Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

10 Stimuleringsmidler til fylkeskommunens...

10 Stimuleringsmidler til fylkeskommunenes arbeid med styrking av opplæring av høreapparatbrukere i kommunene

10.1 Bakgrunn

I planperioden 1994 - 1997 ble det etter søknad fra fylkeskommunene fordelt midler til hørselsentralenes virksomhet overfor kommunene for å styrke opplæring og oppfølging av høreapparatbrukere. Bevilgningen var kr. 2,1 mill. i 1994 og kr. 2,6 mill. fra 1995 og ut planperioden.

I planperioden 1990 - 1993 ble det igangsatt flere tiltak for hørselshemmede, blant annet utprøving av tolkesentraler for døve og døvblinde og oppretting av 23 nye syns- og 21 nye audiopedagogstillinger knyttet til Statens utdanningskontor i fylkene. I 1989 kom en rapport fra Senter for industriforskning om formidling av høreapparater. I tillegg til denne ble det rapportert fra fagmiljøer, hørselshemmedes organisasjoner m.fl. om at mange høreapparatbrukere har problemer med tilpasningen og opplæringen i bruk av høreapparater og apparatene blir liggende ubrukt. Flere internasjonale studier viser at mellom 6% og 17 % aldri bruker sine høreapparater, 42- 80% anvender dem iblant, 11-52% bruker dem alltid. Årsakene til dette er flere, noen mener det skyldes de negative holdninger i samfunnet til det å bruke høreapparat andre at det er mangel på opplæring i bruken. En norsk undersøkelse (fra Ullevål sykehus) viste at over 1/4 av tildelte høreapparater ligger mer eller mindre ubrukt i hjemmene.

Tiltak for hørselshemmede ble et av de nye satsningsområdene i planperioden 1994 - 1997, hvorav hørselsentralene skulle styrkes for å bidra til bedre opplæring i bruk av høreapparater.

10.2 Erfaringer med stimuleringsmidlene til fylkeskommunenes arbeid med styrking av opplæring av høreapparatbrukere i kommunene

Landets fylkeskommuner ble i 1994 bedt om å gi visse opplysninger om hørselsentralen som stillinger, vakanser, kontakten med kommunene, rutiner, evt. opplæringstiltak, samarbeidspartnere m.m. sammen med evt. søknad om prosjektmidler. Tilskuddet på 2,1 millioner kroner for 1994 ble fordelt til 11 fylkeskommuner til prosjekter tilknyttet hørselssentralene. Prosjektene er primært rettet inn mot bedre kompetansen og oppfølgingen i 1.linjetjenesten i forhold til høreapparatbrukere. Flertallet av disse prosjektene skal vare ut planperioden.

I 1995 presiserte departementet overfor fylkeskommunene nødvendigheten av opplysninger om prosjektenes samarbeid med bl.a. fylkesaudiopedagogene, hjelpemiddelsentral og hvordan prosjektene skulle sikre brukermedvirkning, f.eks. samarbeid med hørselshemmedes organisasjoner. Dette ble vektlagt ved tildelingen til 14 prosjekter i 1995. I 1996 var tilskuddet på 2,6 millioner kroner og ble fordelt til prosjekter i 17 fylkeskommuner.

Høsten 1995 holdt departementet en 2 dagers konferanse for representanter fra landets hørselssentraler, aktuelle brukerorganisasjoner og fagmiljøer. Samtlige igangsatte prosjekter ble presentert. Prosjektene har en stor spredning i form, innhold og kostnader. Målsettingen er at visse modeller vil utkrystallisere seg med henblikk på overføringsverdi til andre fylker og fremtidig oppfølging.

Som eksempel kan det nevnes at enkelte har konsentrert seg sterkt om å bedre samarbeidet med hjelpemiddelsentralen blant annet ved inngåelse av forpliktende avtaler. Andre har konsentrert seg om å etablere kommunale nettverk av kontaktpersoner for høreapparatbrukere og også benytte interesseorganisasjonenes kompetanse og deres nettverk av hørselshjelpere. Enkelte prosjekter har utviklet kursmapper og faste rutiner med lokale kurs for høreapparatbrukere, pårørende, kommunalt fagpersonell, ansatte ved alders- og sykehjem m.fl. Det er også prosjekter som har forsøkt å påvise nytteverdien av ulike oppfølgingsstrategier over en flereårsperiode, vurdere nytteverdien av etterkontroller, avdekke hvilke pasientkategorier som trenger mer oppfølging, evt. nytten av oppsøkende virksomhet m.m. Enkelte prosjekter konsentrerer seg på ulike aldersgrupper av høreapparatbrukere og eventuelle vansker med mobilitet m.h.t. etterkontroller ved hørselssentralen.

Finnmark har fokusert på opplæring av samisktalende personell i 1.linjetjenesten for å styrke oppfølgingen av samisktalende høreapparatbrukere, samt utvikle samisk taleaudiometri og informasjons- og veiledningsbrosjyrer på samisk.

10.3 Opplæring av høreapparatbrukere i fremtiden

Departementet har i 1996 gitt midler til SINTEF Unimed Rehab for en begrenset evaluering av de ulike prosjektene. Ønsket er å få en systematisert framstilling av erfaringene fra prosjektene. Det er av spesiell interesse å få fram eventuell betydning av samarbeidet mellom de ulike aktører i fylkene, herav fylkes- og lokallag av Hørselshemmedes Landsforbund, effekten av de ulike opplegg og målgrupper for lokale kurs og om prosjektene kan gi ideer om hvordan kunnskapen må og kan vedlikeholdes i kommunene Resultatene skal foreligge sommeren 1997. Samtlige prosjekter planlegges presentert sammen med resultatene fra denne evalueringen på en konferanse for hørselssentralen, aktuelle brukerorganisasjoner og fagmiljø høsten 1997.

Parallelt med dette arbeidet har Statens Helsetilsyn tatt initiativ til å gjennomgå reglene som gjelder for hørselssentralenes virksomhet (kvalifikasjoner, undersøkelse, utstyr, lokaler m.v. og om faglig medvirkning ved undersøkelse av hørselshemmede, avtrykk av øregang og tilpassing av høreapparat). Helsetilsynet planlegger også en veileder i rehabilitering av sansetapgruppene. I forbindelse med Stortingsmeldingen om rehabilitering og forarbeidene til Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede 1998 - 2001 er det meldt inn behovet for utredning om helhetlig hørselomsorg.

Til toppen