Angrepet på Ukraina – spørsmål og svar

Her er svar på ofte stilte spørsmål rundt Russlands angrep på Ukraina og håndteringen i Norge. Siden vil oppdateres fortløpende.

Hva er UDs reiseråd for Ukraina og andre land?
Utenriksdepartementets reiseinformasjon og reiseråd finnes på UDs nettsider med reiseinformasjon.

(Ansvarlig departement: Utenriksdepartementet)

Blir norske borgere evakuert fra Ukraina?
I dagens situasjon er det ikke mulig med noen form for assistert utreise fra Ukraina. Norske myndigheter har heller ikke planer om dette.

Utenriksdepartementet har oppfordret norske borgere til å forlate Ukraina siden 11. februar. Vi har i flere omganger kontaktet de som er registrert i reiseregistrering for å høre hvor de befinner seg og oppfordre dem til å forlate landet.

De som vurderer å reise ut av landet nå må gjøre egne, grundige sikkerhetsvurderinger. For øvrig oppfordres de som fortsatt er igjen i landet til å følge med på utviklingen og lytte til de råd som gis fra stedlige myndigheter.

(Ansvarlig departement: Utenriksdepartementet)

Jeg er i Ukraina, men har ikke bil og sliter med å reise ut av landet. Går det fortsatt tog og busser ut av Ukraina?
Ukrainsk jernbane melder at siden oppstarten av invasjonen har over 50.000 utenlandske borgere forlatt Ukraina med tog og at de fortsetter arbeidet med å evakuere personer ut av landet. Grensepassering for utenlandske borgere skal gjennomføres gjennom en forenklet prosedyre. Hver kveld publiseres oppdatert reiseinformasjon for tog som går mot Polen, Ungarn og Tsjekkia.

(Ansvarlig departement: Utenriksdepartementet)

Hvor mange norske borgere er i Ukraina nå?
Det er frivillig å registrere seg i reiseregistrering.no og appen «Reiseklar. Det er flere titalls norske borgere som har registrert at de fortsatt oppholder seg i Ukraina nå.

Krigen i Ukraina gjør situasjonen i landet farlig og uforutsigbar. Vi oppfordrer norske borgere som er i Ukraina om å følge utviklingen tett og gjøre grundige vurderinger av egen sikkerhet.

Vi oppfordrer alle som har kommet seg ut av landet til å oppdatere sin registrering for at UD har en så god oversikt som mulig.

(Ansvarlig departement: Utenriksdepartementet)

Hva er status for den norske ambassaden i Kyiv?
Den norske ambassaden i Kyiv ble gjenåpnet 8. mai etter å ha vært midlertidig flyttet til Warszawa. Åpningen innebærer i første omgang at det vil være noe diplomatisk tilstedeværelse ved ambassaden. Det er ikke snakk om en full gjenåpning. Tjenestetilbudet vil være redusert og vil inntil videre primært håndteres fra Warszawa. Reiserådet for Ukraina er ikke endret.

Norske borgere i Ukraina som nå ønsker kontakt med utenrikstjenesten kan kontakte UDs operative senter på 23 95 00 00 eller på e-post 247@mfa.no.

Det vil inntil videre ikke være mulig å søke om eller få utstedt norsk pass i Ukraina. Norske utenriksstasjoner i Ukrainas naboland kan kontaktes for søknad om pass.

(Ansvarlig departement: Utenriksdepartementet)

Jeg har kommet meg ut av Ukraina og trenger hjelp fra utenrikstjenesten, hvem kan jeg kontakte?
Norske borgere som har eller er i ferd med å krysse grensen fra Ukraina til naboland kan kontakte nærmeste norske ambassade ved behov for konsulær bistand. 

(Ansvarlig departement: Utenriksdepartementet)

Jeg skal reise til Russland. Bør jeg avlyse turen min?
Utenriksdepartementet har siden 27. februar frarådet alle reiser til Russland. Som følge av krigen i Ukraina har mange land, inkludert Norge stengt luftrommet for russiske fly. Russland har stengt sitt luftrom for fly fra over 30 land. Dette kan gjøre det vanskelig å reise ut av Russland.

Vi anbefaler at norske reisende skaffer seg oversikt over alternative utreisemuligheter. Kontakt forsikringsselskapet ditt for å sjekke om reiseforsikringen din fortsatt er gyldig. Vi anbefaler også at du registrerer deg på reiseregistrering.no eller i appen Reiseklar slik at norske myndigheter kan nå deg med viktige meldinger.

(Ansvarlig departement: Utenriksdepartementet)

Hvordan kan jeg reise ut av Russland?
Det går fortsatt fly fra Russland til enkelte land utenfor Europa. Det er også mulig å reise ut av Russland med bil, buss eller tog til et av nabolandene. Eksempelvis kan man reise til Norge gjennom Storskog grensestasjon i Finnmark og videre fra Kirkenes til andre destinasjoner. Det er også mulig å krysse grensen fra Russland til Finland eller et av de baltiske landene. Ta kontakt med ditt reiseselskap eller forsikringsselskap for å få informasjon om aktuelle utreisemuligheter. Sørg for at du har oppdatert informasjon og gjør dine egne sikkerhetsvurderinger. Vær oppmerksom på at personer med dobbelt statsborgerskap kan få utfordringer ved utreise dersom de reiser på russisk pass.

