Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

DEL IV Merknader til...

Rundskriv I-6/98

Lov om omsetning av
alkoholholdig drikk m v

DEL IV Merknader til forskriftene

Innhold del IV


Merknader til forskrift av 11. desember 1997 nr 1292 om omsetning av alkoholholdig drikk m v

Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 11. desember 1997 med hjemmel i lov av 2. juni 1989 nr 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m v §§ 1-5, 1-7c, 1-8, 1-9, 1-10, 1-14, 3-8, 4-6, 7-1 og 9-2.

Kapittel 1. Skjenking av alkoholholdig drikk

(Gitt med hjemmel i §§ 1-5 og 1-9)

§ 1-1

Dette kapittel gjelder for all skjenking av alkoholholdig drikk i henhold til bevilling. For skjenkebevilling gitt med hjemmel i alkoholloven § 5-2 gjelder kapitlet så langt det passer.

§ 1-2

Skjenking av alkoholholdig drikk skal foregå på en slik måte at skadevirkningene begrenses og alkoholpolitiske og sosiale hensyn ivaretas.

§ 1-3

Bevillingshaver og styrer er ansvarlig for at skjenkingen foregår i overensstemmelse med alkoholloven og bestemmelser gitt med hjemmel i den.

Bevillingshaver og styrer plikter å føre tilsyn med de ansattes utøvelse av skjenkingen, og er ansvarlig for at de ansatte blir gjort kjent med regelverket for skjenking av alkoholholdig drikk, og ellers gitt den nødvendige veiledning for virksomheten.

Under styrers fravær påhviler styrers ansvar og plikter stedfortreder.

§ 1-4

Lærlinger, jf lov 23. mai 1980 nr 13 om fagopplæring i arbeidslivet § 3, og elever i kokk- eller servitørfag i videregående skole under praktisk opplæring i bedrift, som ikke har nådd den alder som er fastsatt i alkoholloven § 1-5 tredje ledd, kan likevel servere alkoholholdig drikk til gjester når dette er nødvendig av hensyn til opplæringen.

Det er et vilkår at det foreligger en reell opplæringssituasjon, hvor servering av alkoholholdig drikk inngår som en del av en fastsatt læreplan.

§ 1-5

Åpenbart berusede personer må ikke gis adgang til skjenkestedet.

§ 1-6

Skjenking av brennevin må ikke skje til person under 20 år.

Skjenking av annen alkoholholdig drikk må ikke skje til person under 18 år. Det samme gjelder skjenking av drikk som inneholder mellom 0,70 og 2,50 volumprosent alkohol.

§ 1-7

Serveringspersonalet har i tvilstilfelle rett og plikt til å kreve at gjestene legitimerer sin alder.

§ 1-8

Alminnelig skjenkebevilling kan inkludere selvservering fra kjøleskap på hotellrom.

Det må påses at alkoholholdig drikk og drikk som inneholder mellom 0,70 og 2,50 volumprosent alkohol, ikke er tilgjengelig for mindreårige.

§ 1-9

Brennevin kan bare skjenkes i mengder à 2 og 4 cl. Dette gjelder ikke for servering av cocktails.

§ 1-10

Det må ikke skjenkes alkoholholdig drikk til person som er åpenbart beruset, eller skjenkes på en slik måte at vedkommende må antas å bli åpenbart beruset.

§ 1-11

Sitter flere personer sammen og en eller flere av dem er åpenbart beruset, må det ikke serveres alkoholholdig drikk til noen av dem før den eller de berusede er fjernet.

§ 1-12

Det må påses at personer som ikke fyller alderskravene i § 1-5 ikke drikker alkohol som skjenkes andre gjester.

§ 1-13

Det må påses at gjestene ikke nyter medbragt alkoholholdig drikk, eller medtar alkoholholdig drikk når de forlater skjenkestedet.

Kapitlet gjelder for all skjenking i henhold til bevilling.

Skjenkingen skal skje på forsvarlig måte. Spesielt pekes det på at det er forbudt å skjenke til personer som er under aldersgrensen, til åpenbart berusede personer eller på en slik måte at vedkommende kan bli åpenbart beruset, jf også lovens § 8-11 med merknader.

Det vises også til merknad til alkoholloven § 1-5, hvor aldersgrensene behandles nærmere.

Bevillingshaver og styrer er ansvarlige for at skjenkingen foregår i overensstemmelse med alkoholloven og forskrifter. Hva angår krav til bevillingshaver, styrer og stedfortreder vises det til alkoholloven §§ 1-7b og 1-7c.

Forskriftens § 1-4 åpner for at lærlinger og elever i kokk- eller servitørfag i videregående skole på visse vilkår kan skjenke selvom de ikke tilfredsstiller alkohollovens aldersgrenser.

Vilkårene er at skjenkingen er nødvendig av hensyn til opplæringen, at det foreligger en reell opplæringssituasjon, og at servering av alkoholholdig drikk inngår som en del av en fastsatt læreplan.

Lærlingenes og elevenes adgang til å skjenke gjelder bare når det er nødvendig av hensyn til opplæringen. Ordningen omfatter f eks ikke ren helge- og feriejobbing for elever i videregående skole uten sammenheng med læreplanen.

Det må videre foreligge en reell opplæringssituasjon. Dette betyr bl a at den mindreårige må være under tilsyn og veiledning av en lærer, eller styrer / stedfortreder i bedriften.

Departementet kjenner til at elever i visse tilfelle har blitt ansatt som billig arbeidskraft, og at ansettelsen ikke har noe med opplæringen å gjøre. Det presiseres at det ikke er adgang til dette, og at slik adferd etter omstendighetene kan få følger for bevillingsspørsmålet.

Uttrykket «under opplæring i bedrift» omfatter både situasjoner hvor eleven som et ledd i opplæringen på skolen utplasseres i bedrift, og skjenking iht bevilling i skolens serveringslokaler.

§ 1-8 åpner for at alkoholholdige drikkevarer kan plasseres i kjøleskap på hotellrom for selvservering. Forskriften gjelder i prinsippet også for brennevin. Det er imidlertid ikke meningen at selvservering av brennevin på denne måten skal kunne finne sted ut over den fastsatte skjenketid. Dette innebærer at det må påses at brennevin ikke er tilgjengelig på denne måten i de tidsrom brennevin ikke lovlig kan skjenkes.

Det er opp til bevillingsmyndigheten å avgjøre om slik selvservering kan finne sted. Det vil si at når eksisterende bevilling utløper og det søkes om ny bevilling, må søknaden inkludere selvservering. Det er bare alminnelig bevilling som kan inkludere selvservering.

Kapittel 2. Skjenkesteders plikt til å føre alkoholsvake og alkoholfrie drikker

(Gitt med hjemmel i § 4-6)

§ 2-1

Den som har bevilling til å skjenke brennevin, vin eller øl, plikter også å føre et rimelig utvalg av øl og vin som inneholder fra 0,70 til 2,50 volumprosent alkohol (alkoholsvak drikk) og drikk som må regnes som en naturlig erstatning for vin og øl som inneholder under 0,70 volumprosent alkohol (alkoholfri drikk).

§ 2-2

Alkoholsvake og alkoholfrie drikker skal oppføres på skjenkekart og andre prislister.

§ 2-3

Når halvflasker er i handelen, plikter skjenkestedet å føre et rimelig utvalg av slike.

§ 2-4

Alkoholsvake og alkoholfrie drikker skal serveres ved riktig temperatur og på en fagmessig måte slik at gjester som serveres disse drikker gis samme behandling som gjester som serveres alkoholholdige drikker.

Forskriften regulerer plikter til å føre såvel alkoholsvake som alkoholfrie drikker. Med alkoholfri drikk menes ikke en hvilken som helst drikk uten alkohol. Det må dreie seg om tilsvarende produkter som alkoholholdig øl eller vin, d v s alkoholfritt øl og alkoholfri vin.

Kapittel 3. Salg av brennevin, vin og sterkøl

(Gitt med hjemmel i §§ 1-5 og 1-9)

§ 3-1

A/S Vinmonopolets salg av brennevin, vin og sterkøl skal foregå slik at skadevirkningene begrenses og sosiale og alkoholpolitiske hensyn ivaretas.

Det er selskapets ansvar å føre kontroll med at salget til enhver tid foregår i samsvar med lov og forskrift.

§ 3-2

Salg og utlevering av brennevin, vin eller sterkøl kan bare foretas av betjening over disk.

§ 3-3

Utlevering av brennevin, vin eller sterkøl må ikke skje til personer som ikke fyller lovens vilkår for kjøp, selv om vedkommende viser frem skriftlig fullmakt fra foreldre, foresatte eller andre.

Butikkpersonalet har i tvilstilfelle rett og plikt til å kreve at kjøper legitimerer sin alder.

§ 3-4

Butikkpersonalet skal påse at det ikke drikkes alkohol i salgslokalet.

§ 3-5

Salg eller utlevering av brennevin, vin eller sterkøl må ikke skje til person som er åpenbart beruset.

§ 3-6

Butikkene skal ikke ekspedere bestillinger på brennevin, vin eller sterkøl som skal sendes til militære områder med mindre det foreligger bestillingsbekreftelse fra vedkommende militære sjef. Som militært område regnes ikke kommandantbolig m v hvor militære personer har sine private hjem.

§ 3-7

Salg av vin som inneholder mellom 0,70 og 2,50 volumprosent alkohol må ikke skje til personer under 18 år. § 3-3 gjelder tilsvarende.

§ 3-8

Vin som inneholder mellom 0,70 og 2,50 volumprosent alkohol må ikke selges fra automat.

Ansvaret for å føre kontroll med salget i Vinmonopolets utsalgssteder er lagt til selskapet selv, jf forskriften § 3-1. Det skal føres kontroll med at salget til enhver tid foregår i samsvar med lov og forskrift.

For å sikre en god kontroll med omsetningen, skal salg og utlevering av alkoholholdige varer bare foretas av betjening over disk, jf forskriften § 3-2.

I følge alkoholloven § 1-5 kan brennevin ikke selges, skjenkes eller utleveres til personer som er under 20 år. Salg, skjenking eller utlevering av annen alkoholholdig drikk kan ikke skje til personer under 18 år. Selv om det vises frem skriftlig fullmakt fra foreldre, foresatte eller andre kan alkoholholdig drikk heller ikke utleveres til personer som ikke selv fyller lovens vilkår for kjøp, jf forskriften § 3-3.

I henhold til forskriften § 3-5 kan salg eller utlevering av brennevin, vin eller sterkøl ikke skje til person som er åpenbart beruset.

For å sikre at lovens bestemmelser om aldersgrenser overholdes, har butikkpersonalet i tvilstilfeller rett og plikt til å kreve at kjøper legitimerer sin alder.

Vinmonopolet kan ekspedere bestillinger på brennevin, vin eller sterkøl til militære områder dersom det foreligger bestillingsbekreftelse fra områdets militære sjef, jf forskriften § 3-6.

Kapittel 4. Salg av øl

(Gitt med hjemmel i §§ 1-5 og 1-9)

§ 4-1

Dette kapittel gjelder for alt salg og utlevering av øl som inneholder mellom 2,50 og 4,75 volumprosent alkohol, likevel slik at §§ 4-5, 4-6 og 4-7 også får anvendelse på salg av øl som inneholder mellom 0,70 og 2,50 volumprosent alkohol.

§ 4-2

Salg og utlevering av øl skal foregå på en slik måte at skadevirkningene begrenses og alkoholpolitiske og sosiale hensyn ivaretas.

§ 4-3

Bevillingshaver og styrer er ansvarlig for at salget foregår i samsvar med alkoholloven og bestemmelser gitt med hjemmel i denne lov.

Bevillingshaver og styrer plikter å føre tilsyn med de ansattes salg av øl, og er ansvarlig for at de ansatte blir gjort kjent med regelverket for salg av øl, og ellers gitt den nødvendige veiledning for virksomheten.

