Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

DEL II Forskriftene

Rundskriv I-6/98

Lov om omsetning av
alkoholholdig drikk m v

DEL II Forskriftene

Forskrifter til lov av 2. juni 1989 nr 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m v

Innhold del II

Forskrift av 11. desember 1997 nr 1292 om omsetning av alkoholholdig drikk m v

Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 11. desember 1997 med hjemmel i lov av 2. juni 1989 nr 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m v §§ 1-5, 1-7c, 1-8, 1-9, 1-10, 1-14, 3-8, 4-6, 7-1 og 9-2.

Del I

Kapittel 1

Skjenking av alkoholholdig drikk

(Gitt med hjemmel i §§ 1-5 og 1-9)

§ 1-1

Dette kapittel gjelder for all skjenking av alkoholholdig drikk i henhold til bevilling. For skjenkebevilling gitt med hjemmel i alkoholloven § 5-2 gjelder kapitlet så langt det passer.

§ 1-2

Skjenking av alkoholholdig drikk skal foregå på en slik måte at skadevirkningene begrenses og alkoholpolitiske og sosiale hensyn ivaretas.

§ 1-3

Bevillingshaver og styrer er ansvarlig for at skjenkingen foregår i overensstemmelse med alkoholloven og bestemmelser gitt med hjemmel i den.

Bevillingshaver og styrer plikter å føre tilsyn med de ansattes utøvelse av skjenkingen, og er ansvarlig for at de ansatte blir gjort kjent med regelverket for skjenking av alkoholholdig drikk, og ellers gitt den nødvendige veiledning for virksomheten.

Under styrers fravær påhviler styrers ansvar og plikter stedfortreder.

§ 1-4

Lærlinger, jf lov 23. mai 1980 nr 13 om fagopplæring i arbeidslivet § 3, og elever i kokk- eller servitørfag i videregående skole under praktisk opplæring i bedrift, som ikke har nådd den alder som er fastsatt i alkoholloven § 1-5 tredje ledd, kan likevel servere alkoholholdig drikk til gjester når dette er nødvendig av hensyn til opplæringen.

Det er et vilkår at det foreligger en reell opplæringssituasjon, hvor servering av alkoholholdig drikk inngår som en del av en fastsatt læreplan.

§ 1-5

Åpenbart berusede personer må ikke gis adgang til skjenkestedet.

§ 1-6

Skjenking av brennevin må ikke skje til person under 20 år.

Skjenking av annen alkoholholdig drikk må ikke skje til person under 18 år. Det samme gjelder skjenking av drikk som inneholder mellom 0,70 og 2,50 volumprosent alkohol.

§ 1-7

Serveringspersonalet har i tvilstilfelle rett og plikt til å kreve at gjestene legitimerer sin alder.

§ 1-8

Alminnelig skjenkebevilling kan inkludere selvservering fra kjøleskap på hotellrom.

Det må påses at alkoholholdig drikk og drikk som inneholder mellom 0,70 og 2,50 volumprosent alkohol, ikke er tilgjengelig for mindreårige.

§ 1-9

Brennevin kan bare skjenkes i mengder à 2 og 4 cl. Dette gjelder ikke for servering av cocktails.

§ 1-10

Det må ikke skjenkes alkoholholdig drikk til person som er åpenbart beruset, eller skjenkes på en slik måte at vedkommende må antas å bli åpenbart beruset.

§ 1-11

Sitter flere personer sammen og en eller flere av dem er åpenbart beruset, må det ikke serveres alkoholholdig drikk til noen av dem før den eller de berusede er fjernet.

§ 1-12

Det må påses at personer som ikke fyller alderskravene i § 1-5 ikke drikker alkohol som skjenkes andre gjester.

§ 1-13

Det må påses at gjestene ikke nyter medbragt alkoholholdig drikk, eller medtar alkoholholdig drikk når de forlater skjenkestedet.

Kapittel 2

Skjenkesteders plikt til å føre alkoholsvake og alkoholfrie drikker

(Gitt med hjemmel i § 4-6)

§ 2-1

Den som har bevilling til å skjenke brennevin, vin eller øl, plikter også å føre et rimelig utvalg av øl og vin som inneholder fra 0,70 til 2,50 volumprosent alkohol (alkoholsvak drikk) og drikk som må regnes som en naturlig erstatning for vin og øl og som inneholder under 0,70 volumprosent alkohol (alkoholfri drikk).

§ 2-2

Alkoholsvake og alkoholfrie drikker skal oppføres på skjenkekart og andre prislister.

§ 2-3

Når halvflasker er i handelen, plikter skjenkestedet å føre et rimelig utvalg av slike.

§ 2-4

Alkoholsvake og alkoholfrie drikker skal serveres ved riktig temperatur og på en fagmessig måte slik at gjester som serveres disse drikker gis samme behandling som gjester som serveres alkoholholdige drikker.

Kapittel 3

Salg av brennevin, vin og sterkøl

(Gitt med hjemmel i §§ 1-5 og 1-9)

§ 3-1

A/S Vinmonopolets salg av brennevin, vin og sterkøl skal foregå slik at skadevirkningene begrenses og sosiale og alkoholpolitiske hensyn ivaretas.

Det er selskapets ansvar å føre kontroll med at salget til enhver tid foregår i samsvar med lov og forskrift.

§ 3-2

Salg og utlevering av brennevin, vin eller sterkøl kan bare foretas av betjening over disk.

§ 3-3

Utlevering av brennevin, vin eller sterkøl må ikke skje til personer som ikke fyller lovens vilkår for kjøp, selv om vedkommende viser frem skriftlig fullmakt fra foreldre, foresatte eller andre.

Butikkpersonalet har i tvilstilfelle rett og plikt til å kreve at kjøper legitimerer sin alder.

§ 3-4

Butikkpersonalet skal påse at det ikke drikkes alkohol i salgslokalet.

§ 3-5

Salg eller utlevering av brennevin, vin eller sterkøl må ikke skje til personer som er åpenbart beruset.

§ 3-6

Butikkene skal ikke ekspedere bestillinger på brennevin, vin eller sterkøl som skal sendes til militære områder med mindre det foreligger bestillingsbekreftelse fra vedkommende militære sjef. Som militært område regnes ikke kommandantbolig m v hvor militære personer har sine private hjem.

§ 3-7

Salg av vin som inneholder mellom 0,70 og 2,50 volumprosent alkohol må ikke skje til personer under 18 år. § 3-3 gjelder tilsvarende.

§ 3-8

Vin som inneholder mellom 0,70 og 2,50 volumprosent alkohol må ikke selges fra automat.

Kapittel 4

Salg av øl

(Gitt med hjemmel i §§ 1-5 og 1-9)

§ 4-1

Dette kapittel gjelder for alt salg og utlevering av øl som inneholder mellom 2,50 og 4,75 volumprosent alkohol, likevel slik at §§ 4-5, 4-6 og 4-7 også får anvendelse på salg av øl som inneholder mellom 0,70 og 2,50 volumprosent alkohol.

§ 4-2

Salg og utlevering av øl skal foregå på en slik måte at skadevirkningene begrenses og alkoholpolitiske og sosiale hensyn ivaretas.

§ 4-3

Bevillingshaver og styrer er ansvarlig for at salget foregår i samsvar med alkoholloven og bestemmelser gitt med hjemmel i denne lov.

Bevillingshaver og styrer plikter å føre tilsyn med de ansattes salg av øl, og er ansvarlig for at de ansatte blir gjort kjent med regelverket for salg av øl, og ellers gitt den nødvendige veiledning for virksomheten.

Under styrers fravær påhviler styrers ansvar og plikter stedfortreder.

§ 4-4

Salg eller utlevering av øl må ikke skje til person som er åpenbart beruset.

