Spørsmål nr. 38: Biodrivstoff

Svar til Samferdselskomiteen ang. statsbudsjettet for 2005

Spørsmål fra samferdselskomiteen om statsbudsjettet for 2004

Spørsmål nr. 38: Biodrivstoff

Av proposisjonen, side 42 kan det siteres: ”Det satses i dag betydelig på biodrivstoff ved at det ikke betales autodieselavgift, CO2-avgift eller svovelavgift for biobrensel og andelen biodiesel i konvensjonell diesel. Dette avgiftsincentivet tilsvarer om lag 1 270 kr pr. tonn CO2.” Biodrivstoff kan både være bensin og diesel, autodieselavgiften er en skatt på mineralolje (ikke fornybar ressurs). Biodrivstoff er ikke mineralolje, men plante- eller animalsk olje. Det er ikke autodiesel eller mineraloljeavgift på bruk av planteoljer til andre formål. Det kan derfor være vanskelig å se at fordi bruk av planteoljer ikke er avgiftsbelagt, må det betraktes som en indirekte subsidie. Bruk av biodrivstoff medfører ikke utslipp av CO2 som bidrar til klimaendringer, da bioenergien er fornybar og gjenveksten i skogen bidrar til balanse i regnskapet. Det kan derfor være vanskelig å se at et unntak fra CO2avgift, kan ds som et incentiv så lenge biodrivstoff ikke medfører CO2-utslipp. Det samme forholdet gjelder sovelavgiften.

- Mener statsråden det er rimelig å betrakte det å ikke måtte betale avgift for noe man faktisk ikke gjør eller faktiske ikke er, som et incentiv?

Svar:

(30.11.04)

For ren biodiesel betales ikke autodieselavgift, fyringsoljeavgift, svovelavgift eller CO2-avgift. I tillegg er det gitt fritak for andelen innblandet biodiesel i mineralolje. Fritaket gjelder selv om andelen biodiesel er så lav at blandingsproduktet fortsatt er å anse som mineralolje. Avgiftsincentivet nevnt i teksten er basert på avgiftsforskjellen mellom autodiesel, som betaler autodieselavgift og CO2-avgift, og biodiesel, som ikke betaler disse avgiftene.

Det er riktig at begrunnelsen for å gi fritak for CO2-avgiften for andelen biodiesel innblandet i mineraloljen var at bruk av biomasse inngår i et lukket CO2-kretsløp. Fritaket for CO2-avgiften kan dermed ikke anses som en subsidie.

Når det gjelder autodieselavgiften vises det til St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, der det går frem at ”nivået på de bruksavhengige avgiftene skal i prinsippet være slik at brukeren stilles overfor de veibruks-, ulykkes- og miljøkostnadene som bruk av bil medfører”. For autodieselavgiften er det snakk om andre miljøkostnader enn CO2-utslipp. Biler som kjører på ren biodiesel eller mineralolje iblandet biodiesel, påfører samfunnet de samme veibruks- og ulykkeskostnader som biler som kjører kun på mineralolje. Biler som kjører på biodiesel i ren eller utblandet form gir også lokale utslipp og støy.

På denne bakgrunn er det rimelig å betrakte fritaket fra autodieselavgiften for biodiesel som et incentiv for å stimulere til økt utbredelse av biodrivstoff.