Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

4 Hvilke utfordringer...

4 Hvilke utfordringer er spesielle for politikk for funksjonshemmede?

4.1 Tverrsektorielt tjenestebehov i livsløpet

Mange funksjonshemmede har behov for tjenester og/eller tilrettelegging fra de fleste sektorer i store deler av livet. Selv om en sektor har tilstrekkelige tilbud, kan disse ofte ikke benyttes hvis tjenestene fra en annen viktig sektor mangler. Et eksempel på dette er en funksjonshemmet person som har fått arbeid i en bedrift som legger de praktiske forhold på arbeidsstedet tilrette, men hvor det mangler hjelp til påkledning og hvor det ikke finnes transportmulighet. Et annet eksempel er et barn med alvorlig astma (med bl.a. husdyrallergi) som har et godt helsetjenestetilbud, men som møter problemer på skole fordi det er dårlig inneklima og ikke kan delta på ungdomsklubben fordi lokalene benyttes av trekkhundklubben. Det er derfor viktig å få til en samordnet og forpliktende helhetlig utvikling av tjenestetilbudet og samfunnstilretteleggingen på tvers av etatsgrenser. Denne politiske utfordring gjelder på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå, og i tillegg vil et helhetlig tilbud til enkeltpersoner omfatte tjenester på flere nivåer.

4.2 Funksjonshemninger er varige og angår ikke alle

Fordi funksjonshemninger ikke kan helbredes - kun reduseres, og tross alt ikke angår de som ikke er funksjonshemmet enda, kan det være en utfordring å prioritere tiltak for mennesker med funksjonshemning. Det er ikke alltid like lett å registrere en "gevinst" av innsats for funksjonshemmede. Politisk er det lettere å få forståelse for satsning på tiltak for det som angår de fleste, som f.eks. eldreomsorg, og på tiltak som gir tydelige gevinster i form av f.eks. helbredelse.

4.3 Familier med funksjonshemmede medlemmer trenger innsats fra flere hold

Familier som har funksjonshemmede medlemmer blir på mange måter påvirket av at en er funksjonshemmet. Særlig gjelder dette familier som får barn med medfødte funksjonshemninger. Barna blir ungdom og voksne, men i mange sammenhenger forblir de barn i høy alder som er avhengige av sine foreldre. Familien trenger støtte til å takle en arbeidskrevende omsorgssituasjon både praktisk og psykisk. Dette er en politisk utfordring for såvel barne- og familiepolitikken og utdanningspolitikken, som for boligpolitikken og velferdspolitikken. En del av utfordringen består i å se behovet for helhetlige tiltak og prioritere virkemidler av betydning for familier som er i en situasjon som ikke er godt nok kjent av hverken politikere eller befolkningen generelt.

4.4 Forståelse for tilrettelegging av nærmiljøet

Det har vært liten tradisjon og forståelse for at det er behov for å tenke tilrettelegging for ulike typer funksjonshemninger i utvikling av nærmiljøet. Den politiske utfordring består blant annet i å få satt tilrettelegging av samfunnet på dagsorden i enhver kommune, slik at dette tas i betraktning fra starten av enhver stor eller liten planleggingsprosess, f.eks. ved bygging av offentlige bygg, bygging av gangveier, etablering av fritids- og friluftstilbud. Hvis regjeringens målsetting om full deltaking og likestilling i samfunnet for funksjonshemmede skal bli en realitet, er det et minimumskrav at ethvert nærmiljø er tilrettelagt slik at det ikke utestenger mennesker med funksjonshemninger. Til en slik bred tilretteleggingspolitikk hører også utviklingen av mer individrettede tiltak som dør-til-dør transport for de som ikke på egen hånd kan benytte kollektive transportmidler eller kjøre egen bil, inneklimatiltak for dem med astma og allergi, tolketjenester for døve og døvblinde, støttekontakt og praktisk bistand som f.eks. personlig assistent for de med behov for hjelp til personlige gjøremål.

4.5 Demokrati og erfaringsbasert kunnskap

For at politikken skal kunne utformes slik at samfunnet legges til rette for funksjonshemmede er det behov for kunnskap både hos politikere og hos beslutningstakere i kommunal, fylkeskommunal og statlig administrasjon. Politikere flest kan vanligvis ikke bygge på egen erfaring når det gjelder utforming av samfunnet som skal være for alle, uansett type funksjonshemning. Det er en økende erkjennelse av viktigheten av å innhente denne type kunnskap gjennom et formalisert samarbeid med funksjonshemmedes organisasjoner. Denne formen for organisatorisk brukermedvirkning ivaretas blant annet i Råd for funksjonshemmede på ulike forvaltningsnivå hvor politikere, administrasjon og funksjonshemmedes organisasjoner er representert. Men også direkte kontakt med den enkelte organisasjon av funksjonshemmede er viktig for å øke kjennskap til behov knyttet til ulike funksjonshemninger.

På individnivå er det en utvikling i retning av økt medvirkning fra brukerne selv. Tidligere var det vanlig å forvente at mottakere av offentlige velferdstjenester passivt skulle rette seg etter ekspertenes råd. Nå er det en økende erkjennelse av at egen erfaring er en form for ekspertise som må nyttigjøres. Funksjonshemmedes organisasjoner har spilt en meget viktig rolle i denne prosessen. Å lytte til brukerne er ikke bare viktig av hensyn til en demokratisk prosess, men som Stortinget uttalte ved behandlingen av Velferdsmeldingen (Innst. S. nr. 180 - 1995-96) er det av betydning for kvaliteten på tjenestene om den enkelte (bruker) har innflytelse over organiseringen av tjenestene. For mange funksjonshemmede vil tjenestene påvirke egen situasjon og hverdag i hele eller store deler av livet, i motsetning til den øvrige del av befolkningen som bare i kortvarige perioder vil være avhengig av offentlige tjenester for å kunne klare daglige gjøremål. Utfordringen for politikken blir derfor stor når det gjelder å få etablert tjenestetyper som er fleksible og tilpasset mennesker med langvarige behov.

En utfordring for politikken er å prioritere de løsningene som brukerne har mest behov for. I samråd med brukerne og deres pårørende er det mulig å foreta hensiktsmessige prioriteringer. Gjennom slike prosesser vil det bli avdekket mangler i tjenestetilbudet, men det kan også vise seg at etablerte tjenestetyper er uegnet, eller at det rett og slett ikke er behov for dem. Et slikt resultat er en politisk utfordring.

Lagt inn 4 april 1997 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen
Til toppen