Under styrers fravær påhviler styrers ansvar og plikter stedfortreder.

§ 4-4

Salg eller utlevering av øl må ikke skje til person som er åpenbart beruset.

§ 4-5

Salg eller utlevering av øl må ikke skje til personer under 18 år, selv om det forevises skriftlig fullmakt fra foreldre, foresatte eller andre.

Ansatte på salgsstedet har i tvilstilfelle rett og plikt til å kreve at kjøper legitimerer sin alder.

§ 4-6

Det er forbudt å selge øl fra automat.

§ 4-7

Betjening under 18 år må ikke ha befatning med salg og utlevering av øl. Dette gjelder likevel ikke salg og utlevering av øl som inneholder mellom 0,70 og 2,50 volumprosent alkohol når en person over 18 år har daglig tilsyn med salget.

Lærlinger, jf lov 23. mai 1980 nr 13 om fagopplæring i arbeidslivet § 3, og elever i videregående skole under praktisk opplæring i bedrift som ikke er 18 år, kan likevel selge eller utlevere øl når dette er nødvendig av hensyn til opplæringen.

Det er et vilkår at det foreligger en reell opplæringssituasjon, hvor salg av øl inngår som en del av en fastsatt læreplan.

§ 4-8

Bestilling av øl må ikke ekspederes med mindre bestillingen inneholder fullstendige opplysninger om kjøpers navn, adresse og alder.

§ 4-9

De ansatte skal påse at det ikke drikkes alkohol i salgslokalet.

Kapitlet gjelder alt salg og utlevering av øl som inneholder mellom 2,50 og 4,75 volumprosent alkohol. §§ 4-5, 4-6 og 4-7 får likevel også anvendelse på salg av øl som inneholder mellom 0,70 og 2,50 volumprosent alkohol.

Det vises til kommentarene til alkoholoven § 1-5, hvor aldersgrensene behandles nærmere. Hva angår lærlingers og elevers adgang til å selge og utlevere øl før de tilfredsstiller alkohollovens aldersgrenser, forskriften § 4-7, vises det til kommentarene til forskriften § 1-4.

Bevillingshaver og styrer er ansvarlige for at salget foregår i overensstemmelse med alkoholloven og forskrifter. Hva angår krav til bevillingshaver, styrer og stedfortreder vises det til alkoholloven §§ 1-7b og 1-7c.

Om begrepet «åpenbart beruset» vises til loven § 8-11 med merknader.

Kapittel 5. Forbud mot å gi salgsbevilling for øl til visse

typer virksomhet

(Gitt med hjemmel § 3-8)

§ 5-1

Det kan ikke gis salgsbevilling for øl til bensinstasjon eller kiosk.

§ 5-2
Med «kiosk» og «bensinstasjon» forstås slike utsalgssteder som er nevnt i § 5 punkt 1 og 2 i lov av 26. april 1985 nr 20 om åpningstider og utsalgssteder.

For forståelsen av begrepet «kiosk», vises det til loven av 26. april 1985 nr 20 om åpningstider for utsalgssteder, og til den veiledning om og fortolkning av begrepet, som er gitt av Forbruker- og administrasjonsdepartementet, nå Barne- og familiedepartementet, i 1985.

Når det gjelder kiosker, er det bl a uttalt følgende:

«Begrepet kiosk har ikke noe enhetlig definert innhold. Det lovgiver har tatt sikte på er det man vanligvis forbinder med slik virksomhet, nemlig et utsalgssted som hovedsakelig selger typiske kioskvarer, som tobakk og røykeartikler, aviser, blader og tidsskrifter, bøker, skrivesaker, toalettartikler, hygieniske artikler, sukker- og sjokoladeprodukter, baker- og konditorvarer, frimerker, lyd- og billedkasetter, film, mineralvann, frukt, souvenirer, husflidsvarer o l.

Som «kiosk» regnes også utsalgssteder som hovedsakelig selger typiske «pølsebod- eller gatekjøkkenvarer» som pølser, hamburgere, kylling, pommes frites, eller andre liknende varer som er beregnet til å fortæres på stedet.»

Utviklingen har gått i retning av stadig flere «storkiosker», som har et relativt bredt utvalg av dagligvarer. Departementet legger til grunn at utsalg som tilfredsstiller åpningstidslovens definisjon av «kiosk», og som dermed kan holde åpent på søndager, ikke kan få bevilling til å selge øl.

Kapittel 6. Overdragelse av virksomhet

(Gitt med hjemmel i § 1-10 første ledd)

§ 6-1

Dersom ny bevilling er tildelt før et eierskifte, kan alkoholholdig drikk som inngår i varebeholdningen overdras sammen med virksomheten. Bevillingsmyndigheten skal ha melding om overdragelsen.

§ 6-2

Dersom ny bevilling ikke er tildelt før et eierskifte, men virksomheten fortsetter å drive på tidligere bevilling, jf alkoholloven § 1-10 første ledd tredje punktum, kan alkoholholdig drikk som inngår i varebeholdningen overdras sammen med virksomheten under forutsetning av at partene samtidig med melding om overdragelsen dokumenterer:

- Hvem som overtar virksomheten

- Tidspunktet for overdragelsen

- Varebeholdningens omfang

- En plan for håndtering av varebeholdningen for det tilfelle at ny bevilling ikke er gitt innen utløpet av overgangsperioden

Bevillingsmyndighetene kan ved ettersyn kontrollere de dokumenterte opplysninger.

6.1 Nærmere om kapitlets innhold

Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder alle typer bevilling, og uansett hvem som har gitt bevillingen.

Overdragelse av virksomhet kan i praksis skje på to måter. For det første ved overdragelse av virksomheten som sådan, altså stedet og driften, og for det andre ved overdragelse av eierandeler, f eks aksjer i selskapet. Se om dette i loven § 1-10 med merknader.

En bevilling faller bort når virksomheten overdras, uansett om dette skjer ved salg, arv eller på annen måte. Alkoholloven § 1-10 første ledd gjør ikke unntak fra hovedregelen, men åpner for overføring av et vareparti som inneholder alkoholholdig drikk sammen med virksomheten når denne overdras til nye eiere.

For at beholdningen av alkoholholdig drikk kan sies å være overdratt sammen med virksomheten, og bestemmelsene i dette kapitlet skal kunne komme til anvendelse, må overdragelse av virksomhet og varebeholdning skje samtidig.

Formaliteter og kontroll knyttet til overføringen er avhengig av hvorvidt den nye eieren har fått bevilling før overdragelsestidspunktet.

Den som skal overta en virksomhet vil kunne søke om bevilling før overdragelsen finner sted. Bevillingsmyndighetene vil da på vanlig måte vurdere om vilkårene for å kunne inneha bevilling er oppfylt. Dersom bevilling er gitt før overdragelsestidspunktet vil alkoholholdig drikk

som inngår i varebeholdningen kunne overføres sammen med virksomheten, og selges i henhold til den bevillingen som er gitt.

Dersom ny bevilling ikke er gitt før overdragelsen finner sted, kan den som overtar virksomheten drive videre på den gamle bevillingen i inntil tre måneder. I slike tilfeller vil bevillingsmyndighetene ha et større behov for kontroll med den som overtar, enn når vedkommende allerede har fått bevilling. Det kreves derfor en omfattende dokumentasjon rundt overføring av varebeholdning i slike tilfeller. Det kreves også at den som overtar virksomheten legger frem en plan for håndtering av varebeholdningen etter utløpet av overgangsperioden. Dette fordi det ikke er sikkert at bevilling er gitt innen utgangen av fristen.

Det er et vilkår for midlertidig drift på den gamle bevillingen at bevillingsmyndigheten er underrettet om dette. Melding og nødvendig dokumentasjon skal sendes bevillingsmyndigheten straks.

Adgangen i forskriften § 6-2, jf alkoholloven § 1-10 første ledd, til å fortsette på den tidligere bevillingen i inntil tre måneder gjelder bare når virksomheten det gjelder drives på en ordinær bevilling. Bestemmelsen kommer ikke til anvendelse dersom ny overdragelse skjer i tremånedersperioden. Det følger av dette at varepartiet ikke kan overdras i forbindelse med en slik ny overdragelse av virksomhet.

6.2 Dokumentasjonskravet etter § 6-2

Partene, d v s både den som overdrar virksomheten og den som overtar den, har plikt til å dokumentere de nødvendige opplysningene. Kravet til dokumentasjon er ikke det samme for de ulike opplysningene, og bevillingsmyndigheten kan dessuten vurdere om den fremlagte dokumentasjonen er tilfredsstillende i det konkrete tilfellet.

6.2.1 Hvem som overtar virksomheten

Det skal dokumenteres hvem som faktisk og formelt overtar virksomheten. Personer som overtar driften av virksomheten, en vesentlig eierandel i virksomheten, eller som eier en vesentlig del av et selskap som overtar virksomheten, skal oppgis. Det samme gjelder personer som oppebærer en vesentlig del av virksomhetens inntekter eller som i kraft av sin stilling som leder har vesentlig innflytelse på den.

Som regel vil opplysningene og den nødvendige dokumentasjon allerede være gitt bevillingsmyndigheten i forbindelse med søknad om bevilling. Ofte vil kontrakten mellom partene og bekreftelser fra offentlige registre dokumentere de formelle forhold. Bevillingsmyndigheten må med utgangspunkt i sine opplysninger om virksomheten og de involverte personene, vurdere om det er grunnlag for å undersøke om det er samsvar mellom formelle og reelle eierforhold, og eventuelt kreve ytterligere opplysninger, f eks en avklaring av sentrale personers faktiske oppgaver i forbindelse med virksomheten.

6.2.2 Varepartiets omfang

Varebeholdningens omfang på tidspunktet for overdragelsen skal dokumenteres. Med omfang menes antall liter alkoholholdig drikk i hver bevillingskategori (brennevin, vin, sterkøl og øl).

6.2.3 Plan for håndtering av varebeholdningen for det tilfelle at ny bevilling

ikke er gitt innen utløpet av overgangsperioden

Dersom bevilling ikke er gitt innen utløpet av overgangsperioden, vil den nye eier av virksomheten sitte med et varelager av alkoholholdig drikk som vedkommende ikke har adgang til å omsette. En plan for håndtering av en slik varebeholdning kan blant annet gjelde sikker lagring med tanke på at bevilling senere vil bli gitt. En avtale om retur til leverandører, eller en plan for forsvarlig destruksjon for det tilfelle at bevillingen avslås kan også være aktuelt. Den nye eieren av virksomheten vil ikke ha adgang til salg av varebeholdningen etter utløpet av tremånedersperioden dersom vedkommende ikke har fått bevilling.

Det presiseres i denne sammenhengen at det ikke er noen automatikk i at bevilling gis, og bevillingsmyndigheten har akkurat samme frihet ved behandling av slike bevillingssøknader som ellers. Potensielle kjøpere av virksomhet med tilhørende varelager av alkoholholdig drikk kan bare sikre seg mot å bli sittende med uomsettelig varelager ved å få søknad om bevilling avgjort før overdragelsen.

6.2.4 Kontroll ved ettersyn

Bevillingsmyndigheten kan ved ettersyn kontrollere opplysningene. Slik kontroll vil særlig være aktuelt dersom bevillingsmyndigheten har grunn til å tro at de reelle forholdene avviker fra det som er opplyst. Kontroll ved ettersyn kan også være en del av den generelle behandlingen av slike saker. «Ettersyn» kan innebære ettersyn av den dokumenter som angår virksomheten, men som ikke er sendt bevillingsmyndigheten. Det kan også dreie seg om ettersyn i virksomhetens lokaler, for eksempel for å kontrollere varelagerets omfang.

Kapittel 7. Inndragning

(Gitt med hjemmel i alkoholloven § 1-8 fjerde ledd)

§ 7-1

En bevilling kan inndras dersom den ikke er benyttet i løpet av det siste året.

