Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Forslag om utvidelse av eksemplifiseringen i barnevernloven § 4-4 annet ledd

Gjeldende rett

§ 4-4 annet ledd omhandler vilkårene for å iverksette hjelpetiltak og nevner noen av de tiltak som barneverntjenesten kan ta i bruk. Bestemmelsen pålegger barneverntjenesten å sørge for å sette i verk hjelpetiltak for barn og familien, når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det. § 4-4 annet ledd gir eksempler på hjelpetiltak barneverntjenesten kan tilby. Her nevnes barnehage, støttekontakt og avlastningstiltak i hjemmet. Det går også frem at barneverntjenesten skal søke å sette i verk tiltak som kan stimulere barnets fritidsaktiviteter, bidra til at barnet får tilbud om utdanning eller arbeid, eller anledning til å bo utenfor hjemmet. Barneverntjenesten kan også med hjemmel i annet ledd sette hjemmet under tilsyn ved at den oppnevner tilsynsfører for barnet. Oppregningen av hjelpetiltak i § 4-4 er ikke uttømmende når det gjelder hjelpetiltak, men gir eksempler på noen av de mest benyttede hjelpetiltakene.

Et tiltak som ikke er nevnt blant eksemplene på hjelpetiltak i § 4-4 annet ledd er besøkshjem eller avlastningshjem. Tiltaket anvendes for eksempel i tilfeller hvor foreldrene har lite overskudd til barna og når barna har behov for andre voksne som kan følge dem opp på ett eller flere områder som foreldrene ikke selv klarer. Besøks- og avlastningshjem kan både ha som formål å stimulere barnets sosiale liv utenfor hjemmet og å gi foreldrene avlastning fra omsorgsoppgaver.

Bakgrunnen for forslaget

Så vel NOU 2000:12 Barnevernet i Norge som Stortingsmelding nr. 40 (2002-2002) Om barne- og ungdomsvernet viser til at besøkshjem/avlastningshjem ikke er spesielt nevnt i loven, men at tiltaket gjennom flere år har vært det mest brukte hjelpetiltaket.

NOU 2000:12 tar ikke spesielt opp spørsmålet om besøks- og avlastningshjem bør være med i lovens eksemplifisering av hjelpetiltak, men diskuterer på generelt grunnlag hensiktsmessigheten av å ha eksempler på hjelpetiltak i barnevernloven § 4-4. Utvalget stiller spørsmål ved om eksemplene kan være til hinder for at hjelpetiltakene blir nok behovsstyrte og om de kan bidra til å hemme kreativitet og mangfold. Utvalget peker imidlertid på at det ikke har forskningsbasert eller annen faglig dokumentasjon som underbygger disse innvendingene.

Barne- og familiedepartementet gikk i Stortingsmeldingen inn for å beholde eksemplifiseringen i § 4-4 annet ledd og uttalte at tiltaket besøks- og avlastningshjem vil bli synliggjort ved at det taes inn blant eksemplene på hjelpetiltak i barnevernloven § 4-4. I Inst. S. nr 121 (2002-2003) tok familie-, kultur- og administrasjonskomiteen forslaget med i oppramsingen av de tiltak Regjeringen skal sette i verk, men omtalte ikke forslaget utover dette.

Departementets forslag

Barne- og familiedepartementet er fortsatt av den oppfatning at eksemplifiseringen i § 4-4 annet ledd bør opprettholdes.

Etter vår oppfatning taler de beste grunner for en eksemplifisering. Slik departementet ser det, kan det være nyttig for dem som ønsker hjelp av barnevernet at de mest vanlige hjelpetiltakene går frem av loven. Gjennom eksemplifiseringen kan foreldre og barn lettere få inntrykk av hva hjelpen kan gå ut på og hva det generelt kan være rimelig å be om. Samtidig vil en slik oversikt i loven kunne være til hjelp for saksbehandlere som vil vite hva en bør kunne tilby familier. En mulig virkning av at eksemplene på hjelpetiltak opplistes i loven, er at det blir lettere å argumentere lokalt for utviklingen av slike tiltak. En annen mulig virkning er at tiltak nevnt i loven lettere blir opprettholdt i perioder med trang kommuneøkonomi, fordi kommunen er pliktig til å yte tjenester etter barnevernloven. Utvalget gir uttrykk for at eksemplifiseringen i loven er en fordel ut fra et likebehandlingsperspektiv på den måten at det kan bidra til å hindre for store regionale variasjoner i tjenestetilbudet.

Departementet er ikke bekymret for at eksemplifiseringen i loven vil være til hinder for at hjelpetiltakene blir tilstrekkelig tilpasset det enkelte barns behov. Det går klart frem av ordlyden i bestemmelsen og av rundskriv om hjelpetiltak, at oppramsingen bare er eksempler, og at det er barnets behov som skal legges til grunn ved valg av tiltak. Dersom barnet har behov for andre tiltak enn de som er nevnt i § 4-4, er eksemplene i bestemmelsen ikke til hinder for at barnet gies andre tiltak. På samme måte er det fullt mulig å inkludere nyutviklede tiltak som viser seg å virke bra, blant de tiltak barnevernet tilbyr. Departementet vil bidra til at nye tiltak blir omtalt og gjort kjent. Samtidig vil det fortsatt være slik at kommunene på eget initiativ må søke informasjon om nye tiltak i faglitteraturen og i faglige fora.

Barne- og familiedepartementet vil etter dette foreslå at tiltaket besøkshjem taes med i § 4-4 annet ledd.

Vi er kommet til at de beste grunner taler for at tiltaket benevnes som ”besøkshjem” og ikke ”besøkshjem eller avlastningshjem” eller eventuelt ”besøks- og avlastningshjem”. Det er vårt inntrykk at begrepene benyttes noe om hverandre og at bruken kan være mer eller mindre tilfeldig eller avhenge av hva det enkelte tiltaket først og fremst er begrunnet i. Slik vi ser det, er begrepet besøkshjem best i tråd med barnevernloven § 4-4 annet ledd som skal ta utgangspunkt i barnets særlige behov for hjelpetiltak. Ved å benytte begrepet besøkshjem og ikke avlastningshjem, vektlegges det positive ved tiltaket samtidig som barnets behov synliggjøres. Vi ser heller ikke bort fra at det kan oppfattes som mer positivt for barnet selv at det fokuseres på dets behov for mer stimulerende sosiale aktiviteter, enn på foreldrenes behov for avlastning fra barnet. Betegnelsen ”besøkshjem” er ikke til hinder for at tiltaket benyttes også i tilfeller der begrunnelsen hovedsakelig er foreldrenese behov for avlastning.

Barne- og familiedepartementet vil etter dette foreslå at § 4-4 annet ledd første punktum gis følgende ordlyd:

Barneverntjenesten skal, når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det, sørge for å sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien, f. eks. ved å oppnevne støttekontakt, ved å sørge for at barnet får plass i barnehage, ved avlastningstiltak i hjemmet , eller ved besøkshjem.

Til toppen