Ta kontakt med ambassaden i Moskva eller generalkonsulatene i St. Petersburg eller Murmansk ved behov. Du finner kontaktinformasjon på ambassadens hjemmeside.

(Ansvarlig departement: Utenriksdepartementet)

Jeg er norsk statsborger og oppholder meg for tiden i Russland. Er det trygt å bli værende her?
Vi minner om at Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til Russland. Vær forberedt på at mangel på kontanter og varer kan forekomme fremover. Ikke ta for gitt at dine betalingskort vil fungere; dette kan variere mellom brukersteder og kort. Ta kontakt med ambassaden i Moskva eller generalkonsulatene i St. Petersburg eller Murmansk om du har behov for råd eller veiledning. Du finner kontaktinformasjon på ambassadens hjemmeside.

(Ansvarlig departement: Utenriksdepartementet)

Jeg er norsk statsborger og oppholder meg i Hviterussland. Er det trygt å bli værende her?
Vi minner om at Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til Hviterussland.Dersom du oppholder deg i Hviterussland bør du være oppmerksom på at det er økt risiko for uforutsette hendelser. Enhver bør gjøre egne sikkerhetsvurderinger og holde seg oppdatert på utviklingen. Personer som ønsker å forlate landet kan reise ut med bil over grensen til Litauen. Ta kontakt med ambassaden i Vilnius dersom du befinner deg i Hviterussland og har behov for råd eller veiledning.

(Ansvarlig departement: Utenriksdepartementet)

For detaljert informasjon om norsk bistand til Ukraina og nabolandene, se egen nettside.

Vil Norge gi Ukraina økonomisk bistand?
Vi kan stå overfor den største humanitære katastrofen i Europa siden andre verdenskrig. Russlands krigshandlinger fører til store sivile tap og lidelser, ødelegger grunnleggende infrastruktur og driver mennesker på flukt. Humanitære organisasjoner rapporterer om store behov for humanitær bistand som mat, vann, medisiner og annet livsnødvendig utstyr.

Regjeringen har besluttet å bidra med inntil to milliarder norske kroner til humanitær innsats i Ukraina og for mennesker på flukt fra Ukraina. Midlene vil i hovedsak bli kanalisert gjennom FN, Røde Kors-bevegelsen og norske humanitære organisasjoner. Norge bidrar også med støtte gjennom felles europeiske beredskaps- og responsmekanismer.

Mange ønsker å hjelpe befolkningen i Ukraina og de menneskene som nå er på flukt i eget land og i nabolandene. Det er veldig flott at folk vil hjelpe. Langs grensene til Ukraina hoper det seg nå opp med klær og annet utstyr folk har samlet inn. I følge humanitære aktører hindrer dette inntransportering av livsnødvendig nødhjelp som medisiner. Den beste måten å hjelpe på nå er derfor å bidra med penger.

Se informasjon fra FN om hvordan privat sektor kan bidra her.

Flere norske humanitære organisasjoner, som har lang erfaring i å bidra inn i uoversiktlige og alvorlige humanitære situasjoner, bidrar nå med akutt nødhjelp.

Se også: Øker støtten til FNs innsats for ukrainske flyktninger

Se også: Sender omfattende pakke av legemidler til Ukraina

Hvordan kan jeg bidra?
Mange ønsker å hjelpe befolkningen i Ukraina og de mange hundre tusener som nå er på flukt i eget land og i nabolandene.

Flere norske humanitære organisasjoner, som har lang erfaring i å bidra inn i uoversiktlige og alvorlige humanitære situasjoner, er på plass i området.

Her er kontaktinformasjon og nettsider med informasjon om de største norske humanitære organisasjonenes arbeid med Ukraina-krisen:

Flyktninghjelpen/NRC: Sentralbord (08-15) (47) 23 10 98 00 nrc@nrc.no
Nettsted for givere: Ukraina: Slik kan du hjelpe

Caritas Norge: caritas@caritas.no og tlf. 23 33 43 60.
Nettsted for givere: Caritas i Ukraina

Røde Kors: https://www.rodekors.no/om/kontakt/
Nettsted for givere: www.rodekors.no 

Redd Barna: giverservice@reddbarna.no , (+47) 22 99 09 00.
Nettsted for givere: Barna i Ukraina trenger deg nå - Gi hjelp - Redd Barna

Kirkens Nødhjelp/NCA: giver@kirkensnodhjelp.no , 22 09 27 00
Nettsted for givere: kirkensnodhjelp.no

Leger uten grenser: Nettsted for givere

Hva gjør Norge nå for å hjelpe ukrainere på flukt?
Norge bidrar med bistand til Ukraina og til landene i nærområdet som nå mottar mange flyktninger. Vi samarbeider tett med EU og vil bidra aktivt til å søke felles løsninger. 

Regjeringen har besluttet å gi midlertidig kollektiv beskyttelse til ukrainske flyktninger. Det betyr at de vil kunne få oppholdstillatelse svært raskt, slik at de kan bosettes tidligere. Tillatelsene gis for ett år, og gir rett til å arbeide og til å få nærmeste familie til Norge.

