Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

15 Hvor står vi - hvor går vi?

15 Hvor står vi - hvor går vi?

15.1 FNs standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemning - status for gjennomføring i Norge

Standardreglene ble utformet i løpet av siste del av FNs internasjonale 10 år for funksjonshemmede. Hensikten er å sikre at funksjonshemmede har de samme rettigheter og plikter som alle andre i samfunnet. I forordet til den norske oversettelsen sier sosialministeren bl.a.:

"-- selv om standardreglene er anbefalinger, er det viktig at de blir fulgt opp og praktisert i det norske samfunn. Mange av reglene er allerede innarbeidet i et norsk dokument, nemlig Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede 1994 - 1997.---

Hvert departement har ansvar for gjennomføringen av reglene på sine ansvarsområder. Sosial- og helsedepartementet har bedt Rådet for funksjonshemmede gi innspill til departementene på områder innenfor standardreglene der det er aktuelt å sette i verk oppfølgingstiltak, og bistå departementet i å overvåke hvilket gjennomslag reglene får i praktisk politikk."

Standardreglene består av 22 regler i 4 hoveddeler (Se vedlegg 2):

  1. Omhandler forutsetninger for deltagelse og likestilling og omfatter regel 1-4. Anbefalingene omfatter bevisstgjøring, medisisnk behandling, rehabilitering og støtteordninger. Reglene er hovedsakelig rettet inn mot individet
  2. Omhandler målområder for deltagelse og likestilling og omfatter regel 5-12. Anbefalingene omfatter tilgjengelighet, utdanning, arbeid, økonomisk og sosial trygghet, familieliv og personlig integritet, kultur, fritids- og idrettsaktiviteter og religion. Reglene er rettet mot identifisering og fjerning av hindringer i samfunnet.
  3. Omhandler gjennomføringen og omfatter regel 13-22. Anbefalingene omfatter informasjon og forskning, utforming av politikk og planlegging, lovgivning, økonomisk politikk, koordinering av arbeidet, funksjonshemmedes organisasjoner, opplæring av personell, nasjonal oppfølging og evaluering av programmer i gjennomføringen av reglene, teknisk og økonomisk samarbeid og internasjonalt samarbeid. Reglene er utformet som veiledning i hvilke tiltak som kreves for å skape et samfunn for alle.
  4. Omhandler oppfølging og evaluering nasjonalt og internasjonal.

Rådet for funksjonshemmede har foretatt en kartlegging i 7 departementer og i funksjonshemmedes organisasjoner. Kartleggingen er gjennomført som en intervju-undersøkelse blant informanter i departementene som er representert i Statssekretærutvalget for den samlede politikk for funksjonshemmede, nemlig Barne- og familiedepartementet, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunal- og arbeidsdepartementet, Kulturdepartementet, Nærings- og Handelsdepartementet, Samferdselsdepartementet og Sosial- og helsdepartementet. I tillegg er representanter for Funksjonshemmedes fellesorganisasjon og Samarbeidsforum for funksjonshemmedes organisasjoner intervjuet.

Departementet slutter seg til Rådet for funksjonshemmedes vurdering om at det er på nedenstående områder at det er stor avstand mellom standardreglenes målsetting og dagens norske politikk for funksjonshemmede. I tillegg mener departementet at det er viktig å fortsatt støtte opp om arbeidet med å følge opp gjennomføringen av standardreglene internasjonalt.

Bevisstgjøring og kompetanse om funksjonshemmedes rettigheter, behov og muligheter:

Standardregel 1 omhandler økt bevissthet i hele samfunnet om mennesker med funksjonshemninger, deres rettigheter, behov, muligheter og hva de kan bidra med. Bevisstgjøring kan også relateres til standardregel 19 om opplæring av personell. Det er behov for å styrke bevisstgjøringen i departementer, kommuner, fylkeskommuner, i funksjonshemmedes organisasjoner og blant fagpersoner. I bevisstgjøringsarbeidet må det legges vekt på funksjonshemmede som likeverdige samfunnsborgere. For å gjennomføre dette arbeidet, f.eks. som en del av handlingsplanperioden 1998 - 2001 må det være jevnlig kontakt mellom departementene, funksjonshemmedes organisasjoner, fagprofesjoner, forskere og andre som er viktige i et påvirkningsarbeid, f.eks. representanter fra massemedia.

