Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

8 Øremerkede midler til avlastningstiltak

8 Øremerkede midler til avlastningstiltak

8.1 Bakgrunn

I den første handlingsplanperioden ble det bevilget øremerkede midler til avlastningstiltak i kommunene. Bevilgningen økte fra 45 mill. kr. i 1990 til vel 60 mill. kr. i 1993. Midlene ble fordelt til kommunene basert på antall innbyggere. Hvert år ble det innhentet rapporter om antall brukere under 67 år og regnskapstall for samlede utgifter til avlastningstiltak.

Funksjonshemmedes organisasjoner la stor vekt på at det var udekket behov for avlastningstiltak i kommunene. Avlastningstiltak var i 1989 hjemlet i Lov om helsetjenesten i kommunene . Bestemmelsen om "-- avlastningstiltak for personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeide for pleietrengende familiemedlemmer" trådde i kraft fra 1.1.1988. Da forarbeidet til den første handlingsplanen pågikk var dette altså en ny tjenestetype som var pålagt kommunene.

Etableringen av avlastningsordninger for pårørende med daglig omsorg for hjemmeboende eldre og funksjonshemmede var den første offentlige erkjennelse av at pårørende til familiemedlemmer med funksjonshemninger er i en situasjon som innebærer en urimelig omsorgsbyrde sammenlignet med andre grupper. De fleste mennesker med funksjonshemning er en del av en familie, og det fører til at funksjonshemningen får konsekvenser for langt flere enn det ene individet. Det kan være både en psykisk og fysisk belastning å gi omsorg til et familiemedlem med funksjonshemning. Avlastningstiltak er en måte det offentlige kan hjelpe pårørende på.

Ved utarbeidingen av det første plandokumentet forelå det en utredning: "Avlastning for personer med særlig belastende omsorgsoppgaver" fra en arbeidsgruppe i Sosialdepartementet [Sosialdepartementets utredningsserie, rapport nr. 6 - 1984. ] som fremhevet avlastningsordninger som et sentralt virkemiddel for at pleietrengende eldre og funksjonshemmede skal kunne velge å bo i eget hjem sammen med pårørende. Utredningen viste til at det allerede hadde vært etablert enkelte avlastningsordninger i kommuner allerede i 1977. F.eks. "Avløysarordningen for dei som steller sine eldre heime" i Rendalen og "Avlastningshjelp for foreldre med funksjonshemmede barn" i Valdres. Arbeidsgruppen beregnet i 1983 at minst 50000 familier med hjemmeboende funksjonshemmede eller eldre med pleiebehov hadde behov for avlastning. På det tidspunkt hadde 154 kommuner etablert en avlastningsordning. Av disse hadde 98 kommuner egne avlastningsordninger for barn og unge med funksjonshemninger. De fleste avlastningsordningene var opprettet for psykisk utviklingshemmede og for eldre. Begge disse gruppene fikk på den tiden opphold i institusjoner for at de som ga den daglige omsorgen skulle få avlastning.

I forarbeidet til Lov om sosiale tjenester var det foreslått at kommunene skulle ha plikt til å gi bl.a. avlastning. Som oppfølging av departementets egen utredning om behov for avlastningstiltak og i tråd med prioriteringene fra funksjonshemmedes organisasjoner ble det bevilget øremerket tilskudd til kommunene for styrking av avlastningstiltak for alle grupper funksjonshemmede.

8.2 Erfaringer med bruk av øremerkede midler til avlastningstiltak i kommunene

I forbindelse med oppfølgingen av bruk av de øremerkede midlene ble det innhentet data for 1989. Se tabell 8.1 og fig. 8.1.

Tabell 8.1Øremerket tilskudd, kommunenes samlede utgifter og antall mottakere av avlastningstiltak.

1989 1990 1991 1992 1993
Øremerket statlig tilskudd til avlastningstiltak (fordelt) 0 44 907 243 48 743 907 57 818 360 60 135 404
Kommunens forbruk til avlastningstiltak (regnskap) 137 630 021 205 421 234 328 581 624 421 938 912 443 919 483
Antall brukere under 67 år 5 592 7 360 6 981 7 585 6 893

Oversikten gjelder kommuner som har sendt inn rapporter over antall som har fått tildelt avlastning, aldersfordelingen på brukerne og regnskapstall for tjenesten. Hvert år var det ca. 30 kommuner/bydeler som ikke rapporterte helt eller delvis. Litt under halvparten av disse kommunene var gjengangere hvert år. Rapporteringen fikk konsekvenser for påfølgende års utbetaling.