Norge er dessuten positiv til å bidra til en fordeling av flyktninger innenfor rammen av det europeiske samarbeidet. Regjeringen sier ja til Moldovas anmodning om å hente ut ukrainske flyktninger og tar i første omgang sikte på å hente ut 2500 personer. Formell håndtering av dette må vi komme tilbake til. Les mer her: Norge henter flyktninger fra Moldova og bidrar til medisinsk evakuering - regjeringen.no

Se også:

Ukraina-situasjonen: Redegjørelse for Stortinget 10. mars 2022 av justis- og beredskapsministeren

Justis- og beredskapsministerens orientering på pressetreffet om Ukraina 4. mars

Enklere regler for rask etablering av akuttinnkvartering for ukrainere som søker beskyttelse i Norge.

Hva kan jeg, som privatperson, gjøre for å hjelpe?
Ønsker å hjelpe flyktninger - UDI
Ønsker du å hjelpe? – Politiet.no 

Regjeringen har innført en ordning som gjør det mulig for asylsøkere å bo i private hjem. Les mer her: Kommunene får dekket kostnader for ukrainske flyktninger i private hjem - regjeringen.no

Kommer det mange ukrainske asylsøkere til Norge?
I likhet med andre europeiske land, følger vi utviklingen tett. Vi vet at flyktningstrømmen ut av Ukraina er enorm. Ankomsten til Norge har nå også økt markant, men vi vet ikke hvordan dette vil utvikle seg videre. Vi forbereder oss på at det kan komme mange.

Registrerte asylsøknader fra ukrainske borgere – (UDI.no)

Hvor mange asylsøkere kan Norge ta imot?
Utlendingsdirektoratet (UDI) har ansvaret for innkvartering av asylsøkere. UDI jobber med å øke mottakskapasiteten, i tett kontakt med kommunene og andre berørte myndigheter. Midlertidige innkvarteringsløsninger som hotell mv. benyttes som et supplement til den ordinære mottakskapasiteten. Slike innkvarteringsløsninger brukte man også under ankomstkrisen i 2015 og i forbindelse med evakueringen fra Afghanistan i fjor høst.

Se også: Nye avtaler om akuttinnkvartering - UDI

Hvor finner jeg mer informasjon om innreise, opphold og asyl for ukrainere, og hjelp til ukrainske flyktninger?
Her finner du informasjon om beskyttelse og opphold i Norge for personer som er berørt av krisen i Ukraina (UDI)

Se også: 

Hvor skal ukrainske asylsøkere registrere seg?
I utgangspunktet skal alle asylsøkere som kommer til Norge registrere seg ved det nasjonale ankomstsenteret på Råde, men fra 16. mars kan asylsøkere, som ikke oppholder seg på Østlandet, registrere seg flere steder i landet. Det vil redusere presset på ankomstsenteret og samtidig gjøre det lettere for de ukrainerne, som allerede oppholder seg andre steder enn på Østlandet, å få registrert seg.

(Ansvarlig departement: Justis- og beredskapsdepartementet)

Hva gjøres for å integrere og bosette ukrainske flyktninger?

Vi vet ikke hvor lenge krigen i Ukraina vil vare, hvor mange flyktninger som vil komme til Norge eller hvor lenge de vil bli. Vi planlegger for at de blir en stund.

Første prioritet er å få ukrainske flyktninger bosatt så raskt som mulig, etter at de får oppholdstillatelse i Norge.

Med midlertidig kollektiv beskyttelse vil det være enklere og gå raskere med behandlingen av de individuelle asylsøknadene. Det vil igjen føre til at flyktninger raskere får tilbud om bosetting med offentlig hjelp.

Flyktninger fra Ukraina blir innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse, og kan ta arbeid fra tidspunktet de gis oppholdstillatelse. Det er derfor ikke noe prinsipielt i veien for at de kan gå rett ut i jobb.

Onsdag 6. april la UDI frem ulike scenarier som baserer seg på anslag fra Beregningsutvalget for utlendingsforvaltning (BGU). Det seneste anslaget er at det kan komme 60.000 flyktninger fra Ukraina til Norge i 2022.

Dette er et anslag, der tallet er usikkert. Regjeringen legger også beredskapsplaner for at antall flyktninger kan bli høyere. Det er viktig å understreke at situasjonen endrer seg raskt, avhengig av hvordan krigen i Ukraina utvikler seg.

IMDi har skrevet til kommunene med anmodning om å bosette til sammen 35 000, i tråd med tidligere anslag fra UDI. Foreløpig har kommunene vedtatt å bosette 30.650 personer. Flere kommuner har fått utsatt frist. 

IMDi har forenklet anmodningsprosessen og ser bort fra anmodningskriterier.

Bosetting

Regjeringen har lagt frem tiltak for 10,7 milliarder kroner til håndtering av flyktningsituasjonen.

Kommuner som bosetter flyktninger vil motta særskilte tilskudd fra staten. Det viktigste er integreringstilskuddet som utbetales til kommunene for å dekke kommunenes utgifter til bosetting og integrering. Tilskuddet utbetales så lenge flyktninger bor i Norge, i inntil fem år.