§ 7-2

Bevillingen kan likevel ikke inndras dersom årsaken til manglende bruk av bevillingen er en hindring utenfor bevillingshavers kontroll og som han ikke med rimelighet kunne unngå eller overvinne følgene av.

Bestemmelsen her gjelder bare i den utstrekning det kan antas at driften kan gjenopptas innen rimelig tid.

Nærmere om forskriftens bestemmelser

Til § 7-1

Bevillingen kan inndras dersom det har gått ett år siden denne sist ble utøvet. Unntak fra denne regelen fremgår av § 7-2.

Til § 7-2

Dersom det foreligger en hindring som nevnt i bestemmelsen, kan ikke bevillingsmyndighetene inndra bevillingen på grunn av driftsstans. Dette forutsetter at det er rimelig å anta at driften kan gjenopptas innen rimelig tid. Dersom hindringen som foreligger gjør at driften ikke kan gjenopptas innen overskuelig fremtid, vil bevillingen kunne inndras.

Bestemmelsen regulerer driftsstans. Dette innebærer at unntaket bare omfatter de virksomheter som er i drift. Virksomheter nyter ikke godt av denne regelen dersom en hindring som omtalt skulle oppstå før driften er igangsatt.

1. Hindring

Brann som får den følge at driften må stanse vil være en slik hindring som forskriften omtaler. Vannskader og naturkatastrofer vil også omfattes av bestemmelsen.

En noe spesiell type hindring er offentlige reguleringer. Dersom driften må stanse en tid på grunn av offentlige reguleringer, kan bevillingen ikke inndras. Dette gjelder ikke dersom de offentlige reguleringene stanser driften permanent eller for svært lang tid.

En hindring kan også være inngripen fra en annen part, f eks streik.

For personlige bevillingshavere vil også sykdom kunne innebære en hindring som omtalt.

2. Utenfor bevillingshavers kontroll

Bestemmelsen forutsetter at bevillingshaver ikke har fremkalt hindringen, og at han setter i verk tiltak for å overvinne hindringen.

Dersom bevillingshaveren selv forårsaker en hindring, f eks en brann, vil bevillingen kunne inndras som følge av driftsstansen. Brudd på brannforskriftene vil etter omstendigheten kunne gi et selvstendig grunnlag for inndragning, jf alkoholloven § 1-8.

Bestemmelsen forutsetter at bevillingshaveren aktivt forsøker å overvinne hindringen. Dette innebærer at bevillingshaveren må starte gjenoppbygging o l så snart som mulig.

Bestemmelsen regulerer bare spørsmålet om inndragning av bevillingen. Den kan ikke forhindre at en leiekontrakt sies opp fra utleiers side. Dette gjelder også kommunale leiekontrakter.

Kapittel 8. Panthavers salg av alkoholholdig drikk

(Gitt med hjemmel i § 1-10)

§ 8-1

Rusmiddeldirektoratet kan gi panthaver, som dokumenterer at han har fått overført alkoholholdig drikk fra et konkursbo, tillatelse til å selge alkoholholdig drikk til bevillingshaver etter alkoholloven.

Før tillatelse gis, skal det innhentes uttalelse fra politiet.

§ 8-2

Tillatelsen gis for et bestemt kvantum. Panthaver skal utpeke en person som, vedkommende har styringsrett over, som skal være ansvarlig for å gjennomføre salget.

§ 8-3

Varelageret skal være tilfredsstillende sikret.

§ 8-4

Panthaver skal dokumentere at varene er overdratt til innehaver av bevilling etter alkoholloven. Videresalg skal være gjennomført innen tre måneder. Dersom dette ikke skjer, skal panthaver gi Rusmiddeldirektoratet melding om årsaken til dette. Direktoratet kan gi utsatt frist.

Bestemmelsen gjelder når en bevillingshaver går konkurs. Forskriften omfatter bare den situasjonen at konkursboet overfører alkoholholdig drikk til panthaver.

Politiet skal uttale seg om hvorvidt personen, som er utpekt som ansvarlig for å gjennomføre salget, anses egnet til å få en slik tillatelse.

Varelageret skal være forsvarlig låst og sikret mot innbrudd. Varen kan etter omstendighetene f eks bli værende på salgs- eller skjenkestedet. Ved vurderingen av hva som skal anses forsvarlig sikret, må det da tas hensyn til at det ikke lenger er betjening på stedet. Dersom varene fjernes fra stedet, er forutsetningen at en sørger for tilsvarende sikring.

Et avslag på søknad om å få tillatelse eller å få utvidet frist for å foreta salget, vil være et enkeltvedtak som kan påklages til Sosial- og helsedepartementet.

Kapittel 9. Reklameforbudet

(Gitt med hjemmel i alkoholloven § 9-2)

Generelt om kapitlet

Kapitlet utfyller loven § 9-2.

§ 9-1

Reklame for alkoholholdig drikk er forbudt. Forbudet gjelder også reklame for andre varer med samme vare- eller firmamerke eller kjennetegn som drikk som inneholder over 2,50 volumprosent alkohol.

Firmamerke eller kjennetegn kan likevel anvendes i reklame for andre drikkevarer så lenge dette ikke fremstår i en form eller på en måte som gjør at reklamen kan oppfattes som reklame for drikk med over 2,50 volumprosent alkohol.

Varer som nevnt i første ledd må heller ikke inngå i reklame for andre varer eller tjenester.

§ 9-2

Med reklame forstås enhver form for massekommunikasjon i markedsføringsøyemed, herunder reklame i trykt skrift, film, radio, fjernsyn, telefonnett, datanettverk, lysreklame, plakater, skilt og lignende innretninger, avbildninger, utstillinger og lignende, distribusjon av trykksaker, vareprøver m v.

§ 9-3

Unntatt fra forbudet er:

1. Annonser i et utenlandsk trykt skrift som innføres til Norge, med mindre hovedformålet med skriftet eller importen er å reklamere for alkoholholdig drikk i Norge.

2. Informative annonser i bransjetidsskrifter og annen informasjon til bevillingshavere som ledd i den ordinære omsetningsprosess for alkoholholdige drikker.

3. Annonser om salgssted eller skjenkested med informasjon om salgsstedets navn, adresse og åpningstider samt bevillingsrettigheter.

4. Opplysningsskilt av lite format i umiddelbar tilknytning til stedet.

5. Merking av vanlig serveringsutstyr på skjenkested med alkoholprodusenters eller grossisters firmanavn og/eller firmamerke.

6. Bevillingshavers merking av kjøretøyer, emballasje, betjeningsuniformer o l med eget firmanavn og/eller firmamerke.

7. Reklame i utenlandske fjernsynskanaler, når reklamen er i samsvar med reklamereglene i det land kanalen sendes fra.

Unntaket i første ledd gjelder likevel ikke reklame i fjernsynssendinger som er spesielt rettet mot Norge.

§ 9-4

Plikten til å fjerne utendørs reklame påhviler vedkommende eiendoms eier (fester).

Pålegg fra politiet om å fjerne utendørs reklame m v kan fullbyrdes etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven § 13-14 uten at dom kreves.

§ 9-5

Departementet kan i det enkelte tilfelle, når særlige grunner taler for det, fravike bestemmelsene i dette kapittel.

§9-6

Dette kapittel gjelder også for Svalbard og Jan Mayen.

Nærmere om forskriftens bestemmelser

Til § 9-1

Se merknadene til loven § 9-2.

Til § 9-2

Det vises til merknader til loven § 9-2, kap 9.2.2 om begrepet reklame.

De vanligste reklamemedier er:

1. Vanlig trykt skrift

Forbudet omfatter alle former for trykt skrift som distribueres i Norge, f eks aviser, ukeblad, tidsskrifter m v, jf likevel unntaket i § 9-3 nr 1 og 2 for annonser i utenlandsk trykt skrift og informative annonser i bransjetidsskrifter.

Redaksjonelt stoff om alkoholholdige drikkevarer faller utenfor forbudet.

2. Film og video

Rene reklamefilmer og reklamevideoer, og annen direkte reklame i film og video rammes av forbudet.

3. Reklame i radio og fjernsyn

Selv om reklame generelt skulle være tillatt i disse mediene, vil reklame for alkoholholdig drikk være forbudt. Bruk eller annen benyttelse av alkoholholdig drikk i vanlige programmer faller utenfor reklameforbudet selv om drikken kan identifiseres som alkoholholdig.

4. Digitaliserte informasjonsnettverk

Dette omfatter både lokale nettverk og globale nettverk (internett). Norske regler om alkoholreklame gjelder på internett såfremt dette er i overensstemmelse med norsk jurisdiksjon.

Dette innebærer at alle servere på norsk territorium er underlagt begrensningene i alkoholloven.

Reklame som må antas å være rettet mot det norske markedet, og der avsenderen er en norsk bevillingshaver eller interessent, vil rammes av forbudet her selv om serveren er plassert i utlandet.

5. Alkoholreklame utendørs

All friluftsreklame i form av lysreklame, parasoller m v rammes av forbudet, men med de unntak som er nevnt i § 9-3 nr 4.

6. Spesielle trykksaker og vareprøver

Reklameforbudet omfatter også brosjyrer, kataloger, brev, reklamegaver, vareprøver o s v som distribueres til forbrukere eller visse forbrukergrupper. Det er uten betydning på hvilken måte distribusjonen skjer, f eks gjennom postverket som adresserte eller adresseløse sendinger, utdeling i postkasser, på messer eller utstillinger, inne i forretninger, og på offentlig eller privat område. Forbudet omfatter også trykksaker og vareprøver fra utlandet. Slike ulovlige forsendelser vil kunne stoppes i medhold av verdenspostkonvensjonen (Bern 1994) artikkel 26 nr 5.4, hvoretter det ikke er adgang til å sende i posten saker som er forbudt å innføre eller utbre i adresselandet.

7. Tilstelninger og sammenkomster

Reklame under offentlige forestillinger, konserter, idrettsarrangementer og lignende, omfattes av forbudet. Også andre sammenkomster vil kunne omfattes av forbudet dersom det dreier seg om massekommunikasjon i markedsføringsøyemed.

8. Utsalgssteder/skjenkesteder

Plassering av alkoholvarer på en slik måte at plasseringen tydelig tar sikte på at varer skal ses av publikum utenfra, er ikke tillatt uten at plasseringen kan sies å være naturlig som ledd i den vanlige omsetning. Videre kan det dreie seg plakater, bilder o l som henges opp eller plasseres på annen måte i butikklokalet, utstillingsvinduer eller på butikkens fasade m v. Hva angår utendørs reklame vises til 9-4 nr 4.

Utstilling i vinduer av alkoholvarer, eller andre former for reklame i vinduer omfattes av forbudet. Det samme gjelder bruk av plakater, bilder o l såvel i lokalet som utenfor.

Opplysninger om priser anses ikke som reklame når slik opplysning gis i utsalgsstedet på linje med annen prisinformasjon.

Vanlig oppstilling av alkoholholdige drikkevarer inne i salgs- eller skjenkelokale er ikke reklame, f eks plassering i hyller, disker, oppstabling av ølkasser på gulvplanet o s v.

Salgssteder for øl kan ha adgang til å eksponere hele sitt ølsortiment slik at publikum kan velge mellom de ulike sortene og merkene den enkelte butikk kan tilby. Det er en forutsetning at en slik fremvisning av, eller opplysning om, de utstilte produkter bare er av informativ art og ikke fremhever ett produkt fremfor et annet. Skjenkesteder og A/S Vinmonopolet har også mulighet til å vise frem sitt varespekter under samme forutsetning.

Forskriften er ikke til hinder for at A/S Vinmonopolet legger ut sine prislister.

Generell informasjon om de forskjellige alkoholsorters tilberedning, bruk, riktig serveringsmåte m v på f eks skjenkekart omfattes ikke av forbudet.

