Spørsmål nr. 24: Vegformål — Erfaringer med OPS-prosjektene

Svar til samferdselskomiteen ang. statsbudsjettet for 2005

Spørsmål fra samferdselskomiteen om statsbudsjettet for 2004

Spørsmål nr. 24: Vegformål – Erfaringer med OPS-prosjektene

Det ønskes en oppsummering av erfaringene så langt vedrørende OPS-prosjektene, sett fra:

  • Departementet/Statens vegvesen
  • Kontraktørene
  • Lokale myndigheter (kommuner og fylker)

Svar:

(18.11.04)

På vegsektoren skal det i første omgang gjennomføres tre prøveprosjekt etter en OPS-modell. Det er gjennomført konkurranser og inngått kontrakter for to av prosjektene. Begge disse prosjektene er under bygging. E 39 Klett – Bårdshaug vil etter planen bli åpnet 1.september 2005, og for E 39 Lyngdal - Flekkefjord ble arbeidene igangsatt i mai i år og vegen skal etter planen åpnes 1. september 2006. Byggearbeidene ligger godt an i begge prosjektene. Konkurransen for det tredje prosjektet er under forberedelse. En fullstendig og systematisk evaluering av erfaringene med OPS-prosjektene er foreløpig ikke foretatt, men nedenfor følger de erfaringene Statens vegvesen og Samferdselsdepartementet har gjort til nå.

OPS-modellen

Det er Vegdirektoratets inntrykk at OPS-modellen fungerer godt i markedet. I forbindelse med Nasjonal transportplan 2002 -2011 ble premissene for modellen lagt. Disse premissene innebærer bl.a. å legge til rette for å teste om dette er en effektiv måte å gjennomføre vegprosjekter på uten at politisk styring og offentlig innflytelse går tapt. Effektivitetsgevinster skal oppnås bl.a. gjennom å beskrive funksjonskrav og overføre risiko for løsningene til OPS-selskapet. Videre har Vegdirektoratet basert OPS-prosjektene på godkjente reguleringsplaner, noe som medfører at friheten til å finne løsninger kan oppfattes som noe liten. Gjennomføringssikkerheten for staten er imidlertid høy ved å velge denne løsningen. Dette oppfattes som positivt og ses på som en riktig risikodeling sett fra tilbydernes side. Trafikkinntektsrisikoen er ikke overført til OPS-selskapet i den norske OPS-modellen, ut ifra at risikoelementer bør ligge hos den part som er best i stand til å håndtere dem.

Anskaffelsesprosessen

Det har vært tilstrekkelig konkurranse i de to gjennomførte konkurransene og konkurransen har vært bedre i det andre prosjektet enn i det første. Det har både vært norske og utenlandske aktører som har deltatt i konkurransene.

Fra det første prosjektet ble introdusert har det skjedd en kompetanseoppbygging i det norske lånemarkedet. I følge vegvesenet har det ikke tidligere blitt gitt fastrente-lån med så lang løpetid i norsk valuta, som for OPS-prosjektene. I tillegg til at private banker har ytt lån, har også institusjoner som Nordiske Investeringsbanken, NIB og Europeiske Investeringsbanken gitt tilsagn om gunstig finansiering. Det har ikke vært begrensninger i lånemulighetene for OPS-tilbyderne. Overføring av risiko til OPS-selskapene har ført til at selskapene har hatt behov for å forsikre en del av risikoen. Noen av disse risikoene og objektene har tidligere ikke vært forsikret i det norske markedet og erfaringen er at det i forsikringsmarkedet har vært noe begrenset konkurranse på dette området.

Det har gjennomgående vært gode tilbakemeldinger på gjennomføringen av anskaffelsesprosessen fra tilbyderne.

Gjennomføring av prosjektene

For de to inngåtte kontraktene utfører OPS-selskapene en svært rask gjennomføring av byggeprosessen. Sammenlignet med hvordan antatt byggetid har vært stipulert ved tradisjonell gjennomføring, har byggetiden blitt redusert med ca. 40 %. En medvirkende årsak til dette er de endrede rammebetingelsene som OPS-modellen gir, bl.a. med full tilgjengelighet av midler gjennom hele byggeprosessen. Dette er forskjellig fra tradisjonelt finansierte prosjekter, der midler til prosjekter blir bevilget årlig avhengig av budsjettsituasjonen. Ved at selskapet finansierer byggingen ved å ta opp lån i det private lånemarkedet, står selskapet fritt til disponere disse midlene underveis i byggeperioden som foregår over flere år. En annen medvirkende årsak til redusert byggetid er profesjonell og effektiv prosjektgjennomføring. Selv om byggeprosessen gjennomføres raskt, er erfaringene at dette ikke går ut over helse, miljø og sikkerhet. Det virker som om det langsiktige ansvarsforholdet for anlegget fører til god egenkontroll av byggevirksomheten.

Det er ikke foretatt konkrete undersøkelser når det gjelder hvordan lokale myndigheter opplever OPS-gjennomføringen.

Samferdselsdepartementet ser på OPS som et tillegg til tradisjonell gjennomføring av vegprosjekter, og Samferdselsdepartementet tror at OPS-modellen kan gi nyttig kunnskap og et viktig sammenligningsgrunnlag. Departementet er oppmerksom på at OPS gir noe høyere finanskostnader enn ved tradisjonell gjennomføring, økte fremtidige budsjettbindinger, høye transaksjonskostnader for tilbyderne og kompliserte kontrakter. Samferdselsdepartementet vil foreta en samlet vurdering av erfaringene fra OPS når anskaffelsesprosessen er gjennomført for alle tre prøveprosjektene. Det første prosjektet vil da også ha vært i drift en periode.