Integreringstilskuddet går blant annet til utgifter knyttet til introduksjonsprogram, introduksjonsstønad, sysselsettingsvedtak, bolig, barne- og ungdomsvern, kommunale helsetjenester, tolketjenester, ekstratiltak i grunnskolen og barnehage.

Dersom flyktningene uteblir kompenseres kommunene med 50.000 kroner per vedtaksplass som blir anmodet om og stilt til rådighet, men ikke benyttet.

Når flyktninger fra Ukraina har fått bosted i en kommune, har kommunen ansvaret for videre oppfølging. Derfor er det viktig med kapasitet og kompetanse i kommunene på tolketjenester, helsetjenester, opplæring og kvalifisering.

Introduksjonsprogram

Norge er bedre rustet til å ta imot flyktninger i dag enn vi var i 2015. Den nye integreringsloven fra 2021 er mer fleksibel enn tidligere regelverk, slik at man kan komme seg raskere i jobb og utdanning.

Mange av flyktningene fra Ukraina vil mest sannsynlig vil få tilbud om et hurtigspor i introduksjonsprogrammet og raskt starte opp i jobb i Norge. Hurtigsporet er videreutviklet siden den store ankomster av asylsøkere og flyktninger i 2015 og er nå nedfelt som en standardisert del av introduksjonsprogrammet. Formålet med hurtigsporet er rask overgang til arbeid for de som står nær arbeidsmarkedet.

For de som har utdanning tilsvarende minimum videregående skole fra hjemlandet og ønsker arbeid raskt, kan tiden i introduksjonsprogrammet være kort, i inntil seks måneder. Foreløpig er det for tidlig å si noe om kompetansen flyktningene fra Ukraina har med seg.

Det er viktig at barn og unge får gå i barnehage og skole, og at unge og voksne kan gjenoppta eventuelle studier eller ta i bruk sin kompetanse i arbeidsmarkedet.

Tirsdag 5. april sendte regjeringen ut forslag til regelverksendringer på høring. I høringsnotatet foreslår regjeringen midlertidige endringer på en rekke felt. Tilpasningene skal bidra til å gjøre det praktisk mulig for kommunene å ta imot mange personer på kort tid og samtidig gi dem et godt tilbud.  

(Ansvarlig departement: Arbeids- og inkluderingsdepartementet)

Enklere byggesaksprosesser for å sikre godt og forsvarlig mottak av flyktninger
Kommunal- og distriktsdepartementet har  samlet relevante regelverk, tolkningsuttalelser og spørsmål og svar, som kan være til hjelp for kommuner og andre berørte myndigheter og privatpersoner for å sikre at vi har tilstrekkelig mottakskapasitet og boliger. 

Se regjeringen.no

(Ansvarlig departement: Kommunal- og distriktsdepartementet)

Hva gjør Norge for å evakuere ukrainske pasienter?
Norge vil ta imot inntil 550 pasienter med pårørende gjennom en egen løsning for medisinsk evakuering av ukrainske pasienter i EU/EØS. Dette skjer innenfor rammene av EUs sivile beredskapsmekanisme (UCPM). I første omgang vil Norge ta imot 100 pasienter med pårørende. Pasienter tas imot på anmodning fra EU via UCPM etter en helsefaglig vurdering av om vi kan tilby egnet helsehjelp, og hvor det er ledig kapasitet.

(Ansvarlig departement:Helse- og omsorgsdepartementet)

Gir Norge militært utstyr til Ukraina?
Regjeringen har besluttet at Norge vil gi M72 panservernvåpen til Ukraina. Først 2000 våpen, så ytterligere 2000 våpen.

Norge har også tillatt at enkelte allierte og nærstående land eksporterer videre norskprodusert ammunisjon eller våpen til Ukraina. Regjeringen besluttet 27. februar å donere beskyttelsesutstyr som hjelmer og vester til Ukraina.

Norge har også donert luftvernsystem til Ukraina, samt 22 artilleriskyts av typen M109 med utstyr, reservedeler og artilleriammunisjon.

(Ansvarlig departement: Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet)

Sender Norge soldater til Øst-Europa?
Norge har soldater i Nato-styrken (Enhanced Forward Presence, eFP) i Litauen, og øker dette bidraget med rundt 50 soldater og materiell. De reiste til Litauen 27. februar og skal etter planen bli værende til august.

(Ansvarlig departement: Forsvarsdepartementet)

Vil øvelsen Cold Response bli avholdt?
Øvelsen ble gjennomført i mars og tidlig april 2022. Cold Response 2022 var en norsk militærøvelse hvor Norge inviterte allierte og partnernasjoner til å delta.

(Ansvarlig departement: Forsvarsdepartementet)

Se også: Forsvaret og krigen i Ukraina.

Styrkes Forsvaret i Norge i denne situasjonen?
Regjeringen vil bevilge tre milliarder kroner for å øke aktiviteten og beredskapen til Forsvaret i 2022. Dette vil særlig gå til å styrke beredskapen i nord.