Medvirkning:

Dette punktet relateres til standardreglenes overordnede mål om like muligheter for mennesker med funksjonhemning, og til standardregel 18 om funksjonshemmedes organisasjoner. Hensikten med å styrke brukermedvirkning er både å gi mennesker med funksjonshemning økt innflytelse over eget liv, styrke deltakelse i demokratiske prosesser og å sikre kvaliteten på tilretteleggingen av samfunnets tilbud og tjenester. Brukermedvirkning er et satsningsområde i nåværende handlingsplan og bør være et viktig område også i den neste planperioden, både som målsetting og som arbeidsform. Det er en utfordring å få i gang praktisk brukermedvirkning innenfor alle sektorer på både sentralt, fylkeskommunalt og kommunalt nivå.

Helhetlig politikk og offentlig planlegging:

Dette gjelder flere av standardreglene, men spesielt regel 14 om utforming av politikk og planlegging. Med helhetlig politikk kan en forstå politikk som blir tilrettelagt ved samarbeid på tvers av departementers, etaters og forvaltningsnivåers ansvarsområder. Helhetlig politikk kan også forstås slik at politiske målsettinger for funksjonshemmede skal gjennomsyre all politikk og og ikke henvises til spesielle avgrensede områder eller båstenkning. For å nå målet om full deltaking og likestilling må denne målsetting tas med i all politikkutforming og være grunnleggende i gjennomføring av alle tiltak. Planlegging av et samfunn for alle er en naturlig konsekvens av regjeringens målsetting om full deltaking og likestilling for funksjonshemmede i samfunnet. Det er også naturlig konsekvens av standardreglenes målsetting om like muligheter for mennesker med funksjonshemning. Dette vil bli fulgt opp gjennom videreføringen av Statssekretærutvalget for den samlede politikken for funksjonshemmede og et eget satsningsområde i neste planperiode som tar utgangspunkt i standardregel 14.

Tilgjengelighet:

Standardregel 5 omhandler tilgjengeliget, men målet kan sees i forhold til alle standardreglene. Det er viktig å forholde seg til et utvidet tilgjengelighetsbegrep. Samfunnet må være tilgjengelig på alle områder for mennesker med ulike funksjonshemninger hvis målet om like muligheter for funksjonshemmede skal oppnås. Tilgjengelighet må også gjelde funksjonshemmedes reelle mulighet til å få del i offentlig informasjon. Informasjonen må ha et forståelig språk og være tilrettelagt for alle. Utviklingen av informasjonsteknologi gir store muligheter for bedre kommunikasjon for mennesker med funksjonshemning. Men det forutsettes en politikk som tar høyde for god tilrettelegging. Dette området vil også bli fulgt opp i utarbeidelsen av handlingsplanen for 1998 - 2001.

Synliggjøring av norsk politikk for funksjonshemmede:

Standardregel 20 omtaler statens ansvar for oppfølging og evaluering av gjennomføringen av nasjonale planer og tiltak som gjelder like muligheter for mennesker med funksjonhemning. Dette er blant annet gjort gjennom denne stortingsmeldingen og forslag knyttet til neste planperiode. Kartleggingen som Rådet for funksjonshemmede har fått utført viser at politikken for funksjonshemmede tildels er usynlig og at det er vanskelig å få frem hva som faktisk er oppnådd av resultater. Ved å sette krav om at det ved utforming av planer for befolkningen generelt skal fremgå hvordan hensynet til funksjonshemmede skal ivaretas, kan det lettere synliggjøres hva som gjøres i forhold til funksjonshemmede. FNs standardregler kan i denne sammenheng bidra til at viktige forhold blir ivaretatt. I videreføringen av det norske planarbeidet skal FNs standardregler benyttes som ett av virkemidlene for å nå målene om et samfunn for alle.