§ 4-5

Salg eller utlevering av øl må ikke skje til personer under 18 år, selv om det forevises skriftlig fullmakt fra foreldre, foresatte eller andre.

Ansatte på salgsstedet har i tvilstilfelle rett og plikt til å kreve at kjøper legitimerer sin alder.

§ 4-6

Det er forbudt å selge øl fra automat.

§ 4-7

Betjening under 18 år må ikke ha befatning med salg og utlevering av øl. Dette gjelder likevel ikke salg og utlevering av øl som inneholder mellom 0,70 og 2,50 volumprosent alkohol når en person over 18 år har daglig tilsyn med salget.

Lærlinger, jf lov 23. mai 1980 nr 13 om fagopplæring i arbeidslivet § 3, og elever i videregående skole under praktisk opplæring i bedrift som ikke er 18 år, kan likevel selge eller utlevere øl når dette er nødvendig av hensyn til opplæringen.

Det er et vilkår at det foreligger en reell opplæringssituasjon, hvor salg av øl inngår som en del av en fastsatt læreplan.

§ 4-8

Bestilling av øl må ikke ekspederes med mindre bestillingen inneholder fullstendige opplysninger om kjøpers navn, adresse og alder.

§ 4-9

De ansatte skal påse at det ikke drikkes alkohol i salgslokalet.

Kapittel 5

Forbud mot å gi salgsbevilling for øl til visse typer virksomhet

(Gitt med hjemmel i § 3-8)

§ 5-1

Det kan ikke gis salgsbevilling for øl til bensinstasjon eller kiosk.

§ 5-2

Med «kiosk» og «bensinstasjon» forstås slike utsalgssteder som er nevnt i § 5 punkt 1 og 2 i lov av 26. april 1985 nr 20 om åpningstider for utsalgssteder.

Kapittel 6

Overdragelse av virksomhet

(Gitt med hjemmel i § 1-10 første ledd)

§ 6-1

Dersom ny bevilling er tildelt før et eierskifte, kan alkoholholdig drikk som inngår i varebeholdningen overdras sammen med virksomheten. Bevillingsmyndigheten skal ha melding om overdragelsen.

§ 6-2

Dersom ny bevilling ikke er tildelt før et eierskifte, men virksomheten fortsetter å drive på tidligere bevilling, jf alkoholloven § 1-10 første ledd tredje punktum, kan alkoholholdig drikk som inngår i varebeholdningen overdras sammen med virksomheten under forutsetning av at partene samtidig med melding om overdragelsen dokumenterer:

- Hvem som overtar virksomheten

- Tidspunktet for overdragelsen

- Varebeholdningens omfang

- En plan for håndtering av varebeholdningen for det tilfelle at ny bevilling ikke er gitt innen utløpet av overgangsperioden

Bevillingsmyndighetene kan ved ettersyn kontrollere de dokumenterte opplysninger.

Kapittel 7

Inndragning av salgs- og skjenkebevillinger

(Gitt med hjemmel i § 1-8 fjerde ledd)

§ 7-1

En bevilling kan inndras dersom den ikke er benyttet i løpet av det siste året.

§ 7-2

Bevillingen kan likevel ikke inndras dersom årsaken til manglende bruk av bevillingen er en hindring utenfor bevillingshavers kontroll og som han ikke med rimelighet kunne unngå eller overvinne følgene av.

Bestemmelsen her gjelder bare i den utstrekning det kan antas at driften kan gjenopptas innen rimelig tid.

Kapittel 8

Panthavers salg av alkoholholdig drikk

(Gitt med hjemmel i § 1-10 fjerde ledd)

§ 8-1

Rusmiddeldirektoratet kan gi panthaver som dokumenterer at han har fått overført alkoholholdig drikk fra konkursbo, tillatelse til å selge alkoholholdig drikk til bevillingshaver etter alkoholloven.

Før tillatelse gis, skal det innhentes uttalelse fra politiet.

§ 8-2

Tillatelsen gis for et bestemt kvantum. Panthaver skal utpeke en person som vedkommende har styringsrett over, som skal være ansvarlig for å gjennomføre salget.

§ 8-3

Varelageret skal være tilfredsstillende sikret.

§ 8-4

Panthaver skal dokumentere at varene er overdratt til innehaver av bevilling etter alkoholloven. Videresalg skal være gjennomført innen tre måneder. Dersom dette ikke skjer, skal panthaver gi Rusmiddeldirektoratet melding om årsaken. Direktoratet kan gi utsatt frist.

Kapittel 9

Forbud mot reklame for alkoholholdig drikk

(Gitt med hjemmel i § 9-2)

§ 9-1

Reklame for alkoholholdig drikk er forbudt. Forbudet gjelder også reklame for andre varer med samme vare- eller firmamerke eller kjennetegn som drikk som inneholder over 2,50 volumprosent alkohol.

Firmamerke eller kjennetegn kan likevel anvendes i reklame for andre drikkevarer så lenge dette ikke fremstår i en form eller på en måte som gjør at reklamen kan oppfattes som reklame for drikk med over 2,50 volumprosent alkohol.

Varer som nevnt i første ledd må heller ikke inngå i reklame for andre varer eller tjenester.

§ 9-2

Med reklame forstås enhver form for massekommunikasjon i markedsføringsøyemed, herunder reklame i trykt skrift, film, radio, fjernsyn, telefonnett, datanettverk, lysreklame, plakater, skilt og lignende innretninger, avbildninger, utstillinger og liknende, distribusjon av trykksaker, vareprøver m v.

§ 9-3

Unntatt fra forbudet er:

1. Annonser i et utenlandsk trykt skrift som innføres til Norge, med mindre hovedformålet med skriftet eller importen er å reklamere for alkoholholdig drikk i Norge.

2. Informative annonser i bransjetidsskrifter og annen informasjon til bevillingshavere som ledd i den ordinære omsetningsprosess for alkoholholdige drikker.

3. Annonser om salgssted eller skjenkested med informasjon om stedets navn, adresse og åpningstider samt bevillingsrettigheter.

4. Opplysningsskilt av lite format i umiddelbar tilknytning til salgs- eller skjenkested.

5. Merking av vanlig serveringsutstyr på skjenkested med alkoholprodusenters eller grossisters firmanavn og/eller firmamerke.

6. Merking av bevillingshavers kjøretøyer, emballasje, betjeningsuniformer o l med eget firmanavn og/eller firmamerke.

7. Reklame i utenlandske fjernsynskanaler, når reklamen er i samsvar med reklamereglene i det land kanalen sendes fra.

Unntaket i første ledd gjelder likevel ikke reklame i fjernsynssendinger som er spesielt rettet mot Norge.

§ 9-4

Plikten til å fjerne utendørs reklame påhviler vedkommende eiendoms eier (fester).

Pålegg fra politiet om å fjerne utendørs reklame m v kan fullbyrdes etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven § 13-14 uten at dom kreves.

§ 9-5

Departementet kan i det enkelte tilfelle, når særlige grunner foreligger, fravike bestemmelsene i dette kapittel.

§ 9-6

Dette kapittel gjelder også for Svalbard og Jan Mayen.

Kapittel 10

Kommunale kontrollutvalg

(Gitt med hjemmel i § 1-9 tredje ledd)

§ 10-1

I hver kommune skal det være et utvalg til å forestå kontrollen med salg av øl og skjenking av alkoholholdig drikk i kommunen. Utvalget kan virke i flere kommuner. Utvalgets oppgaver kan legges til et allerede eksisterende kommunalt utvalg.