Den russiske invasjonen av Ukraina har konsekvenser for norsk sikkerhet. Selv om det ikke er sannsynlig med et russisk angrep på Norge, må vi ta inn over oss at vi har fått en farligere nabo i øst. I denne situasjonen er det avgjørende å styrke forsvar og beredskap her hjemme.

Mer informasjon i pressemeldingen Regjeringen med strakstiltak for å styrke Forsvaret.

Er trusselbildet i Norge endret som følge av det russiske militære angrepet på Ukraina? 
PST vurderer trusselbildet fortløpende og følger situasjonen tett. Det er verdt å merke seg at de nasjonale trusselvurderingene som ble offentliggjort 11. februar peker på Russland som en kjent trusselaktør i Norge, slik at den generelle trusselen om blant annet cyberangrep står ved lag. Det oppfordres samtidig til økt årvåkenhet.

(Ansvarlig departement: Justis- og beredskapsdepartementet)

Hva gjør norske myndigheter for å styrke beredskapen i sivil sektor?
Russlands angrep på Ukraina har skapt en ny sikkerhetspolitisk situasjon som gjør det nødvendig å gjennomføre tiltak på sivil side raskt. Det betyr blant annet behov for å styrke Sivilforsvaret, den sivile beredskapen innenfor cyberforsvaret og kommunenes robusthet mot digitale angrep. Regjeringen ønsker også etablering av et mobilbasert befolkningsvarslingssystem. Justis- og beredskapsministeren har dessuten bedt PST og Politidirektoratet etablere en egen enhet, som skal analysere og følge med på trusler. Enheten er allerede opprettet.

PST vurderer at etterretningstrusselen fra Russland er høyere nå enn før krigen i Ukraina. Alle oppfordres til å være årvåkne.

(Ansvarlig departement: Justis- og beredskapsdepartementet)

Egenberedskap: Hvor finner jeg listen over hva jeg bør ha hjemme?
Det er i dag ingenting som tyder på at vi i Norge står i fare for å miste tilgangen på viktige varer og tjenester som følge av angrepet på Ukraina. Uavhengig av situasjonen i Ukraina anbefaler DSB alle husstander å være rustet til å klare seg selv i eget hjem i minst tre døgn. Mange av oss har allerede en god del av det vi trenger for å klare oss selv i noen dager, så det er ofte ikke så mye som skal til for å komme helt i mål - og det er ingen grunn til å hamstre matvarer og husholdningsartikler. På sikkerhverdag.no, DSBs nettside for privatpersoner, kan du lese mer om egenberedskap og hva du bør ha hjemme.

(Ansvarlig departement: Justis- og beredskapsdepartementet)

Hvor finner jeg informasjon om tilfluktsrom?
Mange er urolige på grunn av situasjonen i Ukraina og søker informasjon om tilfluktsrom i Norge. Verken DSB eller Sivilforsvaret har sendt ut melding om å klargjøre tilfluktsrom. Les mer om tilfluktsrom på sikkerhverdag.no. 

(Ansvarlig departement: Justis- og beredskapsdepartementet)

Se også: Angrepet på Ukraina | Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (dsb.no).

Hvor kan jeg finne informasjon om situasjonen ved kjernekraftverkene i Ukraina, norsk atomberedskap, informasjon om jodtabletter o.l.?
Se informasjon på nettsiden til Direktoratet for strålevern og atomberedskap.

Se også: Norge fordømmer Russlands angrep mot atomkraftverket i Ukraina

Tjener Norge penger på krigen i Ukraina?
Nei, Norge er ikke rikere på grunn av krigen i Ukraina.

Høyere priser på råvarer, som olje og gass, gir økte inntekter til Norge. Disse inntektene setter vi inn i Oljefondet. Men samtidig har verdien av Oljefondet falt med nesten 1000 milliarder kroner siden nyttår fordi aksjemarkedet har falt. Så langt betyr dette samlet sett at Norge har tapt penger.

Usikkerheten om den videre utviklingen er stor, ikke minst i både råvaremarkedet og aksjemarkedet, så det er altfor tidlig å si hva som blir den samlede virkningen på fondsverdien.

I tillegg må vi forvente at situasjonen i Ukraina og usikkerhet om den videre utviklingen vil gi lavere økonomisk vekst i Europa. Dét, kombinert med økte handelsbarrierer som svekker verdenshandelen, vil også ramme en liten, åpen økonomi som vår.

Hvorfor skal fondet selge seg ut av det russiske markedet?
Russland er nå omfattet av brede internasjonale sanksjoner som Norge slutter seg til. I tillegg mener regjeringen at situasjonen er så ekstraordinær at det er riktig å gi Norges Bank beskjed om å fryse alle investeringene i Russland og legge en plan for hvordan vi etter hvert kan selge fondet helt ut av det russiske markedet.

Hva vil det si at investeringene fryses?
Det betyr at all handel av aksjer stanses, både kjøp og salg. 

Når vil planen for nedsalg være klar?
Fristen for å levere et forslag til nedsalgsplan er satt til 15. mars.