15.2 Status for levekår for funksjonshemmede i Norge

Det er fremskaffet nye data for funksjonshemmedes levekår gjennom handlingsplanarbeidet, men det er få muligheter til å sammenligne utviklingen over tid. Et godt grunnlag for å følge utviklingen over tid er lagt gjennom levekårsundersøkelsene i 1995. Hvis spørsmålstillingene beholdes i de kommende levekårsundersøkelser og suppleres med spesialundersøkelser f.eks. blant grunnstønadsmottakere, vil en kunne følge utviklingen de kommende 4 års perioder.

Funksjonshemmede er ingen homogen gruppe, j.fr. diskusjonen i kap. 2.2 og kap. 12.2. Det er derfor fortsatt behov for undersøkelser av nærmere definerte utvalg, f.eks. slik som det er gjort i undersøkelsene blant hjelpestønadsmottakere og i undersøkelsene blant personer med bestemte diagnoser som f.eks. Parkinson sykdom og post-polio-gruppen, j.fr. kap. 12.3 og 12.4.

Det er ikke mulig å si noe sikkert om funksjonshemmede har fått det vesentlig bedre eller verre i løpet av de to planperiodene. Ut fra de ordinære levekårsundersøkelsene kan det synes som om det ikke har vært vesentlige endringer fra 1991 til 1995. Det er fortsatt slik at funksjonshemmede i forhold til ikke-funksjonshemmede har dårligere økonomisk evne, lavere yrkesaktivitet, lavere utdanningsnivå, høyere andel med symptomer på psykiske lidelser, mindre deltagelse i kultur, fritid og fysisk aktivitet.

På bakgrunn av analyse av levekårsundersøkelsen blant grunnstønadsmottakerne kan man anslå at det er ca. 9000 personer i alderen 16 - 67 år som har det dårligere enn gruppen forøvrig. De som tilhørte gruppen med "dårligst levekår" kjennetegnes ved at de mangler sysselsetting (arbeid og/eller utdanning), har dårlig økonomi, har problemer med boligen og er sosialt isolert. Gjennomsnittsalderen var 49 år. De hadde flere diagnoser med tilhørende sammensatt helseproblem. De diagnoser som oppgis hyppigst hos de med dårligst levekår er: Psykiske lidelser, sykdommer i ånderettsorganene og sykdommer i skjelett/muskelsystem. Det er store forskjeller på de fleste levekårsvariable for denne tallmessig lille gruppen. En hovedutfordring i tiden fremover må være å bedre forholdene for denne gruppen.

Ut fra de ulike kartleggingsundersøkelser som er foretatt er det noen områder/tiltak som i tillegg peker seg ut for ny eller økt innsats:

  • Praktisk bistand (hjemmehjelp, personlig assistanse o.l.) til barn, unge og voksne under 67 år med funksjonshemning.
  • til omsorgsgivere til barn, unge og voksne under 67 år med funksjonshemning.
  • til funksjonshemmede i alle aldersgrupper.
  • i forskjellige livsfaser. Behov for økt kunnskap, erfaring om rehabilitering til mennesker med sansetap og en del kroniske tilstander som forverrer seg i senforløpet.
  • innsats for funksjonshemmede i overgangsfasen mellom skole/utdanning og arbeid.
  • diagnose hos barn med medfødte/tidlige ervervete funksjonshemninger.
  • og oppfølging av familier med barn med funksjonshemninger.
  • Tilgjengelighet til fritid, kultur og idrett for funksjonshemmede med sansetap, kognitive skader og bevegelseshemning.
  • for å bedre psykisk helse hos funksjonshemmede uten psykiatrisk hoveddiagnose.
  • kunnskap om funksjonshemninger generelt og spesielt om alderdomsutvikling blant funksjonshemmede.

15.3 Nåværende politiske målsettinger i forhold til statusbeskrivelse

Begge handlingsplandokumentene inneholdt tilnærmet like politiske målsettinger. I det følgende er det tatt utgangspunkt i målsettingene slik de er formulert for planperioden 1994-1997. Overskriftene i kap. 15.3.1 - 15.3.5 er de 5 hovedmålsettingene slik de fremgår av vedlegg 1.

15.3.1 Tilrettelegging av samfunnet slik at det er ikke-funksjonshemmende

Dette området er delt i 8 delområder i handlingsplnen (jfr. vedlegg 1) og status beskrives i forhold til hvert delområde. Rekkefølgen følger tabellen fra handlingsplandokumentet for perioden 1994 - 1997.