§ 10-2

Utvalget skal:

a) gi nødvendig råd og veiledning til bevillingshaver, styrer og stedfortreder, slik at omsetningen av alkohol kan skje i samsvar med regelverket, og på en slik måte at alkoholpolitiske og sosiale hensyn ivaretas.

b) ha ansvar for utøvelsen av kontroll med kommunal skjenkebevilling og salgsbevilling for øl, og med skjenkebevilling gitt av departementet etter alkoholloven § 5-3 første ledd.

c) avgi uttalelse i forbindelse med inndragning av bevilling.

§ 10-3

Utvalget oppnevnes av kommunestyret. Funksjonstiden følger kommunestyreperioden. Kommunestyret fastsetter selv antall medlemmer i utvalget.

§ 10-4

Kommunestyret er ansvarlig for at utvalgets medlemmer og kontrollørene får den nødvendige opplæring for å kunne ivareta sine oppgaver.

§ 10-5

Kontroll av salgs- og skjenkesteder skal foretas av engasjerte kontrollører.

§ 10-6

Kontrollen skal særlig omfatte salgs- og skjenketidene, aldersgrensebestemmelsene, og at det ikke selges eller skjenkes til personer som er åpenbart beruset.

§ 10-7

Kontrollen av salgs- og skjenkesteder kan foregå åpent eller anonymt.

Etter utført kontroll skal kontrolløren alltid presentere seg for stedets ansvarshavende og muntlig redegjøre for sitt inntrykk av stedet.

Skriftlig rapport sendes snarest mulig - og innen en uke - til salgs- eller skjenkestedet med adgang for bevillingshaveren til å komme med sine synspunkter på rapporten innen 2 uker.

§ 10-8

Rapporter fra utvalget sendes kommunestyret gjennom sosialtjenesten.

Rapporter om skjenkesteder med statlig bevilling sendes via sosialtjenesten og kommunestyret til statlig bevillingsmyndighet.

Salgs- eller skjenkestedets uttalelse til rapporten skal følge med.

§ 10-9

Salgs- og skjenkestedene skal kontrolleres så ofte som behovet tilsier, men minst 3 ganger årlig.

§ 10-10

Innenfor rammen av denne forskrift kan kommunestyret fastsette nærmere retningslinjer for utøvelsen av kontrollen med salgs- og skjenkestedene.

Kapittel 11

Gebyr på kommunal salgsbevilling for øl og på kommunal og statlig bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk

(Gitt med hjemmel i § 7-1 annet ledd)

§ 11-1

Bevillingsgebyret fastsettes for ett år av gangen for hver enkelt bevilling på grunnlag av forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk.

§ 11-2

Gebyret skal betales etter følgende satser:

Salg av øl: 0,16 kr pr vareliter

Skjenking av alkoholholdig drikk:

0,31 kr pr vareliter øl

0,73 kr pr vareliter vin

2,71 kr pr vareliter brennevin

Bevillingsgebyret utgjør pr år minimum kr 1 000 for salg og kr 3 000 for skjenking.

For bevilling som gjelder skjenking ved en enkelt bestemt anledning og ambulerende bevilling kan bevillingsmyndigheten kreve et gebyr på inntil kr 200 pr gang.

§ 11-3

Bevillingsmyndigheten fastsetter frister for bevillingshavers innsendelse av oppgave over forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk og innbetaling av gebyr.

Ved årets utløp skal bevillingshaver sende inn oppgave over faktisk omsatt mengde alkohol.

Dersom det foreligger et avvik mellom tidligere oppgitt forventet omsetning og faktisk omsetning, kan bevillingsmyndigheten foreta en etterberegning og et etteroppgjør.

Kapittel 12

Betaling for avleggelse av kunnskapsprøve

(Gitt med hjemmel i § 1-7c sjette ledd)

[Forskrift ikke laget ennå]

Kapittel 13

Opplysninger til statistiske formål

(Gitt med hjemmel i §§ 1-14 og 7-1 annet ledd)

§ 13-1

Innehaver av salgs- eller skjenkebevilling plikter etter anmodning å avgi opplysninger til bruk for statistiske formål til Rusmiddeldirektoratet.

Opplysninger som kan kreves avgitt gjelder omsetning av alkoholholdig drikk på det enkelte salgs- eller skjenkested, herunder vareliter og type. Det kan også kreves opplysninger om drikk med alkoholinnhold mellom 0,70 og 2,50 volumprosent. Rusmiddeldirektoratet gir nærmere bestemmelser.

§ 13-2

Rusmiddeldirektoratet kan i samarbeid med Statistisk sentralbyrå bestemme hvordan offisiell statistikk skal utarbeides, herunder:

- definisjon av statistiske enheter, kjennemerker, klassifikasjoner m v

- databearbeidingen

Det skal legges vekt på statistikkhensyn og på hensynet til de berørte parters kostnader ved innhenting av opplysninger og utarbeidelse av statistikk.

Del II Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft 1. januar 1998.

Fra 1. januar 1998 opphører følgende forskrifter å gjelde:

1. Forskrift av 19. desember 1989 nr 1265 om omsetning av alkoholholdig drikk m v.

2. Forskrift av 2. oktober 1936 nr 9529 om forbud mot kjøp av brennevin for andre.

Forskrift av 30. november 1995 nr 937 om engrossalg og tilvirkning av alkoholholdig drikk m v

Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 30. november 1995 med hjemmel i lov av 2. juni 1989 nr 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m v §§ 1-13, 2-1, 3A-2, 3A-4, 3A-5, 3A-8, 3A-10, 3A-11, jf § 6-1 med endringer vedtatt i lov av 23. juni 1995 nr 42. Sist endret 11. desember 1997.

Kapittel 1

Mellommenns adgang til å oppta bestilling på alkoholholdig drikk

(Gitt med hjemmel i alkoholloven § 1-13)

§ 1-1

Med mellommenn forstås den som for andres regning formidler, opptar eller gjør henvendelser om bestilling eller kjøp av alkoholholdig drikk.

§ 1-2

Mellommenn kan bare utøve sin virksomhet overfor innehavere av nødvendig bevilling.

§ 1-3

Mellommannsvirksomhet skal meldes til Rusmiddeldirektoratet før den utøves. Meldingen skal inneholde dokumenterte opplysninger om hvilke leverandører og produkttyper virksomheten skal representere i Norge. Tilsvarende meldeplikt gjelder ved endringer i representasjonsforhold.

§ 1-4

De mellommenn som er registrert i departementet etter melding i samsvar med mellommannsforskrifter for brennevin av 24. juni 1927, mellommannsforskrifter for vin av 21. oktober 1927 og forskrifter om opptak av bestilling på øl av 11. oktober 1963, har oppfylt meldingskravet i § 1-3.

Kapittel 2

Innførsel

(Gitt med hjemmel i alkoholloven § 2-1 første og andre ledd)

§ 2-1 Innførsel av vareprøver

Rusmiddeldirektoratet gir tillatelse til innførsel av vareprøver av alkoholholdig drikk til mellommenn. Innførselen må gjelde vareprøver fra den leverandør som mellommannen representerer, jf forskriftens kapittel 1.

Med en vareprøve forstås en begrenset mengde av en alkoholholdig drikk som er nødvendig for en bedømmelse eller en presentasjon av drikken overfor bevillingshavere.

Rusmiddeldirektoratet kan gi utfyllende bestemmelser.

§ 2-2 Innførsel av reisegods

Reisende kan til personlig bruk innføre inntil 4 liter brennevin eller vin og 10 liter øl som reisegods gjennom fortolling ved innreise til Norge. Rusmiddeldirektoratet kan gi tillatelse til innførsel utover dette.

Det er et vilkår for slik innførsel at varen ikke er bestemt for salg eller ervervsmessig bruk og at den reisende selv bringer varen med seg slik at den kan legges fram til tollbehandling ved passering av tollkontroll.