Når planen er klar, hvor lang tid vil det ta å selge fondet ut av det russiske markedet?
Det er vanskelig å si, men det vil ta litt tid før nedsalget gjennomføres. Dette er blant annet fordi Russland har varslet et forbud mot å selge aksjer på Moskva-børsen og fordi vi må passe på at nedsalget ikke bryter med sanksjonene vi har sluttet oss til. 

Er dette en del av de europeiske sanksjonene?
Nei. Beslutningen om å trekke fondet ut av Russland er ikke en del av de europeiske sanksjonene, men et tillegg. Men årsaken til beslutningen er den samme, nemlig å markere tydelig at Norge fordømmer Russlands angrep på Ukraina. 

Kan nedsalget bli påvirket av sanksjonene?
De europeiske sanksjonene er rettslig bindende i norsk lov. Derfor er det viktig at nedsalget skjer innenfor gjeldende sanksjoner. 

Hvor mye eier Oljefondet i Russland?
Oljefondet har bare aksjer i Russland, ingen obligasjoner eller eiendommer. Aksjene var priset til 27,4 milliarder kroner ved utgangen av 2021.

(Ansvarlig departement: Finansdepartementet)

Hva innebærer flyforbudet?
Restriksjonene innebærer at de flyene som er omfattet av forbudet, ikke kan fly til eller fra flyplasser i Norge, og de kan heller ikke fly over Norge. Forbudet gjelder både for Fastlands-Norge, og i tillegg for Svalbard og Jan Mayen. Flyene kan fortsatt fly i internasjonalt luftrom. Vi ser i praksis at en rekke russiske flyginger nå går i internasjonalt luftrom i havområdene mellom Fastlands-Norge og Svalbard.

Alle som skal fly i europeisk luftrom må innlevere en flight plan. Dersom et russisk fly planlegger å fly inn i et område der det er restriksjoner, så vil flygeplanen bli avvist. Det er etablert en sentralisert tjeneste under EuroControl Network Manager som på vegne av Norge og EØS-statene mottar og behandler alle reiseplaner. Vi ser at de russiske flygingene nå skjer i internasjonalt luftrom og at man forholder seg til restriksjonene.

Hvordan defineres norsk luftrom?
Det norske luftrommet defineres her som luftrommet over det norske fastlandet, Svalbard og Jan Mayen, og i tillegg norsk sjøterritorium (havområdet fra grunnlinjene ut til 12 nautiske mil).

Mellom de restriksjonsområdene som er etablert, er det internasjonalt luftrom der alle fly har anledning til å fly, også russiske.

Finnes det unntak fra flyforbudet? I så fall: Hvilke unntak er det snakk om?
Det er unntak fra flyforbudet. Russiske fly kan i en nødsituasjon nødlande på norske flyplasser eller fly gjennom norsk luftrom for eksempel i forbindelse med redningsaksjoner i Barentshavet.

Det er også åpnet for at det kan gjøres unntak fra flyforbudet i visse tilfeller, typisk der det er fare for liv og helse. Det kan oppstå tilfeller der det er nødvendig å fly gjennom norsk og europeiske luftrom, for eksempel for ambulanseflyginger og andre humanitære flyginger.

Luftfartstilsynet har gitt unntak for de russiske helikopterflygingene lokalt på Svalbard. Dette er flyginger som gjennomføres i forbindelse med gruvevirksomheten til Trust Arktikugol. Unntaket er gitt  ut fra hensyn til de generelle forholdene lokalt på Svalbard og konkrete hensyn til liv og helse. Det er for eksempel ingen veiforbindelse mellom Longyearbyen, Barentsburg og Pyramiden. Unntaket ble utstedt samtidig med innføring av flyforbudet for Svalbard. 

Det er i forbindelse med virksomheten til Trust Artikugol jevnlig behov for flyginger mellom Svalbard og Russland, for eksempel i forbindelse med planlagt mannskapsbytte for gruvene. Det må for disse flygingene søkes om tillatelse fra Utenriksdepartementet. Disse søknadene om transport av ansatte og deres familier til og fra Svalbard vil bli behandlet fortløpende.

Kan russiske fly nødlande i Norge, og kan norske fly nødlande i Russland?
Russiske fly kan fortsatt nødlande på norske flyplasser. Vi legger til grunn at norske fly på tilsvarende måte kan nødlande i Russland dersom det blir nødvendig.

På nettsider som flightradar24 og liknende tjenester har det etter innføringen av flyforbudet vært registrert russiske fly i norsk luftrom. Etterleves ikke flyforbudet?
Det finnes flere tjenester for å følge fly mens de er i lufta. Det er viktig å være oppmerksom på at det ikke er noen garantier for at grunnlagsdata og posisjonsdata i disse tjenestene er nøyaktige. Det kan være flere feilkilder som medfører at den flygeprofilen som vises ikke stemmer den faktiske flygingen. Det er for eksempel områder der det er manglende dekning og ruten stipuleres. Det vil ofte ikke være mulig ut fra nettsider som Flightradar24 å konstatere om flyforbudet er brutt.

Flyr norske fly nå over hviterussisk, russisk og ukrainsk luftrom?
Ukrainske myndigheter har stengt luftrommet over Ukraina, og det er derfor ingen sivile flyginger over Ukraina. Det samme er tilfellet for Moldova, der moldovske myndigheter har stengt luftrommet for sivile flyginger. Norske fly flyr ikke over hviterussisk luftrom; det gjør ingen fly fra EØS-statene.