1. Tilgjengelighet til nærmiljøet:

Det er utgitt veiledningsmateriell om tilrettelegging av nærmiljøet med konkrete eksempler fra kommuner og fylkeskommuner som har arbeidet målbevisst med dette i handlingsplanperiodene. Statsbygg har hatt egen handlingsplan for å bedre tilretteleggingen i de offentlige bygninger de har ansvar for. Handlingsplanarbeidet har økt oppmerksomheten på tilretteleggingsbehovene og bruk av det utvidete tilgjengelighetsbegrep blir mer og mer anvendt. Det har vært en økende bevissthet om at for å få et tilgjengelig samfunn må det planlegges i forhold til syns og hørselshemmede, til bevegelseshemmede, til mennesker med hjerneskader, til mennesker med allergier o.s.v.. Kunnskap om hva som må til for å finne gode løsninger innen alle samfunnsområder er økende, men det gjenstår fortsatt mye på å nå målsettingen om et samfunn for alle.

2. Tilgjengelighet til bolig:

Arbeid med byggeforskriftene har pågått i planperioden, likeledes videreføring av låneordninger for livsløpsboliger. Et utvalg har kommet med forslag til etablering av boligrådgivningsgrupper i hvert fylke for å bedre kunnskapen om forholdet mellom utforming av boligen og valg av tekniske hjelpemidler.

3. Tilrettelegging av offentlig informasjon:

Utprøving av dagsavis for synshemmede på diskett (Stavanger Aftenblad) og over internett (Aftenposten) er gjennomført. Arbeidet med å tilrettelegge offentlige utredninger, Stortingsmeldinger o.l. på lyd, storskrift og punktskrift har startet, men det er bare et par stortingsmeldinger i tillegg til handlingsplandokumentene som er produsert på denne måten. I tillegg vil denne stortingsmeldingen foreligge på lyd, storskrift og punkskrift. Offentlig utvalg for blindeskrift er etablert.

4. Tilgjengelighet til familie, venner, kollegaer o.l.:

Informasjon om og til støttekontakter har pågått i hele perioden. Etterutdanning av veiledere for bl.a. støttekontakter. Etablert tilbud om 40 ukers tegnspåkopplæring for foreldre til døve barn. For å muliggjøre barnets kommunikasjon med øvrig familie og andre nære personer er det satt i gang opplæringstilbud i tegnspråk i studieforbundenes regi. Kompetansegivende studier i tegnspråk er iverksatt. Det døvekirkelige arbeidet er styrket. Kartlegging av forhold for funksjonshemmede barn i barnehager er gjennomført. Den viser at nesten alle får plass etter søknad etter barnehagelovens §9. Ordningen med brukerstyrt personlig asssistanse er tatt i bruk i mange kommuner.

5. Tilgjengelighet til mat:

Informasjonsmateriell er under utarbeidelse og det planlegges en kampanje om matvareallergi og intoleranse.

6. Tilgjengelighet til datautstyr/programvare:

Det er startet et arbeid for sikre tilgjengelighet til statlig innkjøpt datautstyr og programvare. Utviklingsarbeid pågår for å sikre tilgjengelighet til publikumsterminaler (minbanker, billettautomater o.l.)

7. Tilgjengelighet til transport og telekommunikasjon:

Statusundersøkelse om transport for funksjonshemmede er gjennomført. Arbeid med en handlingsplan på samferdselssektoren pågår. Det er videreutviklet telekommunikasjonsutstyr for funksjonshemmede.

8. Tilgjengelighet til kultur og fritid:

Bøker er tilrettelagt for ulike grupper lesehemmede. Den første kunstutstilling for blinde og svaksynte ble gjennomført. Praktisk tilrettelegging av ferie- og fritidstilbud er startet i Buskerud og Nordland. Gjennom rundskriv og informasjonshefter er fylkeskommunens ansvar forsøkt synliggjort. Fylkeskommunene får midler til kursvirksomhet for å spre kompetanse om tilrettelegging av fysisk aktivitet for funksjonshemmede.