9. Gjenstander

Forbudet gjelder alkoholreklame på gjenstander som f eks spillkort, fyrstikkesker, askebegre, garderobemerker, barutstyr o l beregnet på alminnelig bruk, jf likevel 9-3 nr 5.

Til § 9-3

Generelt om bestemmelsen

Denne bestemmelsen presiserer regelen som fremgår av det alminnelige reklameforbudet. De punkter som behandles ville ellers omfattes av reklameforbudet. Listen er uttømmende hva angår unntak fra reklameforbudet.

Nærmere om de enkelte punkter

Til nr 1

Utenlandske aviser og tidsskrifter rammes ikke av reklameforbudet så lenge hovedformålet med skriftet eller importen ikke er å reklamere for alkohol i Norge, se merknadene til 9-2 ovenfor under pkt 5. Det avgjørende er om avisen eller tidsskriftet primært tar sikte på et annet marked enn det norske. Forskriften er ikke til hinder for produksjon i Norge av tidsskrifter med alkoholreklame så lenge disse utelukkende skal distribueres utenlands.

Til nr 2

Som bransjetidsskrift regnes tidsskrift som utgis av og henvender seg til en næringsgren eller en del av en næringsgren. Målgruppen må i det vesentlige være bevillingshavere etter alkohollov. At tidsskriftets tema er mat og drikke, restaurantliv e l er ikke i seg selv tilstrekkelig. Bransjetidsskriftene kan ikke distribueres til eller ta sikte på vanlige forbrukere.

Det er et krav at annonsene skal være informative. Hva som er informativt går på selve innholdet i annonsen. Det kan gis orientering om varens innhold og egenskaper, herunder opplysninger om hva den kan brukes til, og hvordan den kan brukes. Dessuten opplysninger om hvordan den skal oppbevares for å bli utnyttet best mulig. Såvel produsent som markedsfører kan nevnes.

Enkelte representanter for vin- og brennevinsmerker driver foredrags- og/eller kursvirksomhet for sine produkter. Etter § 9-4 nr 2 er det tillatt med informative annonser i bransjetidsskrifter, og det er ikke grunn til å ramme den samme informasjonen når den forekommer i foredrag, kurs m v til bransjens egne folk, eller ved personlig kontakt ved selgere eller agenter. Denne informasjonen går fra fabrikk eller importør/grossist direkte til videreforhandlere, så som salgs- eller skjenkebevillingshavere. Hvis det derimot dreier seg om påvirkning av forbrukere, f eks i form av presentasjonstilstelninger, vil forbudet være overtrådt. Foruten informative annonser i bransjetidsskrifter, har produsenter og agenter adgang til å nytte vanlige virkemidler i sitt salgsarbeid overfor videreforhandlere, som personlig informasjon, trykksaker og vareprøver.

Til nr 3

Forskriften gir adgang for alle salgs- og skjenkesteder til å avertere navn, beliggenhet, bevillingsrettigheter og åpningstider.

Til nr 4

Skiltet skal tjene til å opplyse om at stedet er et salgs- eller skjenkested.

Med firmamerke menes registrert varemerke.

Med skilt av lite format menes skilt av sedvanlig størrelse og utstyr, og som bare har opplysningsfunksjon som nevnt ovenfor.

Til nr 5

Det er gjort unntak for bruk av alkoholprodusenters navn og/eller firmamerke på vanlig serveringsutstyr. Det tenkes her på skjenkeutstyr som har direkte tilknytning til selve skjenkingen av alkohol, som ølbrikker, glass, mugger, skjenkekorker o s v. Derimot er det ikke tillatt med spesiell alkoholreklame på meny, skjenkekart og reservert-kort o l.

Til nr 6

Unntaket gjelder institusjonell merking, d v s merking av bevillingshaverens biler, betjeningsuniformer, forretningspapirer o l, samt annonser av annen art med bevillingshaverens firmanavn og/eller merke.

Til nr 7

Unntaket innebærer at det kan formidles sendinger fra utenlandske fjernsynskanaler som inneholder alkoholreklame. Sendingene må imidlertid være i overensstemmelse med senderlandets regler.

Unntaket gjelder ikke for sendinger som er direkte rettet mot Norge. Det gjelder heller ikke for utenlandske programmer som kjøpes inn for sending i Norge av norske selskaper. I prinsippet vil enhver form for reklame - herunder betaling mot strategisk plassering av varemerker - falle inn under det alminnelige forbudet mot reklame for alkoholholdige drikkevarer såfremt disse sendes fra fjernsynssendere som ikke faller inn under forskriftens unntak.

Til § 9-4

Eventuelle utgifter i forbindelse med fjerning av reklameskilt må deles av de berørte parter etter alminnelige kontraktsrettslige regler.

Til § 9-5

Sosial- og helsedepartementet kan gi dispensasjon fra reklameforbudet. Departementet har fulgt en restriktiv praksis.

Til § 9-6

Reklameforbudet gjelder også på Svalbard og Jan Mayen.

Kapittel 10. Kommunale kontrollutvalg

(Gitt med hjemmel i § 1-9 tredje ledd)

§ 10-1

I hver kommune skal det være et utvalg til å forestå kontrollen med salg av øl og skjenking av alkoholholdig drikk i kommunen. Utvalget kan virke i flere kommuner. Utvalgets oppgaver kan legges til et allerede eksisterende kommunalt utvalg.

§ 10-2

Utvalget skal:

a) gi nødvendig råd og veiledning til bevillingshaver, styrer og stedfortreder, slik at omsetningen av alkohol kan skje i samsvar med regelverket, og på en slik måte at alkoholpolitiske og sosiale hensyn ivaretas.

b) ha ansvar for utøvelsen av kontroll med kommunal skjenkebevilling og salgsbevilling for øl, og med skjenkebevilling gitt av departementet etter alkoholloven 5-3 første ledd.

c) avgi uttalelse i forbindelse med inndragning av bevilling.

§ 10-3

Utvalget oppnevnes av kommunestyret. Funksjonstiden følger kommunestyreperioden. Kommunestyret fastsetter selv antall medlemmer i utvalget.

§ 10-4

Kommunestyret er ansvarlig for at utvalgets medlemmer og kontrollørene får den nødvendige opplæring for å kunne ivareta sine oppgaver.

§ 10-5

Kontroll av salgs- og skjenkesteder skal foretas av engasjerte kontrollører.

§ 10-6

Kontrollen skal særlig omfatte salgs- og skjenketidene, aldersgrensebestemmelsene, og at det ikke selges eller skjenkes til personer som er åpenbart beruset.

§ 10-7

Kontrollen av salgs- og skjenkesteder kan foregå åpent eller anonymt.

Etter utført kontroll skal kontrolløren alltid presentere seg for stedets ansvarshavende og muntlig redegjøre for sitt inntrykk av stedet.

Skriftlig rapport sendes snarest mulig - og innen en uke - til salgs- eller skjenkestedet med adgang for bevillingshaveren til å komme med sine synspunkter på rapporten innen 2 uker.

§ 10-8

Rapporter fra utvalget sendes kommunestyret gjennom sosialtjenesten.

Rapporter om skjenkesteder med statlig bevilling sendes via sosialtjenesten og kommunstyret til statlig bevillingsmyndighet.

Salgs- eller skjenkestedets uttalelse til rapporten skal følge med.

§ 10-9

Salgs- og skjenkestedene skal kontrolleres så ofte som behovet tilsier, men minst 3 ganger årlig.

§ 10-10

Innenfor rammen av denne forskrift kan kommunestyret fastsette nærmere retningslinjer for utøvelsen av kontrollen med salg- og skjenkestedene.

Kommunen har ansvaret for å utøve kontroll med utøvelsen av salgs- og skjenkebevillinger. I henhold til 10-1 skal det i hver kommune være et utvalg til å forestå kontrollen med salg av øl og skjenking av øl, vin og brennevin. I tillegg har kommunen ansvar for å føre kontroll med utøvelsen av de statlige bevillinger etter 5-3 første ledd til Forsvarets befalsmesser.

Utvalget skal dessuten gi råd og veiledning til bevillingshaver, styrer og stedfortreder og avgi uttalelse ved inndragning av bevilling, jf 10-2. Utvalget kan også treffe vedtak om inndragning av en bevilling dersom utvalget er delegert myndighet til dette etter alkoholloven 1-12.

Selve kontrollen skal ifølge 10-5 utføres av tilsatte eller engasjerte kontrollører, og ikke av utvalget selv eller dets medlemmer. Det er kommunestyrets ansvar å oppnevne utvalget, og sørge for at kontrollørene får nødvendig opplæring, jf 10-3 og 10-4.

Kontrollen skal foregå så ofte som nødvendig, men minst 3 ganger årlig, jf 10-9.

Kontrollen skal særlig omfatte salgs- og skjenketidene, at alkohol ikke skjenkes eller selges til personer som er åpenbart beruset eller ikke oppfyller aldersgrensebestemmelsene, jf 10-6.

Det følger av 10-7 at kontrollen skal foregå åpent eller anonymt. Kontrollen skal imidlertid alltid avsluttes med at kontrolløren presenterer seg for ansvarshavende og gir en muntlig redegjørelse for sitt inntrykk. Det skal utarbeides skriftlig rapport som skal sendes til salgs- eller skjenkestedet innen en uke for uttalelse. Fristen for slik uttalelse er 2 uker.

Kontrollørene skal deretter rapportere til kontrollutvalget og bevillingshavers eventuelle uttalelse skal følge med.

I følge 10-8 skal utvalgets rapport sendes til kommunestyret via sosialtjenesten.

Rapporter om skjenkesteder med statlig bevilling skal sendes via sosialtjenesten og kommunestyret til statlig bevillingsmyndighet.

Kommunestyret kan innenfor rammene av forskriften fastsette nærmere retningslinjer for uttøvelsen av kontrollen, jf 10-10.

Kapittel 11. Gebyr på kommunal salgsbevilling for øl og på

kommunal og statlig bevilling for skjenking av

alkoholholdig drikk

(Gitt med hjemmel i § 7-1 annet ledd)

§ 11-1

Bevillingsgebyret fastsettes for ett år av gangen for hver enkelt bevilling på grunnlag av forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk.

§ 11-2

Gebyret skal betales etter følgende satser:

Salg av øl: 0,16 kr pr vareliter

Skjenking av alkoholholdig drikk:

0,31 kr pr vareliter øl

0,73 kr pr vareliter vin
2,71 kr pr vareliter brennevin

Bevillingsgebyret utgjør pr år minimum 1 000 kr for salg og 3 000 kr for skjenking.

For bevilling som gjelder skjenking ved en enkelt bestemt anledning og ambulerende bevilling kan bevillingsmyndigheten kreve et gebyr på inntil kr 200 pr gang.

§ 11-3

Bevillingsmyndigheten fastsetter frister for bevillingshavers innsendelse av oppgave over forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk og innbetaling av årlig gebyr.

Ved årets utløp skal bevillingshaver sende inn oppgave over faktisk omsatt mengde alkohol.

Dersom det foreligger et avvik mellom tidligere oppgitt forventet omsetning og faktisk omsetning, kan bevillingsmyndigheten foreta en etterberegning og et etteroppgjør.

I henhold til § 11-1 skal det betales et årlig gebyr for bevilling til salg av øl med lavere alkoholinnhold enn 4,76 volumprosent og for bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk.

Bevillingsgebyret skal beregnes på grunnlag av forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk.

Gebyret er fastsatt som et fast kronebeløp pr liter og vil således øke med økende omsetning. I 11-2 er det fastsatt en sats for øl solgt i butikk, og tre satser for henholdsvis øl, vin og brennevin som er skjenket. Den konkrete gebyrfastsettelsen skjer ved at antall liter alkoholholdig drikk multipliseres med den aktuelle satsen for alkoholtypen.

Uavhengig av omsetningens størrelse skal det betales et minstegebyr på minimum 1 000 kr for salg og 3 000 kr for skjenking. Bevillingsmyndigheten kan kreve et gebyr på inntil kr 200 pr. gang for bevilling som gjelder skjenking ved en enkelt bestemt anledning eller ambulerende bevilling.