Russland har informert om at det er innført et flyforbud for de europeiske statene som har innført et flyforbud for russiske flyginger. Etter det vi er kjent med, er det åpnet for at russiske myndigheter kan gi tillatelse til enkelte flyginger. Vi er ikke kjent med at norske flyselskaper nå flyr over noen del av russisk luftrom.

Hvordan påvirker flyforbudet norsk luftfart, både for person- og godstransport med fly?
Enkelte flyginger, både i Europa og de som skal til Asia, blir lengre og vil derfor ta lengre tid. I noen områder vil økt antall fly gjøre at det kan bli forsinkelser for flytrafikken.

Gjelder flyforbudet også for droner?
Flyforbudet gjelder også for droner (ubemannede luftfartøy).

Hvilke fly gjelder flyforbudet for?
Flyforbudet gjelder for alle fly operert av russiske flyselskaper, inkludert der det foreligger rutesamarbeid (code-sharing) med andre flyselskaper. Rutesamarbeid er en avtale mellom to eller flere flyselskaper om samarbeid, der alle de involverte flyselskapene selger billetter til flygingen, og der ett av flyselskapene faktisk gjennomfører flygingen.

Flyforbudet for russiske flyselskaper gjelder uavhengig av om et fly er registrert med russisk eller utenlandsk registreringsmerke.

Flyforbudet vil i tillegg gjelde for ethvert fly eid, innleid (chartret) eller på annen måte kontrollert av russiske statsborgere eller selskaper.

Er det lovlig å nekte en russisk statsborger å f.eks. leie et lite privatfly i Norge?
En russisk statsborger vil som hovedregel ikke ha lov til å chartre eller leie fly i Norge – verken små eller store. Dersom vedkommende russiske statsborger skulle ha behov for å leie fly i Norge, må det sendes søknad til Utenriksdpartementet. Dispensasjon vil da bli kunne bli vurdert i henhold til bestemmelsene i regelverket.

Hvor kan jeg finne mer informasjon om stengningen av norsk luftrom for russiske flyvninger?
Se informasjon på Luftfartstilsynets hjemmesider.

(Ansvarlig departement: Samferdselsdepartementet)

Er det mulig for Norge å øke gasseksporten til Europa?
Norsk gasseksport til Europa går for fullt, selskapene som produserer gass på norsk sokkel selger all den gassen de kan produsere i markedet.

Gassproduksjonen på norsk sokkel er verken begrenset av etterspørselen eller transportinfrastrukturen, men av hvor mye feltene kan levere. EU-landene er helt avhengige av å importere gass og gjør det fra mange land både i rør og transportert på båt som flytende naturgass.

(Ansvarlig departement: Olje- og energidepartementet)

Se også: Svar på spørsmål om petroleumsvirksomhet i nord.

Vil situasjonen i Ukraina påvirke prisene på matvarer i Norge?
Ukraina er en stor leverandør av jordbruksvarer på verdensmarkedet, men med lav eksport til Norge. Globale prisøkninger på matvarer kan likevel gi utslag i prisene også i Norge.

Høye gasspriser gjør også at prisen på kunstgjødsel stiger. Landbruks- og matdepartementet har derfor tett kontakt med norske organisasjoner og aktører tilknyttet jordbruk og gjødsel.

Se også: Landbruks- og matministeren iverksetter tiltak for å sikre norsk matkornproduksjon 

(Ansvarlig departement: Landbruks- og matdepartementet)

Hvordan vil nordmenn merke krigen i Ukraina i butikkhyllene fremover?
Det er nok mat i Norge. Men norske forbrukere kan komme til å merke en prisøkning på enkelte varer. Det er fordi det kan bli dyrere å hente inn mat til Norge.

Norge importerer ikke korn fra Ukraina og bare begrensede mengder fra Russland. Konsekvensene også her vil først og fremst være knyttet til pris, siden mindre import fra både Russland og Ukraina internasjonalt vil føre til prisøkninger på verdensmarkedet.

Under koronapandemien var det i kortere perioder tendenser til at det ble tomt for enkelte varer i enkelte butikker. Det skyldtes ikke at varen manglet i Norge, men at folk kjøpte mer mat enn vanlig og at det kunne ta litt tid å få fylt butikkhyllene igjen.

(Ansvarlig departement: Nærings- og fiskeridepartementet)

Hvordan vil krigen i Ukraina påvirke tilgangen på råvarer?
Ukraina er en stor leverandør av jordbruksvarer på verdensmarkedet, men har lav eksport til Norge. Globale prisøkninger på matvarer kan likevel gi utslag i prisene også i Norge.

Høye gasspriser gjør også at prisen på kunstgjødsel stiger. Landbruks- og matdepartementet har derfor tett kontakt med norske organisasjoner og aktører tilknyttet jordbruk og gjødsel.

