Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Innledning

Innledning

Underutvalgets mandat sammensetning og arbeid

Arbeidslivslovutvalget skal i følge sitt mandat vurdere behovet for lovregulering av kontroll og overvåking i arbeidslivet. Utvalget skal ta stilling til behovet for lovregulering av når og på hvilke måter ulike former for kontroll av arbeidstakere skal være tillatt. Dersom utvalget kommer til at det foreligger behov for lovgivning på dette området, skal det fremmes forslag til konkrete lovbestemmelser. Utvalget skal i sine vurderinger foreta en avveining mellom arbeidstakernes krav på integritetsvern mot arbeidsgivernes saklige interesser i å kunne iverksette kontroll- og overvåkingstiltak.

Arbeidslivslovutvalget besluttet 20. november 2001 å nedsette et underutvalg som skulle arbeide med spørsmål tilknyttet kontroll og overvåking i arbeidslivet. Underutvalgets arbeid ble knyttet opp til punktet om kontroll og overvåking i Arbeidslivslovutvalgets mandat, hvor det bl. a. heter:

"Utvalget skal vurdere behovet for en lovregulering av når og på hvilke måter ulike typer kontroll og overvåking skal være tillatt.".

Underutvalget skulle i første omgang arbeide frem mot Arbeidslivslovutvalgets møte 15. januar 2002.

Underutvalget har hatt følgende sammensetning:

Advokat Johan Kr. Øydegard, Wiersholm, Mellbye & Bech, Advokatfirma AS, leder

Sekretær Pål Gundersen, Landsorganisasjonen i Norge (LO)

Professor, dr. juris, Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk, Universitetet i Oslo

Personalsjef Kari Stautland, Amersham Health AS

Som sekretærer for underutvalget har fungert, Elisabeth Vigerust (frem til primo mars 2002), Rune Ytre Arna (fra primo mars 2002) og Turid Oddum. Sekretærene er alle tilknyttet Arbeidslivslovutvalgets sekretariat.

Pål Gundersen har grunnet sykdom ikke kunnet delta i underutvalgets avsluttende arbeid.

I Arbeidslivslovutvalgets møte 15. januar 2002 holdt hver av underutvalgets medlemmer et foredrag over emnet kontroll og overvåking i arbeidslivet. I samme møte besluttet Arbeidslivslovutvalget at underutvalget skulle videreføre sitt arbeid, med frist medio juni 2002 for ferdigstillelse av rapport til Arbeidslivslovutvalget om kontrollspørsmål i forholdet mellom arbeidgivere og arbeidstakere.

Underutvalget ble i følge protokollen fra Arbeidslivslovutvalgets møte 15. januar 2002, gitt følgende mandat:

”Underutvalget skal i rapporten gi en beskrivelse og vurdering av den faktiske og rettslige situasjonen på området, herunder en beskrivelse av ulike typer tiltak, gjeldende rett og en kort redegjørelse for internasjonale reguleringer som vi er forpliktet av. Underutvalget skal også vise til hvorledes reguleringen i andre EU-/EØS-land er. Underutvalget skal konsentrere seg om de spørsmål dagens reguleringer reiser i et arbeidslivsperspektiv og gjøre rede for de sentrale avveininger som bør ligge til grunn for vurderingen av behovet for ny lovregulering. Underutvalget skal gi en foreløpig konklusjon med hensyn til behovet for lovregulering og skissere opp mulige løsninger (som for eksempel rettslige standarder).”

Det ble presisert at underutvalgets vurderinger skulle begrenses til forholdet mellom arbeidsgivere og arbeidstakere.

Underutvalgets rapport skal danne grunnlag for Arbeidslivslovutvalgets drøftelser og beslutninger i møte 29. august 2002, hvor spørsmålet om kontroll og overvåking i arbeidslivet skal undergis konkluderende behandling.

Underutvalget ønsker å presisere at det foreliggende tema er særdeles sammensatt og komplisert, og at det har hatt liten tid til sine undersøkelser og drøftelser. Det er særlig blitt lite tid til den avsluttende bearbeidelse av underutvalgets rapport. Underutvalget har i rapporten særlig fokusert på de sentrale elementer i mandatet, nemlig beskrivelsen av gjeldende norsk og nordisk rett på området, og de avveininger som etter underutvalgets syn bør stå sentralt ved vurderingen av behovet for ny lovgivning. Underutvalget skisserer også enkelte modeller til materielt innhold i nye regler på området og til lovstruktur. Underutvalget har imidlertid ikke utformet forslag til konkrete lovbestemmelser. Rapporten har følgelig først og fremst preg av å være en kartlegging og analyse av temaet kontroll og overvåking i arbeidslivet, og har som siktemål å kunne være et rettspolitisk grunnlag for Arbeidslivslovutvalgets drøftelser og beslutninger innenfor dette problemområdet.

Det er særlig viktig å være oppmerksom på at det foreligger få skriftlige kilder om forekomsten av kontroll og overvåking i arbeidslivet. Det har ikke vært avsatt ressurser eller tid til egne faktiske undersøkelser fra underutvalgets side. Underutvalget har derfor her i hovedsak vært henvist til å basere sin virkelighetsforståelse på det som fremkommer i norsk og nordisk rettspraksis, norske og nordiske lovutredninger på området, og på sine personlige erfaringer fra den yrkesmessige virksomhet som underutvalgets medlemmer til daglig er beskjeftiget i.

Oversikt over rapporten

Innledningsvis i kapittel 2 gis en oversikt over temaet kontroll og overvåking i arbeidslivet for å gi en tilnærming til hvilke problemstillinger underutvalget har funnet sentrale og som vil bli behandlet videre i rapporten.

Kapitlene 3 og 4 gir en oversikt over internasjonale regler som etter underutvalgets vurdering har særlig relevans for en eventuell norsk lovgivning på området. Det er lagt vekt på å gi en relativt bred gjennomgang av EU’s personverndirektiv og de nordiske lands lovgivning og lovutredninger på tilsvarende områder. I tillegg er det kort gjort rede for internasjonale konvensjoner m. v. vedrørende beskyttelse av den personlige integritet, som Norge er tilsluttet.

I kapittel 5 gis en oversikt over rettstilstanden nasjonalt. Temaet kontroll og overvåking i arbeidslivet er komplekst og sammensatt, og underutvalget har funnet det hensiktsmessig å gi en nokså bredt anlagt gjennomgang av gjeldende rett, både hva gjelder ulovfestede prinsipper, lovregler, og rettspraksis. Det blir i tillegg gjort rede for sentrale avtaler inngått mellom partene i arbeidslivet vedrørende kontroll og overvåking.

Rapportens siste kapitler er viet underutvalgets vurderinger og forslag. Kapittel 6 gir en forklaring på strukturen som er valgt i de avsluttende kapitlene. I kapittel 7 gis en vurdering av behovet for lovregulering generelt og i kapittel 8 drøftes hvor eventuell ny lovregulering bør plasseres. I kapittel 9 presenteres noen alternative skisser til hvordan en særlig regulering av kontroll og overvåking i arbeidslivet kan gjennomføres. I kapittel 10 drøftes hvilke sentrale avveininger som bør vektlegges når det skal vurderes hvilke konkrete regler en slik lovregulering kan og bør inneholde, og avslutningsvis, i kapittel 11, skisseres noen materielle regler underutvalget foreslår bør vurderes lovfestet.

Til toppen