§ 2-3 Annen innførsel

Alkoholholdig drikk som mottas som arv eller gave, eller tas med som flyttegods fra utlandet, kan innføres etter tillatelse fra Rusmiddeldirektoratet. En gaveforsendelse fra utlandet må ikke overstige 4 liter alkoholholdig drikk.

Det er et vilkår for slik innførsel at den alkoholholdige drikken ikke er bestemt for salg eller ervervsmessig bruk.

§ 2-4

Det er forbudt å innføre brennevin som inneholder mer enn 60 volumprosent alkohol.

Kapittel 3

Bevillingshavers adgang til å benytte alkoholholdig drikk som gave, lønn, utbytte samt å selge alkohol til ansatte

(Gitt med hjemmel i alkoholloven § 3A-2 annet ledd, jf § 6-1 annet ledd)

§ 3-1

Det er ikke tillatt å gi alkoholholdig drikk som gave i markedsføringsøyemed til andre enn innehavere av bevilling til omsetning av alkohol.

§ 3-2

Bevillingshaver har ikke adgang til å benytte alkoholholdig drikk som lønn eller utbytte. For allerede inngåtte personalavtaler gjøres ikke denne bestemmelsen gjeldende før 1. april 1996.

§ 3-3

Bevillingshaver kan selge fire kvoter alkoholholdig drikk i året til ansatte og personer som eier en vesentlig del av virksomheten eller av selskap som driver virksomheten.

Som ansatt regnes person som har arbeidet i selskapets tjeneste sammenhengende i minst 3 måneder.

En kvote utgjør:

24 liter øl, eller

10/1 flasker vin, eller

2/1 flasker brennevin og 4/1 flasker vin

De forskjellige typene alkoholholdig drikk kan kombineres. 3 flasker vin tilsvarer da 8 liter øl eller én flaske brennevin. Det er likevel ikke tillatt å selge mer enn 2 flasker brennevin pr kvote. Det kan bare selges en kvote i løpet av tre måneder. Kvotene reduseres forholdsmessig for deltidsansatte.

Prisen på varene må ikke settes lavere enn bevillingshavers salgspris inklusiv alkoholavgift.

Kapittel 4

Sikkerhet for alkoholavgift

(Gitt med hjemmel i alkoholloven § 3A-4 annet ledd, jf § 6-1 annet ledd)

§ 4-1

Bevillingshaver har ikke adgang til å innføre, oppbevare eller ta inn på lager alkoholholdig drikk som det ikke er betalt alkoholavgift for, med mindre det er stilt tilfredsstillende sikkerhet for avgiftsbetalingen.

Kapittel 5

Sikring av varelager

(Gitt med hjemmel i alkoholloven § 3A-4 annet ledd, jf § 6-1 annet ledd)

§ 5-1

Lagring av alkoholholdig drikk skal skje i sikret varelager.

§ 5-2

Med varelager menes lokaler hvor det lagres alkoholholdig drikk, samt sats og gjærende væske til framstilling av slike drikkevarer.

§ 5-3

Varelageret skal til enhver tid være

1. forsvarlig låst og sikret mot innbrudd,

2. i god orden og

3. utilgjengelig for uvedkommende.

§ 5-4

Det må til enhver tid foreligge forsvarlige rutiner for

1. å holde oversikt over hvilke varer som befinner seg på varelageret. Rutinene skal sikre oversikt over beholdningen og inn- og uttak av varer.

2. oppfølging når det avdekkes manko i beholdningen.

3. kontroll med at uvedkommende personer ikke har adgang til lageret og de alkoholholdige varene som oppbevares der.

§ 5-5

Varelager hvor brennevin eller sats og gjærende væske til fremstilling av brennevin oppbevares skal være sikret med forsvarlig alarmsystem. Rusmiddeldirektoratet kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra dette kravet dersom varelageret er forsvarlig sikret på annen måte.

Kapittel 6

Søknadsgebyr

(Gitt med hjemmel i alkoholloven § 3A-5 annet ledd, jf § 6-1 annet ledd)

§ 6-1

Ved søknad om bevilling for tilvirkning eller engrossalg betales følgende søknadsgebyr:

Øl: kr 9 000

Vin: kr 12 000

Brennevin: kr 15 000

Ved søknad om bevilling for mer enn én type alkoholholdig drikk betales kun gebyret for den sterkeste alkoholholdige drikken det søkes bevilling for.

§ 6-2

Har bevillingssøker mer enn ett lager, betales følgende tillegg for hvert lager:

Øl: kr 3 000

Vin: kr 6 000

Brennevin: kr 9 000

Skal bevillingssøker ha mer enn én type alkoholholdig drikk på lager, betales kun gebyret for den sterkeste alkoholholdige drikken.

§ 6-3

Ved søknad om utvidelse av tidligere gitt bevilling til å omfatte sterkere typer alkoholholdig drikk betales følgende søknadsgebyr:

Utvidelse fra øl til vin

eller fra vin til brennevin: kr 3 600

Utvidelse fra øl til brennevin

eller til både vin og brennevin: kr 7 200

Ved søknad om utvidelse av tidligere gitt bevilling til å omfatte svakere typer alkoholholdig drikk betales et søknadsgebyr på kr 1 000.

§ 6-4

Søknadsgebyret må være betalt når søknaden leveres bevillingsmyndigheten. Søknaden må vedlegges tilfredstillende dokumentasjon på at søknadsgebyret er betalt.

Kapittel 7

Bevillingshavers plikt til å avgi opplysninger til statistiske formål

(Gitt med hjemmel i alkoholloven § 3A-8 fjerde ledd, jf § 6-1 annet ledd)

§ 7-1 Plikt til å avgi opplysninger til statistiske formål

Bevillingshaver plikter etter anmodning å avgi opplysninger til statistiske formål til Rusmiddeldirektoratet.

Opplysninger som kan kreves avgitt gjelder

- import, herunder avgiverland, bulk- eller flaskeleveranse

omsetning av alkoholholdig drikk, herunder vareliter, type alkoholholdig drikk, alkoholstyrke, selgere/kjøpere

- tilvirkning av alkoholholdig drikk, herunder omfang, type alkoholholdig drikk, alkoholstyrke, kjøpere

§ 7-2 Innhenting og bearbeiding av opplysninger

Rusmiddeldirektoratet kan bestemme hvordan opplysningene skal innhentes og hvorledes statistikken skal utarbeides, herunder

- definisjon av statistiske enheter, kjennemerker, klassifikasjoner m v

- datainnhenting, herunder registreringsskjemaets form og innhold

- databearbeidingen

Det skal legges vekt på statistikkhensyn og på hensynet til de berørte parters kostnader ved innhenting av opplysninger og utarbeidelse av statistikk.

Kapittel 8

Føring og bruk av register med opplysninger om innehavere av engros- og tilvirkningsbevillinger

(Gitt med hjemmel i alkoholloven § 3A-10 fjerde ledd, jf § 6-1 annet ledd)

§ 8-1 Registerets omfang og formål

Registeret skal omfatte opplysninger om innehavere av engros- eller tilvirkningsbevillinger.

Registeret skal bare nyttes til å innhente opplysninger som er nødvendige for å kunne føre kontroll med og avgjøre søknader om bevilling til engrossalg og tilvirkning av alkoholholdig drikk jf alkoholholloven §§ 3A-1 og 6-1.

§ 8-2 Registeransvarlig

Rusmiddeldirektoratet er ansvarlig for registeret.

§ 8-3 Føring av registeret

Registeret kan føres både manuelt og ved hjelp av elektronisk databehandling (edb).