Skip som har flere kommunale skjenkebevillinger, må betale bevillingsgebyr til samtlige kommuner. Gebyret skal fordeles likt mellom de aktuelle kommunene. Bevillingsgebyret skal beregnes og fordeles av den kommunen hvor skipet har sitt utgangspunkt, d v s den kommunen hvor turen starter.

Bevillingsgebyret skal fastsettes for kommende kalenderår på bakgrunn av forrige års omsetning og opplysninger om forventet omsetning. Bevillingshaver har plikt til å oppgi sin omsetning ved å sende inn omsetningsoppgave over forrige års omsetning og forventet omsetning i inneværende år. For å sikre at salgs- og skjenkestedenes kvantumsoppgaver er korrekte kan det kreves bekreftelse fra revisor.

Bevillingsmyndigheten fastsetter frist for innsendelse av omsetningsoppgave og tidspunktet for innbetaling av gebyret, jf § 11-3. Det kan være rimelig å fastsette terminvise innbetalinger.

Dersom det ved årets utløp viser seg at det foreligger et avvik mellom den omsetningen som innbetalt gebyr er basert på og faktisk omsetning, kan bevillingsmyndigheten foreta en etterberegning og et etteroppgjør. Det er således opp til bevillingsmyndigheten å treffe avgjørelse om dette. Et etteroppgjør skal i såfall gjennomføres konsekvent for alle bevillingshavere og må således omfatte både de som skal betale tilleggsgebyr og de som får overskytende gebyr refundert.

Kapittel 12. Betaling for avleggelse av kunnskapsprøve

(Gitt med hjemmel i § 1-7c sjette ledd)

Forskrift er foreløpig ikke utarbeidet.

Kapittel 13. Opplysninger til statistiske formål

(Gitt med hjemmel i § 1-14)

§ 13-1

Innehaver av salgs- eller skjenkebevilling plikter etter anmodning å avgi opplysninger til bruk for statistiske formål til Rusmiddeldirektoratet.

Opplysninger som kan kreves avgitt gjelder omsetning av alkoholholdig drikk på det enkelte salgs- eller skjenkested, herunder vareliter og type. Det kan også kreves opplysninger om drikk med alkoholinnhold mellom 0,70 og 2,50 volumprosent. Rusmiddeldirektoratet gir nærmere bestemmelser.

§ 13-2

Rusmiddeldirektoratet kan i samarbeid med Statistisk sentralbyrå bestemme hvordan offisiell statistikk skal utarbeides, herunder:

- definisjon av statistiske enheter, kjennemerker, klassifikasjoner m v

- databearbeidingen

Det skal legges vekt på statistikkhensyn og på hensynet til de berørte parters kostnader ved innhenting av opplysninger og utarbeidelse av statistikk.

Dette kapitlet foranlediger ikke ytterligere merknader.


Merknader til forskrift av 30 november 1995 nr 937 om engrossalg og tilvirkning av alkoholholdig drikk m v

Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet med hjemmel i lov av 2. juni 1989 nr 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m v §§ 1-13, 2-1, 3A-2, 3A-4, 3A-5, 3A-8, 3A-10, 3A-11, jf § 6-1 med endringer vedtatt i lov av 23. juni 1995 nr 42. Endret 11. desember 1997.

Generell innledning

Denne forskriften (engrosforskriften) er særlig av betydning for innehavere av bevilling for tilvirkning og engrossalg av alkoholholdig drikk. Det vises også til forskrift av 30. november 1995 nr 938 om A/S Vinmonopolets innkjøpsvirksomhet m v og til forskrift av 16. januar 1996 nr 24 om nemnd for prøving av A/S Vinmonopolets beslutninger om innkjøp m v.

De enkelte kapitler

Kapittel 1 Mellommenns adgang til å oppta bestilling på alkoholholdig drikk

(Gitt med hjemmel i § 1-13)

§ 1-1

Med mellommenn forstås den som for andres regning formidler, opptar eller gjør henvendelser om bestilling eller kjøp av alkoholholdig drikk.

§ 1-2

Mellommenn kan bare utøve sin virksomhet overfor innehavere av nødvendig bevilling.

§ 1-3

Mellommannsvirksomhet skal meldes til Rusmiddeldirektoratet før den utøves. Meldingen skal inneholde dokumenterte opplysninger om hvilke leverandører og produkttyper virksomheten skal representere i Norge. Tilsvarende meldeplikt gjelder ved endringer i representasjonsforhold.

§ 1-4

De mellommenn som er registrert i departementet etter melding i samsvar med mellommannsforskrifter for brennevin av 24. juni 1927, mellommannsforskrifter for vin av 21. oktober 1927 og forskrifter om opptak av bestilling på øl av 11. oktober 1963, har oppfylt meldingskravet i 1-3.

Mellommannsvirksomhet, d v s formidling eller opptakelse av bestilling eller kjøp av alkoholholdig drikk for andres regning, er ikke underlagt bevillingsplikt. Slik virksomhet må imidlertid være registrert hos Rusmiddeldirektoratet.

Melding til Rusmiddeldirektoratet må gis før virksomheten settes i gang. Det skal vedlegges avtale med den eller de leverandører vedkommende skal representere i Norge der det går frem hvilke produkttyper avtalen gjelder, dvs øl, vin eller brennevin, jf alkoholloven 1-3. Det er ikke nødvendig å oppgi produktkategori innenfor den enkelte produkttype. Mellommannen kan representere både grossister og produsenter.

Det følger av forskriftens 1-2 at mellommannen bare kan utøve sin virksomhet overfor innehaver av nødvendig bevilling. Med nødvendig bevilling menes her innehaver av salgs-, skjenke-, engros- eller tilvirkningsbevilling. Registrering som mellommann gir ikke rett til import og omsetning av alkoholholdig drikk for egen regning og risiko. Mellommannens adgang til å innføre vareprøver uten bevilling er regulert i engrosforskriftens kap. 2, se 2-1.

Kapittel 2 Innførsel

(Gitt med hjemmel i § 2-1)

§ 2-1 Innførsel av vareprøver

Rusmiddeldirektoratet gir tillatelse til innførsel av vareprøver av alkoholholdig drikk til mellommenn. Innførselen må gjelde vareprøver fra den leverandør som mellommannen representerer, jf forskriftens kapittel 1.

Med en vareprøve forstås en begrenset mengde av en alkoholholdig drikk som er nødvendig for en bedømmelse eller en presentasjon av drikken overfor bevillingshavere.

Rusmiddeldirektoratet kan gi utfyllende bestemmelser.

§ 2-2 Innførsel av reisegods

Reisende kan til personlig bruk innføre inntil 4 liter brennevin eller vin og 10 liter øl som reisegods gjennom fortolling ved innreise til Norge. Rusmiddeldirektoratet kan gi tillatelse til innførsel utover dette.

Det er et vilkår for slik innførsel at varen ikke er bestemt for salg eller ervervsmessig bruk og at den reisende selv bringer varen med seg slik at den kan legges fram til tollbehandling ved passering av tollkontroll.

§ 2-3 Annen innførsel

Alkoholholdig drikk som mottas som arv eller gave, eller tas med som flyttegods fra utlandet, kan innføres etter tillatelse fra Rusmiddeldirektoratet. En gaveforsendelse fra utlandet må ikke overstige 4 liter alkoholholdig drikk.

Det er et vilkår for slik innførsel at den alkoholholdige drikken ikke er bestemt for salg eller ervervsmessig bruk.

§ 2-4

Det er forbudt å innføre brennevin som inneholder mer enn 60 volumprosent alkohol.

Kapittel 2 regulerer adgangen til innførsel av alkoholholdig drikk uten bevilling.

Det følger av forskriftens 2-1 at mellommenn som er registrert i samsvar med forskriftens kapittel 1, på nærmere fastsatte vilkår kan få tillatelse til innførsel av vareprøver. Rusmiddeldirektoratet kan etter behov gi utfyllende bestemmelser. I tillegg til toll- og avgiftsfri kvote i samsvar med Finansdepartementets forskrifter om tollfrihet for reiseutstyr og reisegods av 26. mai 1978, kan reisende til personlig bruk innføre inntil 4 liter vin eller brennevin og 10 liter øl som reisegods etter tollvesenets bestemmelser om såkalt forenklet fortolling (summariske satser for toll- og avgifter). Rusmiddeldirektoratet kan gi reisende tillatelse til innførsel av alkoholholdig drikk utover dette, jf forskriftens 2-2. Direktoratets samtykke må innhentes på eget skjema som forefinnes på tollstedene. Det skal betales fulle avgifter for slik innførsel.

Rusmiddeldirektoratet kan også gi tillatelse til innførsel av alkoholholdig drikk som mottas som arv eller gave eller som tas med som flyttegods fra utlandet, se 2-3. En gaveforsendelse må ikke overstige 4 liter.

Reisende kan ta med seg en toll- og avgiftsfri kvote i samsvar med Finansdepartementets bestemmelser om tollfrihet for reiseutstyr og reisegods. Fremmede makters representasjoner i Norge (og NATO) kan i samsvar med internasjonale avtaler innføre alkoholholdige drikker toll- og avgiftsfritt.

Kapittel 3 Bevillingshavers adgang til å benytte alkoholholdig drikk som gave, lønn, utbytte samt å selge alkohol til ansatte

(Gitt med hjemmel i § 3A-2)

§ 3-1

Det er ikke tillatt å gi alkoholholdig drikk som gave i markedsføringsøyemed til andre enn innehavere av bevilling til omsetning av alkohol.

§ 3-2

Bevillingshaver har ikke adgang til å benytte alkoholholdig drikk som lønn eller utbytte. For allerede inngåtte personalavtaler gjøres ikke denne bestemmelsen gjeldende før 1. april 1996.

§ 3-3

Bevillingshaver kan selge fire kvoter alkoholholdig drikk i året til ansatte og personer som eier en vesentlig del av virksomheten eller av selskap som driver virksomheten.

Som ansatt regnes person som har arbeidet i selskapets tjeneste sammenhengende i minst 3 måneder.

En kvote utgjør:

24 liter øl, eller 10/1 flasker vin, eller 2/1 flasker brennevin og 4/1 flasker vin

De forskjellige typene alkoholholdig drikk kan kombineres. 3 flasker vin tilsvarer da 8 liter øl eller én flaske brennevin. Det er likevel ikke tillatt å selge mer enn 2 flasker brennevin pr kvote. Det kan bare selges en kvote i løpet av tre måneder. Kvotene reduseres forholdsmessig for deltidsansatte.

Prisen på varene må ikke settes lavere enn bevillingshavers salgspris inklusiv alkoholavgift.

Dette kapitlet regulerer bevillingshavers adgang til å benytte alkoholholdig drikk som gave, lønn eller utbytte samt salg til ansatte. Jf også ny 8-6a om forbud mot utdeling av alkoholholdig drikk i markedsføringsøyemed.

Det er i utgangspunktet tillatt å gi alkohol som gave, men forskriftens 3-1 er et unntak fra denne hovedregelen. Grossister og tilvirkere har bare lovlig adgang til å gi alkohol som gave til andre enn bevillingshavere etter alkoholloven når gaven ikke gis i markedsføringsøyemed. Hva som ligger i markedsføringsøyemed er et skjønnsmessig spørsmål som må avgjøres etter en konkret vurdering av den reelle hensikten med gaven.

Forskriftens § 3-2 setter forbud mot at alkoholholdig drikk gis uten vederlag til ansatte eller aksje-/andelseiere o a som lønn eller utbytte. Grensen mot gaver trekkes slik at det er tillatt å gi reelle gaver til ansatte o a så lenge gavene ikke har noen sammenheng med arbeidsinnsatsen. Gaver som en del av godtgjørelsen for utført arbeid er med andre ord ikke tillatt. Grensene i skattelovgivningen kan her være et moment i vurderingen, se f eks forskrift av 2. september 1977 om skattefritak for visse naturalytelser m v. Arbeidsgiveren kan derfor fortsatt gi alkoholholdig drikk til sine ansatte som en påskjønnelse for lang tjenestetid i selskapet, eller som gave ved jubileum e l.

