre punktet vil det være forskjeller både basert på at man velger ulike metoder for verdsetting og at det faktisk er forskjeller mellom land. Det er rimelig å anta at for eksempel verdsetting av redusert lokal luftforurensning varierer med nivå på forurensning og andre variabler som inntektsnivå. Det er derfor vanskelig å foreta en sammenlikning, eventuelle ulikheter kan både skyldes metodiske spørsmål og at det som måles er ulikt. Under kulepunkt 2 inngår også diskonteringsrenten, jf. svar på spørsmål 7. Diskonteringsrenten er den enkeltstørrelsen hvor det finnes størst ulikheter. I Sverige, Danmark og Norge innregnes også en egen skattekostnad for bruk av offentlige midler, men ikke i Finland. Dette er for å få med effekten av økt skattefinansiering på økonomien.