§ 8-4 Registerets innhold

Registeret kan inneholde følgende typer opplysninger:

- bevillingshavers fødselsnummer og adresse

- fødselsnummer og adresse for person som nevnt i alkoholholloven § 3A-4 nr 1

- organisasjonsnummer/foretaksnummer

- opplysninger som kan innhentes av Enhetsregisteret jf lov 3. juni 1994 nr 15 om Enhetsregisteret §§ 5 og 6

- opplysninger om overdragelse av virksomheten eller av aksjer eller andeler i et selskap som eier slik virksomhet

- opplysninger avgitt fra næringsmiddeltilsynet, tollmyndighetene, politiet og skattemyndighetene jf lov om omsetning av alkoholholdig drikk m v § 3A-7

- virksomhetens kapital og omsetning

- innbetalt og eventuelt skyldig gebyr og sikkerhetsstillelse

- annen virksomhet foretaket driver

- avbrudd eller nedleggelser i driften

- lageradresse

- sikkerhetstiltak for lager

- distribusjonsnett og -organisering

- hvilke typer alkoholholdig drikk bevillingen omfatter

- om bevillingen omfatter tapping

- eventuelle andre bevillinger etter alkoholloven som virksomheten innehar

§ 8-5 Utlevering av opplysninger fra registeret

Utlevering av personopplysninger er ikke tillatt uten i følgende tilfeller:

1. Når den person eller foretak opplysningene gjelder har gitt skriftlig samtykke.

2. Til statistisk formål jf alkoholloven § 3A-8 fjerde ledd.

For øvrig kan utlevering skje når lovbestemt taushetsplikt ikke er til hinder for dette.

§ 8-6 Sletting av opplysninger

Den registeransvarlige skal slette/anonymisere opplysninger som ikke lenger har betydning.

Den registeransvarlige skal av eget tiltak rette, slette eller supplere opplysninger som er uriktige eller ufullstendige, dersom mangelen har betydning for den registrerte, jf lov 9. juni 1978 nr 48 om personregistre m m § 8.

§ 8-7 Sikkerhet

1. Generelt

Den registeransvarlige skal sørge for at det settes i verk sikkerhetstiltak for å hindre at uvedkommende får tilgang til registeret og at opplysninger kommer på avveie.

Bare spesielt utpekte personer skal ha tilgang til personopplysninger i registeret. Utpekingen skal spesifisere hvilke typer opplysninger vedkommende kan få. Adgang til registeret skal bare gis til personer som har behov for opplysninger for å utøve pålagte oppgaver.

Manuelle deler av registeret skal holdes nedlåst under den registeransvarliges kontroll. Likeledes skal lagringsenheten for de edb-baserte opplysningene være betryggende sikret.

Hvis opplysninger fra registeret skal overføres til datanettverk utenfor det område som virksomheten kontrollerer, skal opplysningene krypteres.

2. Begrensninger i adgangen

Tilgangskontrollen skal avvise forsøk på tilgang fra brukere som ikke er utpekt og begrense tilgangen for utpekte brukere.

Enhver tilgang eller forsøk på tilgang til registeret skal logges.

3. Datakvalitetssikring

Det skal etableres rutiner for kontroll av opplysninger og relasjoner mellom opplysninger som skal sikre at data er korrekte, komplette og aktuelle i forhold til det de representerer.

4. Tilgjengelighetssikring

Det skal gjennomføres tiltak som sikrer at registeret og opplysninger er tilgjengelige når det er behov for dem.

Kopier av opplysninger og annet nødvendig materiale skal sikres med tanke på rekonstruksjon av registeret etter tap. Opplysninger og registeret skal være sikret slik at de heller ikke midlertidig faller bort.

5. Tiltak ved påviste sikkerhetsbrudd

Dersom det påvises et datainnbrudd i anlegget skal Sosial- og helsedepartementet umiddelbart underrettes.

§ 8-8 Taushetsplikt/Innsynsrett

Ved praktiseringen av forskriften her gjelder offentlighetsloven og forvaltningslovens regler om taushetsplikt.

Kapittel 9

Bevillingsgebyr

(Gitt med hjemmel i alkoholloven § 3A-11 annet ledd, jf § 6-1 annet ledd)

§ 9-1 Gebyrpliktens omfang

Gebyrplikten omfatter bevilling for tilvirkning og engrossalg av alkoholholdig drikk.

§ 9-2 Løpende gebyr

Bevillingsgebyret beregnes på grunnlag av omsatt mengde alkoholholdig drikk. Gebyret differensieres etter alkoholtype.

Med omsatt mengde menes

- uttak fra lager, herunder tyveri, brann m v, med mindre varen overføres til et annet av bevillingshaverens godkjente lagre

- salg uten at varen er innom lager

- svinn/manko, unntatt driftsmessig svinn

Omsetningen er gebyrpliktig også om varen tidligere har gitt grunnlag for gebyrplikt.

Gebyret skal betales etter en sats som fastsettes av Sosial- og helsedepartementet i forbindelse med det årlige statsbudsjett.

§ 9-3 Minstegebyr

Bevillingsgebyret utgjør minimum kr 7 500 pr år.

Dersom bevilling gis etter 1. juli betales halvt minstegebyr.

Løpende gebyr avregnes mot minstegebyret ved kalenderårets utløp.

§ 9-4 Oppgavefrist

Bevillingshaverne skal for hver måned sende oppgave til Rusmiddeldirektoratet over månedens gebyrpliktige omsetning fordelt på kategoriene øl, vin og brennevin innen den 18. i påfølgende måned.

Oppgaven gis på skjema fastsatt av direktoratet.

Det skal sendes oppgave selv om det ikke har vært gebyrpliktig omsetning (0-oppgave).

§ 9-5 Betalingsfrist

Løpende gebyr betales til skattefogden innen utløpet av oppgavefristen, jf § 9-4.

Rusmiddeldirektoratet kan sette kortere gebyrperiode ved forsinkelse av oppgave eller betaling, eller dersom det er opplysninger om virksomhetens forhold som gjør det overveiende sannsynlig at innbetalingen ikke vil skje rettidig.

Minstegebyret betales forskuddsvis til skattefogden når bevillingen tas i bruk, og deretter innen 1. februar de påfølgende år.

§ 9-6 Utfyllende bestemmelser

Rusmiddeldirektoratet kan gi nærmere bestemmelser til presisering, utfylling og gjennomføring av forskriften.

Kapittel 10

Ikrafttredelse

Denne forskriften trer i kraft 1. januar 1996.

Forskrift av 30. november 1995 nr 938 om a/s Vinmonopolets innkjøpsvirksomhet m v

Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 30. november 1995 med hjemmel i lov av 2. juni 1989 nr 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m v § 3-1 femte ledd.

Kapittel 1

Alminnelige bestemmelser

§ 1-1 Formål

Vinmonopolets salg av brennevin, vin og øl med høyere alkoholinnhold enn 4,75 volumprosent (sterkøl) skal innenfor alkoholpolitiske rammevilkår skje på vanlige forretningsmessige betingelser, tilpasses etterspørselen og sikre likebehandling.

§ 1-2 Definisjoner

Med brennevin, vin og sterkøl menes i denne forskrift det samme som i lov 2. juni 1989 nr 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m v.

Med grossist menes i denne forskrift innehaver av bevilling for engrossalg eller tilvirkning av alkoholholdig drikk, jf § 3A-1 i lov 2. juni 1989 nr 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m v.

§ 1-3 Virkeområde

Forskriften gjelder for Vinmonopolets innkjøp og omsetning av brennevin, vin og sterkøl.

§ 1-4 Vinmonopolets produktutvalg

Vinmonopolets produktutvalg omfatter et basisutvalg, et partiutvalg, et tilleggsutvalg, et testutvalg og et bestillingsutvalg.