Forskriftens § 3-3 gjør unntak fra hovedregelen i alkoholloven 3A-2 om at bevillingshaver bare kan selge alkoholholdig drikk til andre bevillingshavere. Bevillingshaver har adgang til å selge bestemte kvoter til ansatte og virksomhetens eiere. Det er en forutsetning at den alkoholholdige drikk er bestemt til privat bruk. Det kan avtales en lavere pris enn salgsprisen i detaljleddet, men prisen må ikke settes lavere enn bevillingshavers salgspris inklusiv alkoholholavgiften. Denne bestemmelsen gjelder bare nåværende ansatte. Det er derfor ikke tillatt å selge kvoter til tidligere ansatte.

Kapittel 4 Sikkerhet for alkoholavgift

(Gitt med hjemmel i § 3A-4)

§ 4-1

Bevillingshaver har ikke adgang til å innføre, oppbevare eller ta inn på lager alkoholholdig drikk som det ikke er betalt alkoholavgift for, med mindre det er stilt tilfredsstillende sikkerhet for avgiftsbetalingen.

Se merknadene til alkoholloven § 3A-4.

Kapittel 5 Sikring av varelager

(Gitt med hjemmel i § 3A-4)

§ 5-1

Lagring av alkoholholdig drikk skal skje i sikret varelager.

§ 5-2

Med varelager menes lokaler hvor det lagres alkoholholdig drikk, samt sats og gjærende væske til framstilling av slike drikkevarer.

§ 5-3

Varelageret skal til enhver tid være

1. forsvarlig låst og sikret mot innbrudd,

2. i god orden og

3. utilgjengelig for uvedkommende.

§ 5-4

Det må til enhver tid foreligge forsvarlige rutiner for

1. å holde oversikt over hvilke varer som befinner seg på varelageret. Rutinene skal sikre oversikt over beholdningen og inn- og uttak av varer.

2. oppfølging når det avdekkes manko i beholdningen.

3. kontroll med at uvedkommende personer ikke har adgang til lageret og de alkoholholdige varene som oppbevares der.

§ 5-5

Varelager hvor brennevin eller sats og gjærende væske til fremstilling av brennevin oppbevares skal være sikret med forsvarlig alarmsystem. Rusmiddeldirektoratet kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra dette kravet dersom varelageret er forsvarlig sikret på annen måte.

Se merknadene til alkoholloven § 3A-4.

Kapittel 6 Søknadsgebyr

(Gitt med hjemmel i § 3A-5)

§ 6-1

Ved søknad om bevilling for tilvirkning eller engrossalg betales følgende søknadsgebyr:

Øl: kr 9 000

Vin: kr 12 000

Brennevin: kr 15 000

Ved søknad om bevilling for mer enn én type alkoholholdig drikk betales kun gebyret for den sterkeste alkoholholdige drikken det søkes bevilling for.

§ 6-2

Har bevillingssøker mer enn ett lager, betales følgende tillegg for hvert lager:

Øl: kr 3 000

Vin: kr 6 000

Brennevin: kr 9 000

Skal bevillingssøker ha mer enn én type alkoholholdig drikk på lager, betales kun gebyret for den sterkeste alkoholholdige drikken.

§ 6-3

Ved søknad om utvidelse av tidligere gitt bevilling til å omfatte sterkere typer alkoholholdig drikk betales følgende søknadsgebyr:

Utvidelse fra øl til vin

eller fra vin til brennevin: kr 3 600

Utvidelse fra øl til brennevin

eller til både vin og brennevin: kr 7 200

Ved søknad om utvidelse av tidligere gitt bevilling til å omfatte svakere typer alkoholholdig drikk betales et søknadsgebyr på kr 1 000.

§ 6-4

Søknadsgebyret må være betalt når søknaden leveres bevillingsmyndigheten. Søknaden må vedlegges tilfredstillende dokumentasjon på at søknadsgebyret er betalt.

Dette kapitlet gir nærmere regler om beregningen av søknadsgebyret. Gebyrets størrelse avhenger av hvilken type alkoholholdig drikk bevillingssøknaden gjelder for. Hvis bevillingssøker har mer enn ett lager, påløper tilleggsgebyr. Dersom bevillingshaver ønsker å utvide gitt bevilling til å omfatte flere typer alkoholholdig drikk, skal det betales tilleggsgebyr.

Sammen med søknaden skal det vedlegges kvittering som viser at søknadsgebyret er innbetalt til Skattefogden i Oslo og Akershus.

Kapittel 7 Bevillingshavers plikt til å avgi opplysninger til

statistiske formål

(Gitt med hjemmel i § 3A-8)

§ 7-1 Plikt til å avgi opplysninger til statistiske formål

Bevillingshaver plikter etter anmodning å avgi opplysninger til statistiske formål til Rusmiddeldirektoratet.

Opplysninger som kan kreves avgitt gjelder

- import, herunder avgiverland, bulk- eller flaskeleveranse

- omsetning av alkoholholdig drikk, herunder vareliter, type alkoholholdig drikk,

alkoholstyrke, selgere/kjøpere

- tilvirkning av alkoholholdig drikk, herunder omfang, type alkoholholdig drikk,

alkoholstyrke, kjøpere

§ 7-2 Innhenting og bearbeiding av opplysninger

Rusmiddeldirektoratet kan bestemme hvordan opplysningene skal innhentes og hvorledes statistikken skal utarbeides, herunder

- definisjon av statistiske enheter, kjennemerker, klassifikasjoner m v

- datainnhenting, herunder registreringsskjemaets form og innhold

- databearbeidingen

Det skal legges vekt på statistikkhensyn og på hensynet til de berørte parters kostnader ved innhenting av opplysninger og utarbeidelse av statistikk.

Dette kapitlet foranlediger ikke ytterligere merknader.

Kapittel 8 Føring og bruk av register med opplysninger om

innehavere av engros- og tilvirkningsbevillinger

(Gitt med hjemmel i § 3A-10)

§ 8-1 Registerets omfang og formål

Registeret skal omfatte opplysninger om innehavere av engros- eller tilvirkningsbevillinger.

Registeret skal bare nyttes til å innhente opplysninger som er nødvendige for å kunne føre kontroll med og avgjøre søknader om bevilling til engrossalg og tilvirkning av alkoholholdig drikk jf alkoholholloven 3A-1 og 6-1.

§ 8-2 Registeransvarlig

Rusmiddeldirektoratet er ansvarlig for registeret.

§ 8-3 Føring av registeret

Registeret kan føres både manuelt og ved hjelp av elektronisk databehandling (edb).

§ 8-4 Registerets innhold

Registeret kan inneholde følgende typer opplysninger:

- bevillingshavers fødselsnummer og adresse

- fødselsnummer og adresse for person som nevnt i alkoholholloven 3A-4 nr 1

- organisasjonsnummer/foretaksnummer

- opplysninger som kan innhentes av Enhetsregisteret jf lov 3. juni 1994 nr 15 om Enhetsregisteret §§ 5 og 6

- opplysninger om overdragelse av virksomheten eller av aksjer eller andeler i et

selskap som eier slik virksomhet

- opplysninger avgitt fra næringsmiddeltilsynet, tollmyndighetene, politiet og skatte-

myndighetene jf lov om omsetning av alkoholholdig drikk m v § 3A-7

- virksomhetens kapital og omsetning

- innbetalt og eventuelt skyldig gebyr og sikkerhetsstillelse

- annen virksomhet foretaket driver

- avbrudd eller nedleggelser i driften

- lageradresse

- sikkerhetstiltak for lager

- distribusjonsnett og -organisering

- hvilke typer alkoholholdig drikk bevillingen omfatter

- om bevillingen omfatter tapping

- eventuelle andre bevillinger etter alkoholloven som virksomheten innehar

§ 8-5 Utlevering av opplysninger fra registeret

Utlevering av personopplysninger er ikke tillatt uten i følgende tilfeller:

1. Når den person eller foretak opplysningene gjelder har gitt skriftlig samtykke.

2. Til statistisk formål jf alkoholloven 3A-8 fjerde ledd.

For øvrig kan utlevering skje når lovbestemt taushetsplikt ikke er til hinder for dette.

§ 8-6 Sletting av opplysninger

Den registeransvarlige skal slette/anonymisere opplysninger som ikke lenger har betydning.

Den registeransvarlige skal av eget tiltak rette, slette eller supplere opplysninger som er uriktige eller ufullstendige, dersom mangelen har betydning for den registrerte, jf lov 9. juni 1978 nr 48 om personregistre m m § 8.

§ 8-7 Sikkerhet

1. Generelt

Den registeransvarlige skal sørge for at det settes i verk sikkerhetstiltak for å hindre at uvedkommende får tilgang til registeret og at opplysninger kommer på avveie.

Bare spesielt utpekte personer skal ha tilgang til personopplysninger i registeret. Utpekingen skal spesifisere hvilke typer opplysninger vedkommende kan få. Adgang til registeret skal bare gis til personer som har behov for opplysninger for å utøve pålagte oppgaver.

Manuelle deler av registeret skal holdes nedlåst under den registeransvarliges kontroll. Likeledes skal lagringsenheten for de edb-baserte opplysningene være betryggende sikret.

Hvis opplysninger fra registeret skal overføres til datanettverk utenfor det område som virksomheten kontrollerer, skal opplysningene krypteres.

2. Begrensninger i adgangen

Tilgangskontrollen skal avvise forsøk på tilgang fra brukere som ikke er utpekt og begrense tilgangen for utpekte brukere.

Enhver tilgang eller forsøk på tilgang til registeret skal logges.

3. Datakvalitetssikring

Det skal etableres rutiner for kontroll av opplysninger og relasjoner mellom opplysninger som skal sikre at data er korrekte, komplette og aktuelle i forhold til det de representerer.

4. Tilgjengelighetssikring

Det skal gjennomføres tiltak som sikrer at registeret og opplysninger er tilgjengelige når det er behov for dem.

Kopier av opplysninger og annet nødvendig materiale skal sikres med tanke på rekonstruksjon av registeret etter tap. Opplysninger og registeret skal være sikret slik at de heller ikke midlertidig faller bort.

5. Tiltak ved påviste sikkerhetsbrudd

Dersom det påvises et datainnbrudd i anlegget skal Sosial- og helsedepartementet umiddelbart underrettes.

§ 8-8 Taushetsplikt/Innsynsrett

Ved praktiseringen av forskriften her gjelder offentlighetsloven og forvaltningslovens regler om taushetsplikt.

Dette kapitlet inneholder detaljerte bestemmelser om føring og bruk av register og foranlediger ikke ytterligere merknader.

Kapittel 9 Bevillingsgebyr

(Gitt med hjemmel i § 3A-11)

§ 9-1 Gebyrpliktens omfang

Gebyrplikten omfatter bevilling for tilvirkning og engrossalg av alkoholholdig drikk.

§ 9-2 Løpende gebyr

Bevillingsgebyret beregnes på grunnlag av omsatt mengde alkoholholdig drikk. Gebyret differensieres etter alkoholtype.

Med omsatt mengde menes

- uttak fra lager, herunder tyveri, brann m v, med mindre varen overføres til et annet av bevillingshaverens godkjente lagre

- salg uten at varen er innom lager

- svinn/manko, unntatt driftsmessig svinn

Omsetningen er gebyrpliktig også om varen tidligere har gitt grunnlag for gebyrplikt.

Gebyret skal betales etter en sats som fastsettes av Sosial- og helsedepartementet i forbindelse med det årlige statsbudsjett.

§ 9-3 Minstegebyr

Bevillingsgebyret utgjør minimum kr 7 500 pr år.