Figur 8.1 Øremerket statlig tilskudd og kommunenes regnskap for samlede utgifter til avlastningstiltak.

[Graf]

Det øremerkede statlige tilskuddet til avlastningstiltak økte langt mindre i løpet av fire års perioden enn økningen i kommunenes regnskapsførte utgifter til tjenesten. Rapporteringen viste at det var tildels store variasjoner mellom fylkene og mellom kommuner innen samme fylke.

Antall mottakere (under 67 år) av avlastning økte med rundt 35% fra 1989 til 1990. Se fig. 8.2. Tilsvarende økning ble ikke rapportert de påfølgende årene. Dette kan skyldes at den største økningen i etableringen av avlastningstjenesten kom det første året med både økt oppmerksomhet rundt avlastningstiltak og øremerket tilskudd. Senere var økte utgifter forårsaket av at tjenesten ble bedre i forhold til det enkelte individ. En spørreundersøkelse til omsorgsgivere til mottakere av hjelpestønad til tilsyn og pleie i 1993 [Lars Grue: Avlastning - bruk og behov. INAS-notat 1994:10.] støtter dette. Over halvparten var mer fornøyd med avlastningsordningen i 1993 enn den de hadde hatt tidligere. Det var også en gruppe blant hjelpestønadsmottakerne som hadde avlastning i 1993, men som ikke hadde hatt det tidligere.

Figur 8.2 Antall mottakere (brukere) under 67 år av avlastningstiltak

[Graf]

Det er altså holdepunkter for at øremerkede midler har ført til bedre avlastningstilbud og at det er flere som har fått tjenesten enn i 1989. Ca. halvparten av brukerne var under 20 år. Flere undersøkelser viser likevel at det er er store udekkede behov for avlastning, også for funksjonshemmede under 20 år som bor sammen med pårørende. Dette er nærmere omtalt i kap. 12.

8.3 Informasjonstiltak

Parallelt med tildelingen av de øremerkede tilskuddene startet Sosialdepartementet sammen med Norsk Fjernundervisning en kampanje om støttekontaktordningen og avlastningstiltak. Det ble utarbeidet veiledningsmateriell og holdt regionvise konferanser for kommunalt ansatte. Dette var ytterligere med på å sette søkelyset på tjenestenes betydning og ulike måter å organisere tjenestene på.

8.4 Avlastningstiltak etter 1993

I Lov om sosiale tjenester som trådde i kraft 1.1.93 heter det at de sosiale tjenester skal omfatte "avlastningstiltak for personer og familier med et særlig tyngende omsorgsarbeid". I merknadene til loven (Rundskriv I-1/93) fremholdes det at avlastning skal gjøre det mulig å opprettholde gode familierelasjoner og sosialt nettverk for omsorgsgiverne. Det blir vektlagt at det bør finnes ulike og fleksible ordninger. Også den nye loven med merknader var med på å øke bevisstheten omkring avlastningstiltak.

Fra og med 1994 ble 50 mill. kr.overført til rammetilskuddet til kommunene istedenfor å opprettholde det øremerkede tilskuddet.

Informasjonsvirksomhet i forhold til avlastningstiltak ble videreført i planperioden 1994 - 1997. Departementet har ikke kartlagt utviklingen de senere år, med unntak av tilbudet til personer med psykisk utviklingshemning. I 1993 var det vel 4 400 familier med psykisk utviklingshemmede medlemmer som mottok avlastning. I 1994 var det vel 5000 psykisk utviklingshemmede som fikk avlastningstiltak og i 1995 var det 5 100. Dekningsgraden i forhold til hvor mange som er hjemmeboende var 63 % i 1995 og ut fra kommunenes rapporterte planer vil den ligge på samme nivå i 1996.

Det vil være interessant å gjøre en ny kartlegging av antall mottakere av avlastningstiltak det nå er. Departementet vil følge dette opp.

Til toppen