Se også: Landbruks- og matministeren iverksetter tiltak for å sikre norsk matkornproduksjon

(Ansvarlig departement: Landbruks- og matdepartementet)

Hvordan vil nordmenn merke krigen i Ukraina i butikkhyllene fremover?
Det er nok mat i Norge. Men norske forbrukere kan komme til å merke en prisøkning på enkelte varer. Det er fordi det kan bli dyrere å hente inn mat til Norge.

Norge importerer ikke korn fra Ukraina og bare begrensede mengder fra Russland. Konsekvensene også her vil først og fremst være knyttet til pris, siden mindre import fra både Russland og Ukraina internasjonalt vil føre til prisøkninger på verdensmarkedet.

(Ansvarlig departement: Nærings- og fiskeridepartementet)

Hva skjer med forskning- og utdanningssamarbeid med Russland?
Forsknings- og utdanningssamarbeidet med Russland er suspendert. Dette inkluderer Kunnskapsdepartementets dialog med russiske myndigheter, Forskningsrådets fellesutlysning med Russland, den norsk-russiske utdanningsavtalen og den ferdigforhandlede forskningsavtalen med Russland.

Som hovedregel skal alle avtaler mellom norske og russiske institusjoner også legges på is. Institusjonene kan velge å opprettholde avtaler, men det skal gjøres en grundig vurdering i hvert enkelt tilfelle.

Eventuelle avtaler og samarbeid innenfor atomberedskap og fiskeri- og ressursforvaltning skal inntil videre fortsette som før. Det er samtidig ønskelig at forskere kan fortsette å ha kontakt med hverandre over landegrensene (såkalt forsker-til-forsker-samarbeid).

Se også: Fryser utdanningssamarbeid med Russland (hkdir.no)

Se også: Forskningssamarbeid med russiske myndigheter fryses (forskningsradet.no)

Hva er situasjonen for norske studenter i Ukraina?
Kunnskapsdepartementet er ikke kjent med at det er norske studenter i Ukraina nå.

Alle norske borgere i Ukraina, også eventuelle studenter, oppfordres til å gjøre seg kjent med UDs reiseråd og registrere seg på reiseregistrering.no eller i appen Reiseklar.

Hvordan skal man snakke med barn og unge om krigen i Ukraina?
Ung.no og Utdanningsdirektoratet har råd om dette.

Se også: Pressekonferanse for barn om krigen i Ukraina 3. mars.

Se også: Pressekonferanse for barn om Ukraina 20. april 

Hvor kan jeg finne informasjon til russiske borgere om hjemreise etter oppholdstillatelsen eller visumet utløper,  behandling av søknader fra russiske borgere o.l.?
Se informasjon på UDIs nettside.

Hvor kan jeg finne informasjon til ukrainske borgere om innreise, visum, opphold, asyl o.l.?
Se informasjon på UDIs nettside.

Se også: Midlertidig kollektiv beskyttelse for ukrainere.

Se også: Krigen i Ukraina – Politiet.no.

(Ansvarlig departement: Justis- og beredskapsdepartementet)

Hva skjer med ukrainere som ikke har opphold i Norge?
Se informasjon på UNEs nettside.

(Ansvarlig departement: Justis- og beredskapsdepartementet)

***

28. februar: Første gang publisert

28. februar: Oppdatert med link til UNE.

28. februar: Oppdatert informasjonen om våpen til Ukraina.

1. mars: Oppdatert informasjon om atomberedskap, Statens pensjonsfond utland, sanksjonene mot Russland og det sivile trusselbildet.

2. mars: Oppdatert informasjon for russiske borgere hos UDI og om hvordan man skal snakke med barn og unge.

3. mars: Oppdatert konsulær informasjon, migrasjon, havner, fiskeri, havbruk, eksport av sjømat, luftrom og lenker til norske humanitære organisasjoner.

8. mars: Oppdatert informasjon om egenberedskap. 

9. mars: Oppdatert informasjon om luftfart og leie av fly i Norge. Ny informasjon om forskning og utdanning. Nye lenker til underliggende etater.

10. mars: Oppdatert med informasjon om effekten på norsk økonomi og statens pensjonsfond utland.

14. mars: Opppdatert med informasjon om krigens påvirkning på matsituasjonen i Norge, samt om registrering, integrering og bosetting av ukrainske flyktninger.

15. mars: Oppdatert med informasjon om mottak av asylsøkere.

16. mars: Oppdatert med informasjon om servicetelefon.

17. mars: Oppdatert informasjon om PST og trusselbildet og om hjelp til ukrainere på flukt.

18. mars: Oppdatering om byggesaksprosesser og flyktningemottak, om flyktninger fra Moldova, om styrking av Forsvaret og endringer i det juridiske grunnlaget for flyforbudet.

21. mars: Oppdatert med egen side med oversikt over sanksjoner som svar på Russlands angrep på Ukraina.

30. mars: Oppdaterrt med informasjon om ny våpenleveranse til Ukraina.

1. april: Oppdatert med informasjon om evakuering av ukrainske pasienter.

12. april: Oppdatert informasjon fra arbeids- og inkluderingsdepartementet om integrering og bosetting.

20: april: Oppdatert med lenke til informasjon om at Norge har donert luftvernsystem til Ukraina.

21. april: Oppdatert med ny lenke til informasjon om Enhanced Forward Presence under kategorien Forsvar.