Dersom bevilling gis etter 1. juli betales halvt minstegebyr.

Løpende gebyr avregnes mot minstegebyret ved kalenderårets utløp.

§ 9-4 Oppgavefrist

Bevillingshaverne skal for hver måned sende oppgave til Rusmiddeldirektoratet over månedens gebyrpliktige omsetning fordelt på kategoriene øl, vin og brennevin innen den 18. i påfølgende måned.

Oppgaven gis på skjema fastsatt av direktoratet.

Det skal sendes oppgave selv om det ikke har vært gebyrpliktig omsetning (0-oppgave).

§ 9-5 Betalingsfrist

Løpende gebyr betales til skattefogden innen utløpet av oppgavefristen, jf 9-4.

Rusmiddeldirektoratet kan sette kortere gebyrperiode ved forsinkelse av oppgave eller betaling, eller dersom det er opplysninger om virksomhetens forhold som gjør det overveiende sannsynlig at innbetalingen ikke vil skje rettidig.

Minstegebyret betales forskuddsvis til skattefogden når bevillingen tas i bruk, og deretter innen 1. februar de påfølgende år.

§ 9-6 Utfyllende bestemmelser

Rusmiddeldirektoratet kan gi nærmere bestemmelser til presisering, utfylling og gjennomføring av forskriften.

Dette kapitlet inneholder nærmere bestemmelser om beregning og innbetaling av løpende gebyr for utøvelse av bevilling, jf alkoholloven 3A-11og 6-1 annet ledd. Bevillingsordningen skal være selvfinansierende og gebyret skal dekke det offentliges utgifter med ordningen, herunder Rusmiddeldirektoratets tilsyn og kontroll med utøvelsen av bevillingene.

Gebyret beregnes på grunnlag av omsetningen målt i vareliter og differensieres etter alkoholtype, jf forskriften 9-2. All omsetning er gebyrpliktig. Det innebærer at det påløper gebyr i hvert ledd når en vare omsettes gjennom flere bevillingshavere. Flytting av alkoholholdig drikk innenfor en bevillingshavers virksomhet, f eks fra ett godkjent lager til et annet, utløser derimot ikke gebyrplikt.

Gebyrets størrelse pr omsatt liter vare fordelt på de forskjellige typene alkoholholdig drikk beregnes på grunnlag av satser fastsatt av departementet i forbindelse med vedtakelse av statsbudsjettet.

Uavhengig av omsetningens størrelse skal det hvert år innen 1. februar betales et minstegebyr for utøvelsen av bevillingen jf forskriftens 9-3. Dersom bevilling gis etter 1. juli betales halvt bevillingsgebyr. Minstegebyret skal første gang betales når bevillingen tas i bruk. I tillegg til minstegebyret skal det løpende gebyret innbetales fortløpende hver måned, jf 9-5. Forskriften gir for øvrig regler om bevillingshavers plikt til å avgi månedlige oppgaver over omsetningen samt betalingsfrist for det løpende gebyret.

Etter utløp av hvert kalenderår avregnes beregnet løpende gebyr mot minstegebyret, jf 9-3 siste ledd. Avregningen vil medføre tilbakebetaling av minstegebyret når bevillingshaver har hatt et beregnet løpende bevillingsgebyr i henhold til omsetningsoppgave som overstiger minstegebyret. Beløpet kan eventuelt bli stående til dekning av minstegebyret for neste kalenderår.

Bevillingshavere som i løpet av kalenderåret har hatt et beregnet løpende bevillingsgebyr mindre enn minstegebyret, vil få tilbakeført det gebyret som er løpende innbetalt i løpet av året.

Rusmiddeldirektoratet kan gi utfyllende bestemmelser.

Kapittel 10 Ikrafttredelse

Denne forskriften trer i kraft 1. januar 1996.


Merknader til forskrift av 30. november 1995 nr 938 om a/s vinmonopolets innkjøpsvirksomhet m v

Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 30. november 1995 med hjemmel i lov av 2. juni 1989 nr 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m v § 3-1 femte ledd.

Generelt om forskriften

Det følger av alkoholloven 3-1 femte ledd at A/S Vinmonopolet ikke skal forskjellsbehandle leverandører og produkter på grunnlag av nasjonalitet eller opprinnelsesland. Med hjemmel i denne bestemmelsen har departementet gitt forskrift om selskapets innkjøpsvirksomhet. Det vises også til at det med hjemmel i 3-1 femte ledd er opprettet en nemnd for prøving av A/S Vinmonopolets beslutninger om innkjøp m v, jf forskrift av 16. januar 1996 nr 24.

Kapittel 1

Alminnelige bestemmelser

§ 1-1 Formål

Vinmonopolets salg av brennevin, vin og øl med høyere alkoholinnhold enn 4,75 volumprosent (sterkøl) skal innenfor alkoholpolitiske rammevilkår skje på vanlige forretningsmessige betingelser, tilpasses etterspørselen og sikre likebehandling.

§ 1-2 Definisjoner

Med brennevin, vin og sterkøl menes i denne forskrift det samme som i lov 2. juni 1989 nr 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m v.

Med grossist menes i denne forskrift innehaver av bevilling for engrossalg eller tilvirkning av alkoholholdig drikk, jf § 3A-1 i lov 2. juni 1989 nr 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m v.

§ 1-3 Virkeområde

Forskriften gjelder for Vinmonopolets innkjøp og omsetning av brennevin, vin og sterkøl.

§ 1-4 Vinmonopolets produktutvalg

Vinmonopolets produktutvalg omfatter et basisutvalg, et partiutvalg, et tilleggsutvalg, et testutvalg og et bestillingsutvalg.

Salg fra basis-, parti-, tilleggs- og bestillingsutvalg skjer for Vinmonopolets regning og risiko. Salg fra testutvalget skjer for grossistens regning og risiko, jf §§ 5-4 og 5-5.

Kapittel 2

Vinmonopolets basis- og partiutvalg

§ 2-1 Definisjon

Med Vinmonopolets basisutvalg forstås i denne forskrift produkter som følger retningslinjene for gjenkjøp i 2-2. Med partiutvalg forstås produkter som det kjøpes inn et begrenset parti av.

§ 2-2 Retningslinjer

Vinmonopolets basis- og partiutvalg skal være sammensatt ut fra en vurdering av faktisk og forventet etterspørsel. Vareutvalget i de enkelte utsalg skal tilpasses etterspørselen i utsalgenes salgsområder. Andre produkter fra basis- og partiutvalget som utsalget ikke lagerfører, skal kunne leveres etter bestilling.

Basisutvalget inndeles i produktgrupper. I hver produktgruppe fastsettes en minimumsgrense for salgsvolum som må oppnås av de enkelte produkter på landsbasis i en nærmere bestemt periode. Dersom salget av et produkt faller under minimumsgrensen, skal videre innkjøp av produktet stanses.

Produktgruppenes antall, størrelse og grensene for salgsvolum fastsettes av Vinmonopolet ut fra hensynet til markedstilpasning, effektiv konkurranse og størrelsen av basisutvalget.

§ 2-3 Markeds- og produktplan

Vinmonopolet skal utarbeide en årlig markeds- og produktplan som skal redegjøre for hovedtrekkene i sammensetningen av basis- og partiutvalget.

Markeds- og produktplanen er offentlig.

Kapittel 3

Innkjøpsprosedyrer for basis- og partiutvalg

§ 3-1 Generelt

Vinmonopolet skal behandle tilbud om kjøp på like vilkår.

§ 3-2 Innkjøp etter tilbud

Innkjøp foretas etter innhenting av et så stort antall tilbud at reell konkurranse oppnås, med mindre vilkårene for kjøp etter 3-3 er oppfylt.

Ved beslutning om hvilket tilbud som er best, skal det foruten på pris, legges særlig vekt på kvalitet og leveringsdyktighet.

Tilbydere som har fått avslag, skal underrettes skriftlig om dette.

§ 3-3 Innkjøp uten innhenting av konkurrerende tilbud

Innkjøp uten innhenting av konkurrerende tilbud kan benyttes når

- produktet bare kan skaffes fra en grossist, eller

- innkjøpet på grunn av uforutsette omstendigheter ikke kan utsettes.

§ 3-4 Sensorisk prøveinstans

Vinmonopolet kan bestemme at en sensorisk produktbedømmelse inngår i innkjøpsvurderingen. Denne foretas av Vinmonopolets sensoriske prøveinstans.

Prøveprosedyrene skal kunne dokumenteres. Det føres prøveprotokoll over resultatene av prøvingene. Prøveprotokollen er offentlig.

Nærmere regler for den sensoriske prøveinstansen fastsettes av Vinmonopolet.

§ 3-5 Tilbudsprotokoll

Alle tilbud om innkjøp føres inn i en tilbudsprotokoll. Av tilbudsprotokollen skal fremgå hvilke tilbud som er valgt og begrunnelsen for valget. De tilbudte priser føres ikke inn i protokollen.

Tilbudsprotokollen er offentlig.

Kapittel 4

Tilleggsutvalg

§ 4-1 Opprettelse

Hvert utsalg skal ha et tilleggsutvalg. Tilleggsutvalget skal bestå av produkter som ikke er representert i basis- og partiutvalget. Utvalget skal ha et rimelig omfang, og sammensetningen skal ta hensyn til lokal etterspørsel. Hvert utsalg skal ha prisliste over eget tilleggsutvalg.

§ 4-2 Retningslinjer

Interesserte grossister må gi skriftlig melding til Vinmonopolet om produkter som ønskes ført i tilleggsutvalget, med angivelse av pris og kvantum som kan leveres. Listen over produkter som er meldt forelegges for alle Vinmonopolets utsalg. Med listen skal det følge en kort produktomtale fra grossisten.

Utsalgenes valg av produkter danner grunnlaget for sammensetningen av tilleggsutvalget i det enkelte utsalg.

Nærmere retningslinjer for tilleggsutvalget fastsettes av Vinmonopolet.

Kapittel 5

Testutvalg

§ 5-1 Opprettelse

Vinmonopolet skal ha et testutvalg. Testutvalget har til formål å sikre markedsadgang for produkter som ikke er tatt inn i Vinmonopolets basis- eller partiutvalg.

§ 5-2 Henvendelse

Grossistene har rett til å få sine produkter inn i testutvalget etter skriftlig henvendelse til Vinmonopolet. Henvendelsene behandles i den rekkefølge de mottas.

§ 5-3 Omfang

Testutvalget skal omfatte minst 10% av antallet produkter i basis- og partiutvalget til enhver tid. Produktene tas inn i testutvalget i den rekkefølge henvendelsene er ferdigbehandlet og når testutvalget har ledig kapasitet til nye produkter.

En grossist kan bare melde ett produkt av gangen pr. produkttype pr. leverandør til testutvalget. Når et produkt er opptatt i testutvalget, kan grossisten melde inn et nytt produkt.

§ 5-4 Salg fra testutvalget

Produktene fra testutvalget føres for salg i en representativ andel av Vinmonopolets utsalg. Antallet utsalg med testutvalg og deres beliggenhet fastsettes av Vinmonopolet. Grossisten mottar oppgjør periodevis etterhvert som produktene blir solgt. Nærmere vilkår fastsettes av Vinmonopolet.

§ 5-5 Testperiode

Testutvalget inndeles i de samme produktgrupper som gjelder for basisutvalget. For hver produktgruppe i testutvalget fastsettes en minimumsgrense for salgsvolum som må oppnås av de enkelte produkter i en nærmere bestemt testperiode.

Minimumsgrensene for testutvalget skal forhåndsberegnes og tilsvare minimumsgrensene på landsbasis for salgsvolum i basisutvalget, jf 2-2 annet ledd, og justeres i forhold til salgsvolumet i utsalg med testutvalg, jf 5-4.

Dersom et produkt i testutvalget oppnår høyere salgsvolum enn minimumsgrensen, kjøpes produktet inn til Vinmonopolets basisutvalg etter utløpet av testperioden.