15.3.2 Sikre behandling av sykdom eller skade slik at funksjonshemningen blir minst mulig

Dette området er delt i 5 i handlingsplanen (j.fr. vedlegg 1) og status beskrives i forhold til hvert av delområdene. Rekkefølgen på områdene følger tabellen fra handlingsplandokumentet for perioden 1994 - 1997. Innen omsorgstjenester, rehabilitering og psykisk helse for funksjonshemmede må det konkluderes med at det er lang vei til måloppnåelse.

1. Omsorgstjenester:

Alle tiltakene som var foreslått er satt i gang, men som flere undersøkelsene viser er det stort udekket behov for omsorgstjenester blant funksjonshemmede under 67 år.

2. Helsetjenester:

Psykososiale problemer hos funksjonshemmede og deres pårørende har vært et lite påaktet område. Kartlegginger i handlinsgplanperiodene dokumenterer at det er behov for støttetiltak. I løpet av handlingsplanperioden skulle det foretas en kartlegging av udekket behov for psykiatrisk hjelp hos funksjonshemmede. Denne kartleggingen starter i 1997. Levekårsundersøkelsen gir grunn til å tro at det er et omfattende behov. Kommunehelsetjenestens kompetanse om astma og allergi er styrket i løpet av planperioden, og informasjonsvirksomheten fra Statens ernæringsråd om matvareallergi og intoleranse vil også bidra til dette.

3. Medisinsk rehabilitering og yrkesmessig attføring:

To av de planlagte tiltakene er enda ikke kommet i gang. Det gjelder yrkesrettet bistand til personer med omfattende bevegelseshemning og tilrettelegging av utdanningstilbud kombinert med tilpassete omsorgstjenester for sterkt fysisk funksjonshemmede. Flere undersøkelser som er gjennomført i planperiodene viser at det er geografiske variasjoner i rehabiliteringstilbudet til funksjonshemmede. Selv om departementet i rundskriv o.l. har sagt at alle funksjonshemmede skal ha tilbud fra habiliteringsteamene i fylkene, er det likevel flere typer funksjonshemninger som ikke blir regnet med blant målgruppene i tillegg til at målgruppene varierer mellom fylkene. I en barnehage i Oslo er det prøvet ut en alternativ læringsmodell for sterkt funksjonshemmede barn. Resultatene viser at barna som deltok i prosjektet gjorde meget gode fremskritt på flere områder, og treningsopplegget egnet seg for sterkt funksjonshemmede barn i vanlig barnehage. Rapport og erfaringer er formidlet til aktuelle instanser.

4. Kompetanseutvikling:

Alle planlagte tiltak er kommet i gang og kompetansesentra for små diagnosegrupper er besluttet videreført som permanent virksomhet. Det gjenstår noe utredningsarbeid for å etablere kompetansesystemer som på sikt kan dekke alle med sjeldne sykdommer/syndromer, også de som ikke får diagnoser. Dette arbeidet antas sluttført i 1997. Satsningen på å bedre utvelgelse og tilpasning av databaserte hjelpemidler for kommunikasjon, omgivelseskontroll og forflytning er gjennomført ved etableringen av SUITE (informasjonsteknologisk enhet for menensker i alle aldre med bevegelseshemning og/eller hjerneskade) ved Sunnaas sykehus, men ved permanent drift fra 1998 organisert under Rikstrygdeverket. I tillegg er et informasjonssekretariat for IT for funksjonshemmede under oppbyggingen som en del av Senter for tekniske hjelpemidler og tilrettelegging av miljø for funksjonshemmede (DELTA senteret).Videre beslutninger om andre IT-enheter blir omtalt i statsbudsjettet for 1998.

5. Teknologi:

Utviklingen av norskproduserte tekniske- og behandlingshjelpemidler har økt og bidratt til bedre og rimeligere hjelpemidler.