Salg fra basis-, parti-, tilleggs- og bestillingsutvalg skjer for Vinmonopolets regning og risiko. Salg fra testutvalget skjer for grossistens regning og risiko, jf §§ 5-4 og 5-5.

Kapittel 2

Vinmonopolets basis- og partiutvalg

§ 2-1 Definisjon

Med Vinmonopolets basisutvalg forstås i denne forskrift produkter som følger retningslinjene for gjenkjøp i § 2-2. Med partiutvalg forstås produkter som det kjøpes inn et begrenset parti av.

§ 2-2 Retningslinjer

Vinmonopolets basis- og partiutvalg skal være sammensatt ut fra en vurdering av faktisk og forventet etterspørsel. Vareutvalget i de enkelte utsalg skal tilpasses etterspørselen i utsalgenes salgsområder. Andre produkter fra basis- og partiutvalget som utsalget ikke lagerfører, skal kunne leveres etter bestilling.

Basisutvalget inndeles i produktgrupper. I hver produktgruppe fastsettes en minimumsgrense for salgsvolum som må oppnås av de enkelte produkter på landsbasis i en nærmere bestemt periode. Dersom salget av et produkt faller under minimumsgrensen, skal videre innkjøp av produktet stanses.

Produktgruppenes antall, størrelse og grensene for salgsvolum fastsettes av Vinmonopolet ut fra hensynet til markedstilpasning, effektiv konkurranse og størrelsen av basisutvalget.

§ 2-3 Markeds- og produktplan

Vinmonopolet skal utarbeide en årlig markeds- og produktplan som skal redegjøre for hovedtrekkene i sammensetningen av basis- og partiutvalget.

Markeds- og produktplanen er offentlig.

Kapittel 3

Innkjøpsprosedyrer for basis- og partiutvalg

§ 3-1 Generelt

Vinmonopolet skal behandle tilbud om kjøp på like vilkår.

§ 3-2 Innkjøp etter tilbud

Innkjøp foretas etter innhenting av et så stort antall tilbud at reell konkurranse oppnås, med mindre vilkårene for kjøp etter § 3-3 er oppfylt.

Ved beslutning om hvilket tilbud som er best, skal det foruten på pris, legges særlig vekt på kvalitet og leveringsdyktighet.

Tilbydere som har fått avslag, skal underrettes skriftlig om dette.

§ 3-3 Innkjøp uten innhenting av konkurrerende tilbud

Innkjøp uten innhenting av konkurrerende tilbud kan benyttes når

- produktet bare kan skaffes fra en grossist, eller

- innkjøpet på grunn av uforutsette omstendigheter ikke kan utsettes.

§ 3-4 Sensorisk prøveinstans

Vinmonopolet kan bestemme at en sensorisk produktbedømmelse inngår i innkjøpsvurderingen. Denne foretas av Vinmonopolets sensoriske prøveinstans.

Prøveprosedyrene skal kunne dokumenteres. Det føres prøveprotokoll over resultatene av prøvingene. Prøveprotokollen er offentlig.

Nærmere regler for den sensoriske prøveinstansen fastsettes av Vinmonopolet.

§ 3-5 Tilbudsprotokoll

Alle tilbud om innkjøp føres inn i en tilbudsprotokoll. Av tilbudsprotokollen skal fremgå hvilke tilbud som er valgt og begrunnelsen for valget. De tilbudte priser føres ikke inn i protokollen.

Tilbudsprotokollen er offentlig.

Kapittel 4

Tilleggsutvalg

§ 4-1 Opprettelse

Hvert utsalg skal ha et tilleggsutvalg. Tilleggsutvalget skal bestå av produkter som ikke er representert i basis- og partiutvalget. Utvalget skal ha et rimelig omfang, og sammensetningen skal ta hensyn til lokal etterspørsel. Hvert utsalg skal ha prisliste over eget tilleggsutvalg.

§ 4-2 Retningslinjer

Interesserte grossister må gi skriftlig melding til Vinmonopolet om produkter som ønskes ført i tilleggsutvalget, med angivelse av pris og kvantum som kan leveres. Listen over produkter som er meldt forelegges for alle Vinmonopolets utsalg. Med listen skal det følge en kort produktomtale fra grossisten.

Utsalgenes valg av produkter danner grunnlaget for sammensetningen av tilleggsutvalget i det enkelte utsalg.

Nærmere retningslinjer for tilleggsutvalget fastsettes av Vinmonopolet.

Kapittel 5

Testutvalg

§ 5-1 Opprettelse

Vinmonopolet skal ha et testutvalg. Testutvalget har til formål å sikre markedsadgang for produkter som ikke er tatt inn i Vinmonopolets basis- eller partiutvalg.

§ 5-2 Henvendelse

Grossistene har rett til å få sine produkter inn i testutvalget etter skriftlig henvendelse til Vinmonopolet. Henvendelsene behandles i den rekkefølge de mottas.

§ 5-3 Omfang

Testutvalget skal omfatte minst 10% av antallet produkter i basis- og partiutvalget til enhver tid. Produktene tas inn i testutvalget i den rekkefølge henvendelsene er ferdigbehandlet og når testutvalget har ledig kapasitet til nye produkter.

En grossist kan bare melde ett produkt av gangen pr produkttype pr leverandør til testutvalget. Når et produkt er opptatt i testutvalget, kan grossisten melde inn et nytt produkt.

§ 5-4 Salg fra testutvalget

Produktene fra testutvalget føres for salg i en representativ andel av Vinmonopolets utsalg. Antallet utsalg med testutvalg og deres beliggenhet fastsettes av Vinmonopolet. Grossisten mottar oppgjør periodevis etterhvert som produktene blir solgt. Nærmere vilkår fastsettes av Vinmonopolet.

§ 5-5 Testperiode

Testutvalget inndeles i de samme produktgrupper som gjelder for basisutvalget. For hver produktgruppe i testutvalget fastsettes en minimumsgrense for salgsvolum som må oppnås av de enkelte produkter i en nærmere bestemt testperiode.

Minimumsgrensene for testutvalget skal forhåndsberegnes og tilsvare minimumsgrensene på landsbasis for salgsvolum i basisutvalget, jf § 2-2 annet ledd, og justeres i forhold til salgsvolumet i utsalg med testutvalg, jf § 5-4.

Dersom et produkt i testutvalget oppnår høyere salgsvolum enn minimumsgrensen, kjøpes produktet inn til Vinmonopolets basisutvalg etter utløpet av testperioden.

Dersom salget av et produkt i testutvalget blir lavere enn minimumsgrensen, returneres usolgt restlager av produktet til grossisten for hans regning og risiko.

§ 5-6 Pris

Grossistens pris for produktene i testutvalget legges til grunn for Vinmonopolets fastsetting av utsalgsprisen. Prisen fra grossisten skal være fast og kan ikke endres i testperioden. Ved eventuell overføring av produktet til basisutvalget etter testperiodens utløp, skal grossistens pris som gjaldt i testperioden, opprettholdes uendret i 6 måneder.

Kapittel 6

Bestillingsutvalg

§ 6-1 Registrering - vilkår

Grossistene har rett til å få produkter registrert i en spesiell prisliste for et bestillingsutvalg, som er tilgjengelig i alle utsalg . Grossisten må gi Vinmonopolet skriftlig melding om produktets navn med produktomtale og pris.

Bestillingsutvalget skal være tilgjengelig på grossistens lager og med samme leveringsvilkår som for produkter i basis- og partiutvalg.

Vinmonopolet kan kreve at en bestilling av produkter fra dette utvalget forskuddsbetales.

