Utkast til forskrift om vedgåing av farskap uten moras medverknad

 

Fastsett med heimel i lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova) § 4 tredje stykket

§1

Denne forskrifta gjeld sambuarar som er folkeregistrerte på same adresse eller erklærer i melding til folkeregisteret at dei bur saman.

Kommentar til § 1:

Mors samboer kan erkjenne farskapet etter barneloven § 4 tredje ledd uten at moren medvirker. Denne regelen gjelder for personer som er registrert på samme adresse i folkeregisteret og som lever i et samboerforhold. Personer som bor i kollektiv, er registrert på samme adresse av praktiske årsaker eller tilfeller hvor en person feilaktig er registrert på samme adresse som en annen, vil falle utenfor regelen. Folkeregisteret foretar imidlertid ingen kontroll av samboerskapet, dersom mor og den som erkjenner farskapet er registrert bosatt på samme adresse.

Også personer som i forbindelse med farskapserkjennelsen har meldt fra til folkeregisteret at de er samboere, omfattes av regelen. Det forutsettes at begge foreldrene har undertegnet på samboererklæringen. Det ikke er mulig å sende en separat samboererklæring som vil gi rettsvirkninger mht. etablering av et eventuelt farskap på et senere tidspunkt.

§ 2

Når moras sambuar har vedgått farskapen etter barnelova § 4 tredje stykket, skal vedgåinga sendast til Sentralkontoret for folkeregistrering.
Sentralkontoret skal utan vesentleg opphald sende mora melding om at farskapen til barnet hennar er vedgått. Melding skal ikkje sendast før barnet er fødd. Meldinga skal sendast på ein måte som sikrar at mora får kunnskap om vedgåinga.
Meldinga skal gje opplysningar om farskapen og framgangs­måte dersom mora er usamd i farskapen, samt opplyse at mora og faren har felles foreldreansvar.

Kommentar til § 2:

Farskapserkjennelser skal sendes til Sentralkontoret for folkeregistrering. Dette gjelder både farskapserkjennelser avgitt etter bl. § 4 andre og tredje ledd. Folke­­register­­forskriften § 30 regulerer at Sentralkontoret for folkeregistrering skal registrere farskap når de mottar en gyldig farskapserkjennelse. Dette vil fortsette som tidligere.

Sentralkontoret for folkeregistrering er den offentlige instansen som mottar alle farskaps­erkjennelser, uavhengig av hvem de er avgitt til (bl. § 4 andre ledd bokstav a til f), og peker seg naturlig ut som den mest hensiktsmessige instansen til å varsle mor om at det erkjent farskap til hennes barn. Av praktiske hensyn vil ikke Sentralkontoret kunne sende melding til mor før de mottar fødselsmeldingen. Farskap kan også erkjennes en tid etter fødselen, og melding skal da sendes mor uten vesentlig opphold.

Det kan lages en egen blankett med standard­opplysninger, slik at det bare er nødvendig for Sentralkontoret å fylle ut partenes personalia, barnets fødselsdato og dato for farskaps­erkjennelsen. Resten av opplysningene på blanketten kan være standardiserte og inneholde opplysninger om rettsvirkninger av farskap og av at foreldrene har felles foreldreansvar. Det bør lages et eget felt i blanketten som mor kan gi videre til trygdekontoret, dersom hun mener at en annen mann er barnets far. Dette vil gjøre det enklere for mor, samtidig som det vil effektivisere den offentlige saksbehandlingen.

Det bør forskriftsfestes at meldingen må sendes slik at det er sikkert at mor får den. Hvorvidt det skal sendes rekommandert brev, brev med mottaks­kvittering el.l. bør kunne reguleres i interne rutiner. Departementet mener imidlertid at det er viktig at regelverket inneholder en plikt til å underrette mor på en måte som sikrer at hun blir kjent med farskapet.

Forskriftens begrep "usamd i farskap" er ment å omfatte tilfeller hvor mor mener at en annen mann er faren, at hun ikke vet om det er samboeren eller en annen som er faren, at far er ukjent eller at mor er uenig i farskapsfastsettelsen.

§ 3

Vedgåinga til sambuaren til mora gjeld sjølv om mora er usamd i farskapen.
Dersom mora er usamd i farskapen, må ho melde frå til tilskotsfuten (trygdekontoret) innan 3 månader frå ho mottok meldinga frå Sentralkontoret for folkeregistrering.
Dersom mora ikkje meld frå innan fristen, kan ho sjølv seinare reise sak for retten etter barnelova § 6 med påstand om å endre farskapen.

Kommentar til § 3:

Det følger av Innst. O. nr.84 (2004-2005)side 4 atved uenighet mellom mor og far om farskapet i samboerskap gjelder mannens farskapserkjennelse inntil en eventuell offentlig fastsettelse av farskapet har funnet sted.Departementet legger til grunn at dersom moren mener at en annen mann enn hennes samboer er far til barnet,skal det offentlige ha en aktiv rolle i å få fastsatt riktig farskap for barnet. Saken må imidlertid i hovedsak behandles som en endringssak, fordi det allerede er etablert et gyldig farskap.

Dersom mor er uenig i farskapet, må hun henvende seg til trygdeetaten innen en fastsatt frist for å få prøvet farskapet. Det er i morens egen interesse å handle raskt. På den annen side har hun nylig født et barn, trenger tid til å områ seg, diskutere saken, kanskje innhente juridisk bistand og ev. ta en privat DNA-prøve. Departementet foreslår derfor at fristen settes til 3 måneder.

Hvis mor ikke melder fra til trygdekontoret innen fristen, blir farskapet stående.