15.3.3 Forebygge sykdom eller skade som fører til funksjonshemning eller forverrer funksjonshemning

I de to planperiodene har det vært lagt vekt på at det ordinære forebyggende arbeidet må omfatte funksjonshemmede. Det betyr at kostholdsinformasjon, kampanjer for økt fysisk aktivitet o.l. må tilrettelegges slik at informasjonen når frem og kan benyttes også av funksjonshemmede. Dessverre er dette et område hvor det fra det offentliges side ikke har skjedd noen ting. Informasjon om forebyggende helsearbeid tilrettelegges f.eks. ikke for de som er lesehemmet av ulike årsaker. Det synes som det er vanskelig å få forståelse for at det forebyggende arbeidet som skal gjelde befolkningen som helhet må tilrettelegges for at det skal nå den delen av befolkningen som allerede er funksjonshemmet. Skal det fokuseres på økt fysisk aktivitet for befolkningen generelt må det også settes i gang aktivitetstilbud som passer for bevegelseshemmede, enten de er hemmet på grunn av hjertesykdom, astma eller fordi de bruker krykker.

Handlingsplanenes øvrige tiltak vedrørende forebygging som er spesielt innrettet i forhold til funksjonshemmede er derimot stort sett kommet i gang. Det gjelder likestilling for kvinner med funksjonshemning og psykososial støtte til funksjonshemmede og deres pårørende.

15.3.4 Brukermedvirkning sentralt i utvikling av tiltak og tjenester for funksjonshemmede

Handlingsplanenes tiltak innen dette feltet er alle godt i gang, men det er ikke mulig å gi et godt mål på hvor innarbeidet brukermedvirkningen er på organisert plan og i forhold til utformingen av tiltak for individene. Det beste argumentet for at brukermedvirkning fortsatt ikke er noen selvfølge er oversikten over brukermedvirkningen i gjennomføringen av handlingsplanenes tiltak/prosjekter. Kartleggingen viste at det var brukermedvirkning i bare 65% av de kartlagte tiltakene/prosjektene. Som et ledd i styrkingen av brukermedvirkningen har Kirke-, utdanings- og forskningsdepartementet etablert et Sentralt Brukerforum som bindeledd mellom brukere, departement, utdanningskontorer, kompetansesentre, pedagogisk-psykologisk tjeneste og andre. Sekretariatet for dette er lagt til Funksjonshemmedes fellesorganisasjon.

15.3.5 Gode data som viser levekårsutvikling for funksjonshemmede over tid

Det er fremskaffet nye data i løpet av den nåværende planperioden, men det finnes fortsatt lite data som viser utviklingen over tid. Et startgrunnlag er på plass gjennom levekårsundersøkelsen blant grunnstønadsmottakere. Men først når den gjentas på samme måte med års mellomrom og sammenlignes med den ordinære levekårsundersøkelsen, vil målsettingen kunne nås. Men det er fortsatt behov for at alle ordninære undersøkelser som skal kartlegge forholdene for befolkningen inneholder spørsmål som gjør det mulig å vurdere om funksjonshemmede kommer anderledes ut enn befolkningen forøvrig.

15.4 Forslag til satsingsområder i kommende fire års periode

15.4.1 Hvorfor en tredje handlingsplanperiode?

Både kartleggingsundersøkelsen av status for gjennomføringen av FN's standardregler og nye levekårsdata har avdekket områder der det fortsatt er behov for ekstra innsats. Også erfaringene fra samarbeidsprosessen mellom departementene og vurderingen av bruk av ulike typer virkemidler i planarbeidet tilsier at det bør satses på en viderføring av handlingsplanarbeidet for perioden 1998-2001.

Det er nødvendig at dynamikken i arbeidet for funksjonshemmede ikke bare blir å finne i tilknytning til handlingsplanen, men at den bringes over i den ordinære virksomheten. Det er derfor viktig at handlingsplanen som arbeidsform sikrer en forankring til den ordinære virksomheten. Dette gjelder både for at gode løsninger/tiltak skal kunne leve videre, enten i form av videreføring som permanent tiltak; eller slik at ervervet kunnskap kan få innflytelse også på organisering av departementenes øvrige virksomhet.

Det kreves fortsatt en samordnet innsats for å nærme seg målene. Utfordringene for en tredje planperiode ligger i å videreføre forsøks- og utviklingsarbeidet, men med tydeligere forankring i det departementet som har sektoransvaret og med en tydelig tilknytning til den ordinære virksomheten.

