5 Hvorfor handlingsplan

5.1 Bakgrunn for handlingsplanperioden 1990 - 1993

Den første handlingsplanen (1990-93) var en oppfølging av NOU 1983:36 Handlingsplan for 80-årene. Det ble lagt vekt på å få startet aktiviteter på områder som Handlingsplanen for 80-årene hadde pekt på var viktige, og som ikke hadde fått tilstrekkelig oppmerksomhet og ressurser i 80-årene. For å få dette til ble det valgt en arbeidsform som forpliktet departementene til å gjennomføre helt eller delvis ca. 50 konkrete tiltak i planperioden. Det ble valgt en aksjonsrettet virksomhet for å få satt igang nye tiltak som ville føre politikken nærmere målet om full deltaking og likestilling for funksjonshemmede i samfunnet. Hensikten var å ha et forpliktende samarbeid på tvers av departementsgrensene for å nærme seg de politiske målsettinger.

5.2 Bakgrunn for handlingsplanperioden 1994 - 1997

Erfaringene fra den første handlingsplanperioden ble vurdert positive. Hvert ansvarlig departement rapporterte årlig til Sosial- og helsedepartementet om status for arbeidet med sine tiltak. Dette førte til en økt bevissthet i de fleste departementene om regjeringens samlede politikk for funksjonshemmede. Det ble også tydeligere hvor det var behov for økt satsning, både innenfor de prioriterte områdene som be valgt i den første handlingsplanen og innenfor de områder som ikke ble prioritert. Rapporteringene viste departementenes ulike prioriteringer av oppfølgingen av politiske målsettinger når det gjelder utforming og utvikling av tjenester for funksjonshemmede. Koordineringen mellom departementene var ikke alltid vellykket, og det var fortsatt en tendens til manglende aksept for at prinsippet om organisatorisk integrering gjelder for tiltak og tjenester til funksjonshemmede. Etter forslag fra Rådet for funksjonshemmede opprettet regjeringen i juni 1993 et statssekretærutvalg for den samlede politikken for funksjonshemmede for å styrke det tverrdepartementale samarbeidet.

Ett av tiltakene i den første planperioden var at aksjonsdelen av planen skulle rulleres i 1993. Statssekretærutvalget ledet arbeidet med en rulleringen som førte frem til den nåværende handlingsplanperioden 1994-97. De politiske målsettinger ligger fast, men det er påvist områder hvor det er behov for økt innsats. Den første handlingsplanperioden gjorde det tydelig at det er ikke var tilstrekkelig datagrunnlag for å kunne målrette økt innsats til de områder hvor det er størst gap mellom virkelighet og politisk målsetting. Derfor la regjeringen vekt på at man i planperioden 1994-97 skulle innhente bedre datagrunnlag for funksjonshemmedes levekår slik at innsatsen deretter kunne rettes inn mot de som har det vanskeligst og som ikke får delta i samfunnet.