Dersom salget av et produkt i testutvalget blir lavere enn minimumsgrensen, returneres usolgt restlager av produktet til grossisten for hans regning og risiko.

§ 5-6 Pris

Grossistens pris for produktene i testutvalget legges til grunn for Vinmonopolets fastsetting av utsalgsprisen. Prisen fra grossisten skal være fast og kan ikke endres i testperioden. Ved eventuell overføring av produktet til basisutvalget etter testperiodens utløp, skal grossistens pris som gjaldt i testperioden, opprettholdes uendret i 6 måneder.

Kapittel 6

Bestillingsutvalg

§ 6-1 Registrering - vilkår

Grossistene har rett til å få produkter registrert i en spesiell prisliste for et bestillingsutvalg, som er tilgjengelig i alle utsalg . Grossisten må gi Vinmonopolet skriftlig melding om produktets navn med produktomtale og pris.

Bestillingsutvalget skal være tilgjengelig på grossistens lager og med samme leveringsvilkår som for produkter i basis- og partiutvalg.

Vinmonopolet kan kreve at en bestilling av produkter fra dette utvalget forskuddsbetales.

Kapittel 7

Bestilling av produkter utenfor produktutvalget

§ 7-1 Omfang

Vinmonopolet er overfor forbrukere forpliktet til å levere på bestilling alle produkter som ikke er representert i produktutvalget, jf 1-4, men som kan leveres av en grossist.

§ 7-2 Bestillingen

Bestillingen skal være skriftlig og inneholde produktbetegnelse og grossistens navn og adresse.

Vinmonopolet kan kreve at bestilling av produkter utenfor produktutvalget forskuddsbetales.

Kapittel 8

Prisfastsetting og innsyn

§ 8-1 Prisfastsetting

Vinmonopolets salgspris skal beregnes med utgangspunkt i grossistens leveringspris tillagt påslag for inndekning av kostnader og fortjeneste. Priskalkylen må være bygget opp slik at det enkelte produkt i produktutvalget, jf 1-4, selges til samme pris over hele landet.

For produkter som selges i andre emballasjetyper og/eller volumstørrelser enn standard helflasker av glass, skal kalkylesystemet være bygget opp slik at utsalgsprisen pr liter minst tilsvarer utsalgsprisen pr liter for samme eller sammenlignbart produkt i standardflasker.

Vinmonopolets målsetting skal være at utsalgsprisen for halvflasker skal utgjøre halvparten av prisen for standard helflaske av samme produkt. Hvis innkjøpsprisen betinger en høyere utsalgspris, skal prisen for halvflasker maksimalt utgjøre 60% av prisen for standard helflasker av samme produkt.

§ 8-2 Innsyn

Enhver har rett til innsyn i prisfastsettelsen for produkter omsatt gjennom Vinmonopolet.

Kapittel 9

Leveringsbetingelser

§ 9-1 Grossistens leveringsplikt

Vinmonopolet kan kreve at grossisten skal levere produktet til samtlige utsalg i landet og til samme pris.

Kapittel 10

Diverse bestemmelser

§ 10-1 Tungtveiende alkoholpolitiske grunner

Departementet kan pålegge Vinmonopolet å unnlate å ta inn et produkt i produktutvalget, jf 1-4, eller unnlate å kjøpe inn et produkt dersom tungtveiende alkoholpolitiske grunner tilsier det, jf 1-1.

§ 10-2 Habilitet

Ved behandling av innkjøpssaker gjelder reglene om habilitet i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker kap. II tilsvarende.

§ 10-3 Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft fra 1. januar 1996.

Nærmere om forskriften

Forskriften gjelder A/S Vinmonopolets innkjøp og omsetning av brennevin, vin og sterkøl, jf alkoholloven 3-1 første ledd og forskriften 1-3. A/S Vinmonopolets produktutvalg omfatter et basisutvalg, et partiutvalg, et tilleggsutvalg, et testutvalg og et bestillingsutvalg. Det vises til definisjonene i forskriften 1-4, 2-1, 4-1, 5-1 og 6-1.

Produkter i basisutvalget (kap. 2) kjøpes inn så lenge etterspørselen er over fastsatte minimumsgrenser. Partiutvalget omfatter produkter som det kjøpes inn et begrenset parti av. Det kan

sf eks være et sesongprodukt som gløgg eller et produkt som det bare produseres et begrenset kvantum av. Det vil ordinært ikke skje løpende gjenkjøp av produkter til partiutvalget. Forskriftens kap. 3 fastsetter prosedyrer ved innkjøp til basis- og partiutvalget.

Når det gjelder tilleggsutvalget (kap. 4), presiseres det at hvert utsalg skal ha prisliste over eget tilleggsutvalg.

En grossist kan bare melde ett produkt av gangen pr produkttype (øl, vin og brennevin) pr leverandør til testutvalget (kap. 5 i forskriften). Med leverandør etter forskriften 5-3 annet ledd forstås den virksomhet som har tilvirket et produkt. Etter 5-5 annet ledd forhåndsberegnes minimumsgrensene for testutvalget.

Bestillingsutvalget (kap. 6) er etablert for å fange opp det tilbudet av produkter som grossistene kan ha på lager, men som ikke er tatt opp i de andre produktutvalgene. Det kan f eks være varer som er tatt inn for salg til skjenkesteder. Grossistene har rett til å få disse produktene registrert i en prisliste som er tilgjengelig i alle vinmonopolutsalg.

Kap. 7 regulerer A/S Vinmonopolets plikt til å levere på bestilling produkter som ikke er representert i produktutvalget. Plikten er knyttet til produkter som kan skaffes fra en bevillingshaver.

I kap. 8 er det gitt regler for A/S Vinmonopolets prisfastsetting og om at enhver som ønsker det kan få innsyn i prisfastsettingen for de produktene som omsettes.

Kap. 9 fastslår at A/S Vinmonopolet kan kreve at grossisten skal levere produktet til samtlige utsalg i landet og til samme pris. Dette er en forutsetning for at systemet med like priser over hele landet opprettholdes, som igjen er en forutsetning for å opprettholde vareutvalg utover i landet.

A/S Vinmonopolets styre fastsetter med hjemmel i forskriften nødvendige utfyllende bestemmelser i reglement.

Nærmere informasjon om A/S Vinmonopolets reglement og leveringsbetingelser fås hos A/S Vinmonopolet.


Merknader til forskrift av 16. januar 1996 nr 24 om nemnd for prøving av a/s vinmonopolets beslutninger om innkjøp m v

Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet med hjemmel i lov av 2. juni 1989 nr 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv § 3-1 femte ledd med endringer vedtatt i lov av 23. juni 1995 nr 42.

Generelt om forskriften

Det følger av alkoholloven 3-1 femte ledd at A/S Vinmonopolet ikke skal forskjellsbehandle leverandører og produkter på grunnlag av nasjonalitet eller opprinnelsesland. Med hjemmel i denne bestemmelsen er det opprettet en uavhengig nemnd for prøving av A/S Vinmonopolets beslutninger om innkjøp mv, jf også forskrift av 30. november 1995 nr 938 om A/S Vinmonopolets innkjøpsvirksomhet mv.

§ 1 Formål

Nemnda skal gjennom sin behandling sikre at A/S Vinmonopolet likebehandler tilbydere, leverandører og produkter.

§ 2 Nemndas sammensetning

Nemnda skal ha 4 medlemmer med personlige stedfortredere. Nemndas leder og stedfortreder må fylle kravene etter domstolloven 54 annet ledd.

Medlemmer og stedfortredere oppnevnes av Sosial- og helsepartementet for 4 år av gangen. To av medlemmene oppnevnes for 2 år ved første oppnevning.

Godtgjørelsen til nemndas medlemmer fastsettes av Sosial- og helsedepartementet.

§ 3 Nemndas virkeområde

Nemnda kan oppheve en beslutning truffet av A/S Vinmonopolet om prisfastsettelse, om innkjøp av et produkt eller om stansing av videre innkjøp som ikke er i samsvar med forskrift om A/S Vinmonopolets innkjøpsvirksomhet mv av 30. november 1995.

Nemnda kan ikke prøve det forretningsmessige skjønn som A/S Vinmonopolet utøver innenfor forskriftens rammer.

§ 4 Frister m v

A/S Vinmonopolets beslutninger, jf § 3 første ledd kan bringes inn for nemnda av den som beslutningen retter seg mot, heretter kalt part.

Fristen er 3 uker regnet fra det tidspunkt vedkommende er blitt kjent med beslutningen eller burde ha skaffet seg kunnskap om denne.

§ 5 Saksbehandlingen i nemnda

En henvendelse om å få en beslutning prøvet av nemnda, legges fram skriftlig for A/S Vinmonopolet. Dersom A/S Vinmonopolet ikke endrer sin beslutning, skal A/S Vinmonopolet snarest og senest innen 3 uker etter at henvendelsen er mottatt, oversende den til nemnda vedlagt sin uttalelse og alle opplysninger og korrespondanse i saken.

Parten skal ha gjenpart av de dokumentene som sendes nemnda. Samtidig skal A/S Vinmonopolet gi parten melding om at mulige merknader må sendes direkte til nemnda innen 3 uker etter at meldingen er mottatt.

Nemnda skal sørge for at saken blir tilstrekkelig opplyst. Den kan innhente opplysninger på den måten den anser hensiktsmessig.

Nemnda behandler henvendelsen på grunnlag av den skriftlige framstilling som partene har gitt og sakens øvrige opplysninger.

§ 6 Dokumentinnsyn

Den som bringer saken inn for nemnda har rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Dette gjelder også etter at nemnda har avgitt sin uttalelse i saken. Vedkommende har ikke krav på å gjøre seg kjent med dokument som nemnda har utarbeidet for sin interne saksforberedelse.

§ 7 Nemndas avgjørelse

Nemndas avgjørelse treffes ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet avgjør lederens stemme.

Uttalelsen skal være skriftlig og begrunnet. Den skal også kort angi tid og sted for nemndas møte, nemndas sammensetning, partenes navn og sakens gjenstand. Partene skal underrettes skriftlig om uttalelsen.

§ 8 Sakskostnader

Hver av partene bærer sine sakskostnader.

§ 9 Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft 16. januar 1996.

Nærmere om forskriften

Forskriften etablerer en særskilt prøvingsadgang for en uavhengig nemnd, som skal ha fire medlemmer.

Nemnda kan prøve om de beslutninger A/S Vinmonopolet treffer om prisfastsettelse, om innkjøp av et produkt eller om stansing av videre innkjøp er i samsvar med innkjøpsforskriften. Nemnda kan ikke prøve det forretningsmessige skjønn som selskapet utøver innenfor forskriftens rammer.

Den som beslutningen er rettet mot kan bringe beslutningen inn for nemnda til behandling. I tillegg til tilbydere og leverandører omfatter klageretten også mellommenn, jf alkoholloven 1-13 og engrosforskriften kap. 1.

Nemnda kan oppheve en beslutning truffet av A/S Vinmonopolet når nemnda finner at denne ikke er truffet i samsvar med innkjøpsforskriften. Opphever nemnda A/S Vinmonopolets beslutning, må A/S Vinmonopolet treffe en ny beslutning. Nemndas avgjørelse er ikke gjenstand for klage etter forvaltningsloven. Muligheten for å prøve A/S Vinmonopolets beslutninger for nemnda avskjærer ikke adgangen til å prøve disse for domstolen. Slik prøving kan også gjøres uten å gå veien om nemnda først.

Nemndsforskriften inneholder regler om fristen for å bringe en sak inn for nemnda, om saksbehandlingen, rett til innsyn m v . Det er ikke forbundet med kostnader å bringe en sak inn for nemnda til prøving. Hver av partene bærer sine egne sakskostnader.

Nærmere opplysninger om nemndas sammensetning og adresse gis av Sosial- og helsedepartementet, Sosialavdeling I.

Til toppen