Som et virkemiddel skal Norges arbeid med oppfølgingen av FN's standardregler for like muligheter for funksjonshemmede inngå som en del av handlingsplanen.

15.4.2 Bakgrunn og utforming av satsingsområdene

I tråd med tidligere praksis har funksjonshemmedes organisasjoner blitt invitert til å komme med forslag og innspill. Som et ledd i å gi de ansvarlige departementene større ansvar, og for å bidra til bedre sammenheng til den ordinære virksomheten, ble ett av høringsmøtene organisert slik at organisasjonene hadde egne møter med tilsammen 10 departementer. Vel 50 av organisasjonene tok opp mer enn 270 saker direkte overfor departementene. I tillegg har det vært holdt et eget drøftingsseminar mellom det regjeringsoppnevnte Rådet for funksjonshemmede og statssekretærutvalget.

Mens en har bygget de to foregående planene opp rundt enkelttiltakene, har en for å skape bedre helhet og sammenheng, valgt å finne fram til satsingsområder før tiltakene utformes. Forslagene til satsingsområder tar utgangspunkt i de mange innspill fra brukerorganisasjonene til hvert enkelt departement. Prioriteringer og valg er foretatt av statssekretærutvalget i samråd med Rådet for funksjonshemmede. En har videre vurdert satsingsområdene i forhold til anbefalingene i FN's standardregler for like muligheter mennesker med funksjonshemning. Det er stor enighet om hva som bør være satsingsområder og om behovet for synliggjøring av tverrdepartementalt samarbeid om handlingsplanen.

For planperioden 1998-2001 har en valgt å konsentrere innsatsen om 3 områder:

1. Planlegging og brukermedvirkning

Satsingsområdet tar utgangspunkt i FN's standardregel 14 - Utforming av politikk og planlegging:

"Statene skal sikre at det blir tatt hensyn til mennesker med funksjonshemning ved utforming av all politikk og nasjonal planlegging." Sammen med reglene 17, 18 og 20 om koordinering, funksjonshemmedes organisasjoner og nasjonal oppfølging og evaluering, vil en gjennom ulike tiltak innen området systematisk knytte brukermedvirkning opp mot planlegging og utforming av politikk på alle nivå.

Brukermedvirkning er det viktigste virkemiddelet for å ivareta verdigrunnlaget i politikken for funksjonshemmede. Derfor er brukermedvirkning også et mål. Som arbeidsform skal brukermedvirkning benyttes i gjennomføringen av alle tiltakene i handlingsplanen. I tillegg har en valgt et satsingsområde der brukermedvirkningen konkret blir knyttet opp mot overordnet planlegging. Innenfor området vil en bygge på erfaringene fra brukermedvirkningsprosjektene i nåværende plan, blant annet prosjektet som gjennomføres i samarbeid med Kommunenes sentralforbund (jfr. kap. 7.3.8).

Systematisk planlegging gir mulighet til å konkretisere politiske og samfunnsmessige målsettinger i en samlet form, og angi en praktisk retning på politikken som har sammenheng over tid. Det er en tendens til at overordnede politiske målsettinger i forhold til funksjonshemmede ikke blir reflektert i politikken på fylkes- og kommunenivå, men at det i stedet blir fokusert sterkt på det enkelte tiltak eller mangler på tiltak. Hensynet til funksjonshemmede er sjelden nevnt i fylkeskommune- og reguleringsplaner, men dukker opp ved regulering av f eks. gangveier. Plan- og bygningsloven er det sentrale instrument for å sikre at det gjennomføres systematisk og sektorovergripende planlegging på fylkes- og kommunenivå. Loven har alle sektorer som virkeområde, også samfunnsdelen som omfatter blant annet helse og sosialsektoren, kultursektoren og næringssektoren. Loven stiller krav til medvirkning i planprosessen. På kommune- og fylkesnivå ligger det betydelige muligheter for funksjonshemmedes organisasjoner til å påvirke og forbedre satsingen på tiltak for funksjonshemmede gjennom deltakelse i den kommunale planprosessen. På dette nivået vil Kommunenes Sentralforbund være en viktig medspiller.

