IVERKSETTELSE AV ENDRINGENE I BARNELOVEN – ORIENTERING TIL FYLKESMANNSEMBETENE

Fylkesmannsembetenes kompetanse til å behandle saker om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast og samvær, faller bort 1. april 2004. Barne- og familiedepartementet vil med dette orientere om overgangsreglenes betydning for fylkesmannsembetenes behandling av disse sakene.

Forskrift om overgangsregler ble vedtatt 24. februar og følger som vedlegg til brevet.

Når sak om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast og samvær er brakt inn for fylkes­mannen før 1. april, og det foreligger samtykke til administrativ behandling fra begge parter samt meklingsattest, er fylkesmannen kompetent til å behandle saken. Saken skal behandles etter barneloven slik den var før lovendringene trådte i kraft, med unntak av ny § 31.

Fylkesmannsembetene skal avvise saker hvor ikke vilkårene for administrativ behandling foreligger innen 1. april. Fylkesmannen skal ikke ”rette” manglene, for eksempel forsøke å innhente samtykke til administrativ behandling, etter denne datoen. Når fylkesmannen avviser saken, skal de gjøre oppmerksom på at det nå er domstolene som har kompetanse til å avgjøre disse tvistespørsmålene, og at det er lagt til rette for at partene selv kan fylle ut forenklet stevning.

Det følger av ny § 31 at barn ned til 7 år skal høres i saker om personlige forhold, bl.a. i sak om hvem av foreldrene barnet skal bo hos. Når fylkesmannen fatter vedtak etter 1. april 2004, skal de legge til grunn ny § 31 slik at barn ned til 7 år skal være hørt/ha blitt gitt anledning til å uttale seg. I saker som ikke er ferdigbehandlet før 1. april, må fylkes­manns­embetene sørge for at barn ned til 7 år er gitt anledning til å uttale seg. Vi viser til omtale i Ot. prp. nr. 29 (2002-2003) side 60-63 om dette spørsmålet.

Når Barne- og familiedepartementet skal behandle klagesaker, skal departementet legge til grunn samme rettsgrunnlag som fylkesmannen gjorde i sin behandling i saken.

Fylkesmannen skal også etter 1. april 2004 ha kompetanse til å stadfeste foreldrenes avtaler slik at de gis tvangskraft, jf. ny bl. § 55. Fylkesmannen har en plikt til selvstendig å prøve at avtalen foreldrene inngår er til barnets beste. Fylkesmannen skal etter sin prøving gi avtalen tvangskraft i sin helhet gjennom sitt vedtak, eller fatte vedtak om ikke å gi avtalen tvangskraft. Begge foreldrene må være enige om å bringe saken inn for fylkes­mannen, også i tilfeller der barnet er over 15 år. Er barnet under 16 år, må det foreligge gyldig meklingsattest, jf. ny bl. § 55 første og andre ledd.

Med hilsen

Arni Hole (e.f.) Tove Friisø

Vedlegg:

Forskrift 24. februar 2004 nr. 40 om overgangsreglar til lov 20. juni 2003 nr. 40 om endringer i barneloven mv. (Nye saksbehandlingsregler i barnefordelingssaker for domstolene mv.)