Kapittel 7

Bestilling av produkter utenfor produktutvalget

§ 7-1 Omfang

Vinmonopolet er overfor forbrukere forpliktet til å levere på bestilling alle produkter som ikke er representert i produktutvalget, jf § 1-4, men som kan leveres av en grossist.

§ 7-2 Bestillingen

Bestillingen skal være skriftlig og inneholde produktbetegnelse og grossistens navn og adresse.

Vinmonopolet kan kreve at bestilling av produkter utenfor produktutvalget forskuddsbetales.

Kapittel 8

Prisfastsetting og innsyn

§ 8-1 Prisfastsetting

Vinmonopolets salgspris skal beregnes med utgangspunkt i grossistens leveringspris tillagt påslag for inndekning av kostnader og fortjeneste. Priskalkylen må være bygget opp slik at det enkelte produkt i produktutvalget, jf § 1-4, selges til samme pris over hele landet.

For produkter som selges i andre emballasjetyper og/eller volumstørrelser enn standard helflasker av glass, skal kalkylesystemet være bygget opp slik at utsalgsprisen pr liter minst tilsvarer utsalgsprisen pr liter for samme eller sammenlignbart produkt i standardflasker.

Vinmonopolets målsetting skal være at utsalgsprisen for halvflasker skal utgjøre halvparten av prisen for standard helflaske av samme produkt. Hvis innkjøpsprisen betinger en høyere utsalgspris, skal prisen for halvflasker maksimalt utgjøre 60% av prisen for standard helflasker av samme produkt.

§ 8-2 Innsyn

Enhver har rett til innsyn i prisfastsettelsen for produkter omsatt gjennom Vinmonopolet.

Kapittel 9

Leveringsbetingelser

§ 9-1 Grossistens leveringsplikt

Vinmonopolet kan kreve at grossisten skal levere produktet til samtlige utsalg i landet og til samme pris.

Kapittel 10

Diverse bestemmelser

§ 10-1 Tungtveiende alkoholpolitiske grunner

Departementet kan pålegge Vinmonopolet å unnlate å ta inn et produkt i produktutvalget, jf §1-4, eller unnlate å kjøpe inn et produkt dersom tungtveiende alkoholpolitiske grunner tilsier det, jf § 1-1.

§ 10-2 Habilitet

Ved behandling av innkjøpssaker gjelder reglene om habilitet i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker kap II tilsvarende.

§ 10-3 Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft fra 1. januar 1996.

Forskrift av 16. januar 1996 nr 24 om nemnd for prøving av a/s Vinmonopolets beslutninger om innkjøp m v

Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 16. januar 1996 med hjemmel i lov av 2. juni 1989 nr 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m v § 3-1 femte ledd med endringer vedtatt i lov av 23. juni 1995 nr 42 .

§ 1 Formål

Nemnda skal gjennom sin behandling sikre at A/S Vinmonopolet likebehandler tilbydere, leverandører og produkter.

§ 2 Nemndas sammensetning

Nemnda skal ha 4 medlemmer med personlige stedfortredere. Nemndas leder og stedfortreder må fylle kravene etter domstolloven § 54 annet ledd.

Medlemmer og stedfortredere oppnevnes av Sosial- og helsepartementet for 4 år av gangen. To av medlemmene oppnevnes for 2 år ved første oppnevning.

Godtgjørelsen til nemndas medlemmer fastsettes av Sosial- og helsedepartementet.

§ 3 Nemndas virkeområde

Nemnda kan oppheve en beslutning truffet av A/S Vinmonopolet om prisfastsettelse, om innkjøp av et produkt eller om stansing av videre innkjøp som ikke er i samsvar med forskrift om A/S Vinmonopolets innkjøpsvirksomhet m v av 30. november 1995.

Nemnda kan ikke prøve det forretningsmessige skjønn som A/S Vinmonopolet utøver innenfor forskriftens rammer.

§ 4 Frister m v

A/S Vinmonopolets beslutninger, jf § 3 første ledd kan bringes inn for nemnda av den som beslutningen retter seg mot, heretter kalt part.

Fristen er 3 uker regnet fra det tidspunkt vedkommende er blitt kjent med beslutningen eller burde ha skaffet seg kunnskap om denne.

§ 5 Saksbehandlingen i nemnda

En henvendelse om å få en beslutning prøvet av nemnda, legges fram skriftlig for A/S Vinmonopolet. Dersom A/S Vinmonopolet ikke endrer sin beslutning, skal A/S Vinmonopolet snarest og senest innen 3 uker etter at henvendelsen er mottatt, oversende den til nemnda vedlagt sin uttalelse og alle opplysninger og korrespondanse i saken.

Parten skal ha gjenpart av de dokumentene som sendes nemnda. Samtidig skal A/S Vinmonopolet gi parten melding om at mulige merknader må sendes direkte til nemnda innen 3 uker etter at meldingen er mottatt.

Nemnda skal sørge for at saken blir tilstrekkelig opplyst. Den kan innhente opplysninger på den måten den anser hensiktsmessig.

Nemnda behandler henvendelsen på grunnlag av den skriftlige framstilling som partene har gitt og sakens øvrige opplysninger.

§ 6 Dokumentinnsyn

Den som bringer saken inn for nemnda har rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Dette gjelder også etter at nemnda har avgitt sin uttalelse i saken. Vedkommende har ikke krav på å gjøre seg kjent med dokument som nemnda har utarbeidet for sin interne saksforberedelse.

§ 7 Nemndas avgjørelse

Nemndas avgjørelse treffes ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet avgjør lederens stemme.

Uttalelsen skal være skriftlig og begrunnet. Den skal også kort angi tid og sted for nemndas møte, nemndas sammensetning, partenes navn og sakens gjenstand. Partene skal underrettes skriftlig om uttalelsen.

§ 8 Sakskostnader

Hver av partene bærer sine sakskostnader.

§ 9 Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft 16. januar 1996.

Midlertidig forskrift av 21. juni 1974 nr 2 om alkoholordningen for Svalbard

§ 1

Ved alkoholvarer forstås i disse forskrifter brennevin, vin, fruktvin og øl som inneholder over 2,50 volumprosent alkohol.

§ 2

Innførsel av alkoholvarer kan bare skje etter tillatelse av Sosialdepartementet eller den departementet gir fullmakt (sysselmannen på Svalbard).

§ 3

Reisende som ankommer til Svalbard kan medbringe alkoholvarer til rimelig bruk under oppholdet.

Førere av fartøyer som anløper Svalbard kan medbringe alkoholvarer til rimelig bruk om bord.

§ 4

Den tillatelse Store Norske Spitsbergen Kullkompani (SNSK) har hatt til å selge alkoholvarer til sine ansatte, opprettholdes, men salgskvoter m.v. undergis reglene i § 5.

Nærmere bestemmelser om SNSK's salg av alkoholvarer, eventuelt utdeling uten vederlag til bedriftsansatte, gis av Sosialdepartementet. Det samme gjelder andre industrielle anlegg eller liknende.

§ 5

Det maksimumskvantum som den enkelte tillates å kjøpe avgiftsfritt, skal være likt for alle, såvel statsansatte som bedriftsansatte. Bestemmelser om likestilling, kvotens størrelse, tildeling ved midlertidig opphold og oppkreving av et tilleggsbeløp pr flaske brennevin gis av Sosialdepartementet.

§ 6

Utenfor de tilfeller som omhandles i § 4 må salg, eller overdragelse uten vederlag, ikke finne sted. Dette gjelder også på fartøy i Svalbardfarvann.

Sysselmannen kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra dette, etter retningslinjer fra Sosialdepartementet.

§ 7

Alkoholvarer skal ved anleggene oppbevares forsvarlig nedlåst.

