Kap. 2 - Ansvarlige myndigheter

Innledning

Ansvarlige myndigheter på fosterhjemsområdet er først og fremst statlig regional barnevernmyndighet og barneverntjenesten i kommunene. I tillegg har fylkesmannen, som en del av sitt ansvar for å føre særlig tilsyn med barnevernvirksomheten i de enkelte kommuner, ansvar for å kontrollere at barneverntjenesten i kommunene oppfyller sine forpliktelser på fosterhjemsområdet.

Statlig regional barnevernmyndighet er inndelt i et sentralt og et regionalt nivå. Det sentrale nivået er fra 1. juli 2004 samlet i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. På det regionale nivået er det opprettet fem regioner: Region Nord (Alta), Region Midt (Trondheim), Region Vest (Bergen), Region Sør (Tønsberg) og Region Øst (Oslo). Hver region er ansvarlig innenfor sitt geografiske ansvarsområde.

Oslo kommune står utenfor denne organiseringen, jf. forskrift om særskilte bestemmelser på barnevernområdet for Oslo kommune, fastsatt av Barne- og familiedepartementet 24. november 2003. Også andre kommuner vil kunne falle utenfor denne organiseringen dersom de tar del i forsøksvirksomhet som innebærer at kommunen selv ivaretar alt barnevernsarbeid.

Statlig regional barnevernmyndighet

Statlig regional barnevernmyndighet har ansvaret for:

·

  • Rekruttering og formidling av fosterhjem
  • ·
  • Nødvendig opplæring og generell veiledning av fosterhjemmene
  • ·
  • Eventuell refusjon av den kommunale barneverntjenestens merutgifter ved forsterkning av fosterhjem, når utgiftene overstiger beløpet som er kommunens andel

I tillegg yter statlig regional barnevernmyndighet bistand til de kommunale barneverntjenestene med hensyn til:

·

  • Plassering, oppfølging og avslutning av fosterhjem
  • ·
  • Rekruttering og opplærings- og veiledningstilbud til tilsynsførere

Hver region har ansvaret for å rekruttere slik at det til enhver tid finnes et tilstrekkelig antall av forskjellige typer fosterhjem innenfor egen region. Regionene har videre ansvaret for å sørge for at disse fosterhjemmene ved behov formidles til barneverntjenestene. Se kap. 4.

Ansvaret for opplæring og veiledning av fosterhjemmene er delt mellom statlig regional barnevernmyndighet og barneverntjenesten i kommunene. Statlig regional barnevernmyndighet har ansvaret for at fosterhjemmene får nødvendig opplæring både før og etter fosterhjemsplassering og generell veiledning etter fosterhjemsplassering. Barneverntjenesten i kommunen har ansvaret for den konkrete opplæringen og veiledningen i forhold til fosterhjemsplasseringen av de enkelte barn. Se kap. 4 og 11.

Barneverntjenesten i kommunene

Barneverntjenesten i kommunene har ansvaret for:

·

  • Valg og godkjenning av fosterhjem til det enkelte barn
  • ·
  • Oppfølging av fosterhjemmet og kontroll av det enkelte barns situasjon i fosterhjemmet
  • ·
  • Inngåelse og årlig gjennomgang av fosterhjemsavtalen
  • ·
  • Oppnevning av tilsynsfører, sikring av at det blir ført tilsyn og oppfølging av tilsynsrapport

I tillegg bør barneverntjenesten sikre at:

·

  • tilsynsførere får den nødvendige opplæring

Fosterhjemsforskriften skiller mellom omsorgskommunen og fosterhjemskommunen, som er definert på følgende måte under § 1 nr. 2 og 3 i fosterhjemsforskriften:

2.

  1. Med omsorgskommunen menes den kommune som har ansvaret etter barnevernloven

§ 8-4 annet ledd

3. Med fosterhjemskommunen menes den kommune der fosterhjemmet ligger

Omsorgskommunen

Omsorgskommunen er den kommunen som er ansvarlig etter barnevernloven § 8-4 annet ledd. Dette er den kommunen som har reist barnevernssaken eller truffet vedtak om plassering som hjelpetiltak. Som en hovedregel vil dette være kommunen der barnet oppholdt seg da det oppsto behov for å iverksette tiltak fra barneverntjenestens side.

Fosterhjemskommunen

Fosterhjemskommunen er den kommunen der fosterhjemmet ligger. Når barnet plasseres i samme kommune som den som har reist sak eller truffet vedtak om plassering i fosterhjem som hjelpetiltak vil fosterhjemskommunen og omsorgskommunen være samme kommune. Det er først dersom barnet plasseres i en annen kommune enn omsorgskommunen at det er behov for å operere med de to forskjellige begrepene omsorgskommune og fosterhjemskommune.

Fordelingen av ansvar mellom omsorgskommunen og fosterhjemskommunen

Barnevernloven plasserer ansvaret for oppfølging og kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet og ansvaret for å inngå avtale om barneverntjenestens og fosterforeldrenes forpliktelser ved fosterhjemsplassering på omsorgskommunen, jf. barnevernloven § 8-4, 2. ledd og fosterhjemsforskriften §§ 6, første ledd og 7, første ledd.

Ansvaret for godkjenning av det enkelte fosterhjem og for at det blir ført tilsyn med fosterhjemmet er lagt til fosterhjemskommunen, jf. barnevernloven § 8-4, 2. ledd og fosterhjemsforskriften §§ 5, annet ledd og 8, annet ledd. Dette ansvaret kan imidlertid overføres fra fosterhjemskommunen til omsorgskommunen ved en skriftlig avtale mellom kommunene.

Selv om det er barneverntjenesten i kommunen som har ansvaret for valg og godkjenning av fosterhjem til det enkelte barn er det ingen ting i veien for at barneverntjenesten kan be statlig regional barnevernmyndighet om bistand i dette arbeidet.