På statlig nivå vil det bli fokusert på tiltak for å ivareta kontakten mellom departementene og organisasjonene, og samordning mellom departementene for å skape sammenheng og helhet i politikken for funksjonshemmede. Gode rutiner for rapportering og oppfølging hører også hjemme under dette satsingsområdet.

2. Funksjonshemmedes rettigheter

Det pågår både i europeiske land og i USA en diskusjon om hvordan sikre funksjonshemmede i lovgivning: Om bruk av antidiskrimineringsbestemmelser og særlovgivning. Standardregel 15 - Lovgivning sier at statene har ansvaret for å utarbeide rettslig hjemmel for tiltak som tar sikte på å gjennomføre målsettingen om full deltakelse og likestilling for mennesker med funksjonshemning.

Som et av satsingområdene vil departementene foreta en gjennomgang av norsk lovgivning for å vurdere om funksjonshemmedes rettigheter er tilstrekkelig ivaretatt og vurdere behovet for endringer.

3. Et tilgjengelig samfunn

I de to handlingsplanene har det vært arbeidet bevisst med tilrettelegging av samfunnet. Det har skjedd ved å utforme særskilte tiltak, og å fjerne hindringer for funksjonshemmedes deltakelse. I begge planperiodene ble "et utvidet tilgjengelighetsbegrep" lagt til grunn for arbeidet. Det ble lagt vekt på tilgjengelighet for alle til offentlig informasjon, kultur, friluftsliv og idrett, til familie, venner og kolleger, til trygt nærmiljø og til spesiell mat. Her flyttes fokus fra de spesielle tilretteleggingstiltakene over mot samfunnets ansvar for å være åpent for alle.

I FN's standardregel 5 - Tilgjengelighet heter det at tilgjengelighet er av avgjørende betydning for å kunne skape like muligheter på alle områder i samfunnet. Regelen fokuserer på to forhold:

Adgang til det fysiske miljøet og tilgang til informasjon og kommunikasjon.

Som en oppfølging av arbeidet i de to foregående periodene vil det tredje satsingsområdet gå lengre enn standardregelen og favne tilgjengelighet til:

  • opplæring
  • og fritid
  • og ny teknologi
  • og sosiale tjenester

15.4.3 Virkemidler og tiltak

Innenfor alle områdene vil brukermedvirkning, bevisstgjøring, kompetanseheving og holdningsskapende virksomhet være viktige virkemidler. Planen forutsetter en større grad av samarbeid mellom departementene enn tidligere. Alle de tre områdene er tverrgående og forutsetter samarbeid fra departementene som deltar i statssekretærutvalget (Barne- og familiedepartementet, Kommunal- og arbeidsdepartementet, Kulturdepartementet, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet og Samferdselsdepartementet). Miljøverndepartementet og Planleggings- og samordningsdepartementet vil også delta i arbeidet. Ett (eventuelt to) vil ha hovedansvar for hvert satsingsområde, herunder samordningsansvaret i forhold til de øvrige departementene.

Tiltakene under satsingsområdene skal virke sammen og støtte hverandre. De skal bidra til å styrke sektoransvaret og den organisatoriske integreringen, og til samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivå. Det vil derfor bli lagt vekt på å velge tiltak som fordrer samarbeid mellom flere av departementene.

I valg og gjennomføring av tiltakene i planen skal det rettes et spesielt fokus i forhold til:

  • og unge med funksjonshemning
  • fra språklige minoriteter som også er funksjonshemmede

Bakgrunn for prioritering av barn og unge med funksjonshemning ligger i levekårsdataene som er innhentet i nåværende planperiode. Mennesker med funksjonshemninger fra språklige minoriteter har til nå fått liten oppmerksomhet. De få data og undersøkelser som finnes bekrefter at dette er mennesker med behov som må vies spesiell oppmerksomhet.

Et samlet plandokument vil bli fremlagt høsten 1997 og budsjettforslag i statsbudsjettet for 1998.

Sosial- og helsedepartementet

tilrår:

Tilråding fra Sosial- og helsedepartementet av 4.april 1997 om Resultater og erfaringer fra Regjeringens handlingsplaner for funksjonshemmede og veien videre blir sendt Stortinget.

Til toppen