Dersom farskapet som er erkjent av morens samboer etter DNA-test viser seg ikke å være riktig biologisk farskap, må farskapet eventuelt endres etter barnelovens alminnelige regler. Trygdeetaten har i disse sakene ikke fått noen utvidede fullmakter i forhold til tidligere, slik at de bare kan legge til rette for frivillig endring etter bl. § 7. Endring etter bl. § 7 forutsetter imidlertid at alle parter er enige, og at det finnes en ny far som påtar seg farskapet. Det er imidlertid grunn til å tro at de fleste vil erkjenne frivillig eller medvirke til endring etter § 7 i tråd med resultatet fra DNA-testen.

Mor, barn, far og påstått far kan uavhengig av tidsfrister alltid reise endringssak for retten etter bl. § 6.

Dersom det er flere konkurrerende farskap, vil det tidligst etablerte farskapet gjelde. Hvis det allerede foreligger en erkjennelse etter § 4 andre ledd, vil senere erkjennelser etter bl. § 4 andre eller tredje ledd ikke få noen virkning. Da må det første farskapet ev. endres etter bl. § 7 eller det kan reises endringssak etter bl. § 6. Dersom Sentralkontoret for folkeregistrering mottar farskapserkjennelse for et barn som allerede har en juridisk far, oversendes saken til trygdeetaten som tar kontakt med partene for å orientere om mulighetene for å endre farskapet. Denne rutinen er innarbeidet og kan også omfatte ensidige erkjennelser

§ 4

Når tilskotsfuten får melding i frå mora om at ho er usamd i farskapen, skal tilskotsfuten utan vesentleg opphald oversende saka til fylkestrygdekontoret som gjer tilbod om blodprøve og DNA-analyse av barnet, foreldra og kvar mann som kan være far. Det offentlege ber kostnadene til blodprøver og DNA-analyse.
Dersom DNA-analysen viser at morens sambuar er biologisk far til barnet, skal tilskotsfuten senda melding til mora om at saken er avslutta.
Dersom DNA-analysen viser at morens sambuar ikkje er biologisk far til barnet, skal tilskotsfuten legge til rette for at farskapet kan endrast etter barnelova § 7. Dersom DNA-analysen viser at moras sambuar ikkje er biologisk far til barnet og farskapen ikkje kan endrast etter barnelova § 7, kan fylkestrygdekontoret reise sak for retten etter barnelova § 6 siste punktum. Det same gjeld dersom DNA-analyse ikkje ligg føre.

Kommentar til § 4:

Mor må henvende seg til bidragsfogden (trygdekontoret) hvis hun er uenig i farskapet som er etablert uten hennes medvirkning. Det stilles ikke formkrav til henvendelsen, men det er mest hensikts­messig dersom mor gir fra seg blanketten hun har fått med melding om farskapet. Dette skal imidlertid ikke være noe vilkår for at trygdeetaten skal ta saken under behandling.Trygdekontoret tar kontakt med de berørte parter i saken, og gir dem tilbud om å avgi blodprøve for DNA-analyse.

I ordinære farskapssaker dekker det offentlige utgifter til blodprøver og DNA-analyse. Dette gjøres over statsbudsjettets kap. 846 som en tildeling til Rettsmedisinsk institutt. Blodprøver og DNA-analyser i disse sakene forutsettes dekket på samme måte

Hvis blodprøver avgis frivillig og DNA-analysen viser at mannen som har erkjent farskapet er far, skal bidragsfogden sende melding til mor om at saken er avsluttet. I meldingen skal hun orienteres om at hun selv kan reise sak etter § 6 dersom hun fremdeles er uenig i farskaps­fastsettelsen. Dette kan f.eks. være aktuelt der mor mener det er jukset med blodprøvene.

Hvis DNA-analyse viser at det juridiske farskapet ikke er riktig, men vilkårene for å endre farskap etter bl. § 7 ikke er oppfylt, er det bare retten som har formell kompetanse til å endre farskapet. Det samme gjelder dersom det av ulike andre grunner ikke foreligger DNA-analyser. Ved at fylkestrygdekontoret normalt reiser sak etter barneloven § 6 siste punktum, vil saksgangen følge det alminnelige regelverket for endringssaker, noe som lovteknisk vil være svært fordelaktig. Det offentlige ansvaret for å få endret de farskapene som påviselig er feil vil på denne måten være ivaretatt i tråd med lovgivers intensjoner.

Hvis farskapet endres, enten gjennom frivillighet etter bl. § 7 eller ved dom, skal det sendes melding (fra bidragsfogd eller domstol) til Sentralkontoret for folkeregistrering.

§ 5

Denne forskrifta trer i kraft 1. januar 2006 og gjeld for barn fødd etter denne dato. Farskap etter barnelova § 4 tredje stykket må verte vedgått etter at forskrifta her tek til å gjelde.

Kommentar til § 5:

Komiteens flertall mente at dagens samboende foreldre skal kunne bli behandlet etter det nye lovverket dersom de selv ønsker å registrere seg etter at loven er trådt i kraft.

Farskap fastsettes som regel ganske umiddelbart etter at barn blir født. Hvis foreldrene ikke selv tar initiativ, vil det offentlige ha plikt til å fastsette farskap. Det vil trolig oppstå svært få, om noen, tilfeller hvor barnet er født i 2005 og farskapet ikke blir fastsatt samme år og faren ønsker å erkjenne farskap uten morens medvirkning i 2006.

Man kan likevel tenke seg tilfeller hvor det ikke er fastsatt farskap for større barn og for voksne. De nye reglene bør i første rekke anvendes på nyfødte barn, og de foreslåtte ikrafttredelsesreglene utelukker at farskap for voksne barn skal kunne fastsettes etter barneloven § 4 tredje ledd.

Til toppen