§ 8

Overtredelse av disse forskrifter er straffbar. Inndragning av alkoholvarer og annet som antas brukt som eller bestemt til hjelpemiddel ved overtredelse av disse forskrifter kan skje etter de regler som gjelder om dette i Norge for øvrig.

§ 9

Alkohollovens bestemmelser om aldersgrenser ved salg og servering av rusdrikk gjelder som i Norge for øvrig.

Forskrift av 24. juni 1974 nr 1 om gjennomføring av midlertidige forskrifter om alkoholordningen for Svalbard

1. Ordningens virkekrets og omfang

Ordningen er gjeldende for Svalbardøygruppen (herunder Bjørnøya og Hopen) og Jan Mayen.

De alkoholvarer ordningen ifølge forskriftenes § 1 omfatter er brennevin, vin, fruktvin og øl som inneholder over 2,50 volumprosent alkohol.

Ordningen gjelder alle voksne personer som bor i eller reiser til nevnte område, unntatt mannskaper på fiske- og fangstfartøyer. Med voksne menes i denne sammenheng personer hvis alder ligger over de aldersgrenser for kjøp av alkohol som ellers er gjeldende i Norge, jf forskriftenes § 9. Aldersgrensen for kjøp og servering av brennevin er 20 år og for andre alkoholvarer 18 år. (Om alkoholsvakt øl se punkt 3.)

2. Avgjørelsesmyndigheten

Innenfor den kvantumsramme som departementet har fastsatt nedenfor under punkt 3 gis sysselmannen på Svalbard - i henhold til forskriftenes § 2 - fullmakt til å avgjøre individuelle søknader om tildeling av alkoholvarer til personer som omfattes av disse regler. Det samme gjelder kollektive søknader fra bedrifter o.l., således også søknad fra Store Norske Spitsbergen Kullkompani - SNSK - for alle selskapets ansatte.

Dersom andre industrielle anlegg enn SNSK ønsker særordninger m.h.t. salg eller utdeling av alkoholvarer, sendes søknad til sysselmannen, som avgjør saken, i tvilstilfelle etter forelegging for Sosialdepartementet.

Med hjemmel i forskriftenes § 2 gis også sysselmannen på Svalbard fullmakt til å avgjøre søknad om representasjonstildeling til tekniske etater, bedrifter eller andre. Representasjonstildeling til sysselmannsembetet avgjøres av Sosialdepartementet.

Søknad om representasjonstildeling på Jan Mayen sendes gjennom Forsvarets fellessamband til uttalelse.

Sysselmannen sender hvert halvår en oversikt til Sosialdepartementet over de kvanta han har tillatt importert.

3. Kvoteregulering og kontrollert salg

For alle som omfattes av disse regler gjelder en ordning med kvoteregulering for brennevin, sterkvin (hetvin) og øl, og kontrollert salg for svakvin (bordvin).

De individuelle kvotene for brennevin er 24 flasker pr. år og for hetvin 6 flasker pr. år. 1 flaske brennevin kan konverteres i 2 flasker hetvin, men ikke omvendt.

For øl er kvoten 24 bokser/halvflasker pilsner/bayerøl pr. måned. Eksportøl skal vanligvis ikke tillates innført. Lettøl - Brigg - omfattes ikke av forskriftene og kan kjøpes uten kvotebegrensing. Men etter alkoholloven kan Brigg ikke selges til personer under 18 år. (Skjenking av Brigg til disse er imidlertid tillatt.)

De høyere kvoter som tidligere har vært lagt til grunn for ikke-bedriftsansatte bortfaller. Likeså opphører den tidligere fritaking fra kvotebegrensning for visse grupper av ansatte ved SNSK.

Når det gjelder svakvin, kan den enkelte person eller familie kjøpe det kvantum som regnes for rimelig forbruk. Kontrollen med disse innkjøp utøves dels av SNSK (for selskapets ansatte) og dels av sysselmannen (for statsansatte og for bedriftsansatte utenfor SNSK).

Ovennevnte kvoter gir ikke den enkelte et ubetinget krav på slik tildeling. En bedrift eller etat har adgang til å gjennomføre snevrere tildelinger til grupper av ansatte, eller helt å sløyfe tildeling av alkoholvarer når det av særlige grunner - f.eks. sikkerhetsmessige - finnes nødvendig. Også overfor ikke bedriftsansatte kan individuell kvotereduksjon foretas når sysselmannen finner at særlige grunner krever dette.

Sysselmannen kan i spesielle tilfeller gi forhøyet ølkvote.

4. Omsetningsmåte og priser

Ansatte ved SNSK kan i henhold til § 4 i forskriftene fortsatt kjøpe alkoholvarer fra SNSK's salgskjeller i Longyearbyen. Om også enkelte andre skal ha adgang til å gjøre innkjøp der, og i tilfelle for hvilke alkoholvarer (fortrinnsvis øl), avgjøres av sysselmannen i samråd med SNSK. Kjøpet går i tilfelle til fradrag i de individuelle kvoter som er nevnt ovenfor.

De øvrige tar ut sin kvote ved import fra fastlandet, for vin og brennevin fra det vinmonopolutsalg som velges. Gjenpart av sysselmannens innvilgningsbrev (Sosialdepartementets brev ved representasjonstildelinger) sendes vedkommende tollsted og vinmonopolutsalg (resp. ølleverandør) som legitimasjon.

Kjøp av disse varer er ikke belagt med vanlig vinmononpolavgift/ølavgift. Når det gjelder betaling av et tilleggsbeløp pr. flaske, kan den nåværende prisordning ved salg av alkoholvarer fra SNSK fortsette inntil videre. Spørsmålet om supplerende regler forutsettes tatt opp ved første høve.

Ektefellen til en som er ansatt ved SNSK må ta ut sin alkoholkvote i SNSK's salgskjeller til de priser som gjelder der. Direkte import som for ikke-bedriftsansatte (fra vinmonopolutsalg på fastlandet) kan bare foretas hvis han/hun har et arbeid utenfor bedriften og dette omfatter minst 20 arbeidstimer pr. uke.

Kafévirksomhet ved industrielle anlegg (som SNSK's kafédrift i Longyearbyen) er tillatt når den drives etter retningslinjer fastsatt av sysselmannen.

5. Tildelinger ved særlige anledninger

I tillegg til de kvoter som er nevnt under punkt 3, kan det gis ekstra tildeling ved brylluper, jubileer, foreningsarrangementer o.l. Søknad skal i alle tilfeller, også for bedriftsansatte, sendes sysselmannen til avgjørelse (om klageadgang se punkt 7).

6. Kortvarige opphold

Ved reiser til Svalbard-området med sikte på tidsbegrenset opphold gjelder ikke kvotereglene i punkt 3. I slike tilfeller kan vedkommende sende søknad til sysselmannen om tillatelse til å medbringe alkoholvarer. Sysselmannen fastsetter importkvantum ut fra hva som i det konkrete tilfelle finnes rimelig.

Mannskaper på fiske- og fangstfartøyer i Svalbard-området kan ikke gis tildeling av alkoholvarer.

7. Klageadgang

Avgjørelser som sysselmannen har truffet på grunnlag av forskrifter og utfyllende regler om alkoholordningen for Svalbard kan innklages til Sosialdepartementet etter forvaltningslovens bestemmelser.

8. Ordningens midlertidighet

I ovennevnte kgl. res. av 21. juni 1974 med reviderte forskrifter om innførsel og omsetning av alkohol for Svalbard-området er det bestemt (resolusjonens del III) at ordningen er midlertidig. Det uttales i resolusjonen at det nye regelverket - forskrifter og utfyllende regler - blir en prøveordning, som forutsettes revidert når edruskapshensyn, forvaltningsendringer for Svalbard eller andre forhold måtte tilsi det.

Til toppen