Kap. 7 - Avtale om barneverntjenestens og fosterforeldrenes forpliktelser ved fosterhjemsplassering

Innledning

Når et barn blir plassert i fosterhjem etter vedtak om omsorgsovertakelse, jf barnevernloven

§ 4-12 og § 4-8, skal barneverntjenesten og fosterforeldrene inngå skriftlig avtale om barneverntjenesten og fosterforeldrenes forpliktelser. Avtalen skal inngås på et eget skjema utarbeidet av Barne- og familiedepartementet, jf fosterhjemsforskriften § 6. Avtalen skal inngås og undertegnes, både av barneverntjenesten og fosterforeldrene, før barnet plasseres i fosterhjemmet. Det er kun i tilfeller der det ikke er mulig, at avtalen kan inngås etter at barnet er plassert. Dette kan for eksempel være der plassering skjer etter et akuttvedtak.

Ved inngåelsen av fosterhjemsavtalen oppfatter fosterforeldrene seg sjelden som jevnbyrdige med barneverntjenesten. Barneverntjenesten må derfor ta seg god tid å gjennomgå hvert enkelt punkt i fosterhjemsavtalen med fosterforeldrene. Dette gjelder ikke minst i tilfeller der fosterforeldrene har lite kunnskap om det norske samfunn og ikke kjenner til barneverntjenestens rolle og arbeidsmåter. Enkelte familier med flyktning- eller innvandrerbakgrunn kan streve med å forstå de ulike offentlige instansers roller og oppgaver. Barneverntjenesten må opplyse om hvordan den tolker både sine egne og fosterforeldrenes forpliktelser etter avtalen. Det er viktig å forsikre seg om at fosterforeldrene og barneverntjenesten er enige om hvordan punktene i avtaleutkastet skal forstås før avtalen undertegnes. Dette gjelder i særdeleshet punkter det erfaringsmessig kan oppstå uenighet om tolkningen av, for eksempel forsterkningstiltak til fosterhjemmet og utbetaling av lønn i oppsigelsestiden.

Avtale ved frivillige plasseringer

Også ved fosterhjemsplassering etter beslutning om hjelpetiltak etter barnevernloven § 4-4 femte ledd, eller når en privat plassering blir godkjent som fosterhjem etter barnevernloven § 4-7, skal det inngås skriftlig avtale mellom barneverntjenesten og fosterforeldrene om partenes rettigheter og plikter. I disse tilfellene utøver imidlertid fosterforeldrene den daglige omsorgen for barnet på vegne av barnets foreldre, og ikke på vegne av barneverntjenesten. Det er derfor i disse tilfellene viktig at også barnets foreldre, evt. hjelpeverge, trekkes med av hensyn til avtalens innhold.

Ved frivillige plasseringer i fosterhjem og når en privat plassering blir godkjent som fosterhjem, vil det først og fremst være aktuelt å avtale fosterforeldrenes plikter overfor barnet samt barneverntjenestens plikter overfor barnet og fosterforeldrene, herunder om godtgjøring til fosterhjemmet og hvilken oppfølging fosterhjemmet skal ha fra barneverntjenesten. Det er dessuten viktig at barneverntjenesten bidrar til at det inngås avtale mellom fosterforeldrene og barnets foreldre om forhold av betydning ved den enkelte plassering, for eksempel om foreldrenes samvær med barnet.

Det følger av fosterhjemsforskriften § 6 annet ledd at skjemaet for fosterhjemsavtalen skal benyttes så langt det passer også ved fosterhjemsplassering etter beslutning om hjelpetiltak eller når en privat plassering blir godkjent som fosterhjem. For i størst mulig grad å unngå uenighet og misforståelser om partenes forpliktelser overfor hverandre henstiller Barne- og familiedepartementet om at avtalen også i disse tilfellene inngås før plasseringen eller godkjenningen av fosterhjemmet finner sted.

Nærmere om fosterhjemsavtalen

Skjemaet som fosterhjemsavtalen skal inngås på er delt i to. Én del regulerer barneverntjenestens forpliktelser og én del fosterforeldrenes forpliktelser. Avslutningsvis regulerer fosterhjemsavtalen hvordan man skal forholde seg ved opphør av avtalen.

Under barneverntjenestens forpliktelser gis det blant annet en detaljert oversikt over hvilke utgifter barneverntjenesten skal dekke samt plikt for barneverntjenesten til å vurdere tilførsel av ekstraressurser eller forsterkningstiltak dersom fosterforeldrene melder fra om behov for dette. Videre plikter barneverntjenesten å informere fosterforeldrene om deres juridiske rettigheter, blant annet deres rettigheter etter barnevernloven og forvaltningsloven.

Under fosterforeldrenes forpliktelser listes opp deres forpliktelser i forhold til barnet og barneverntjenesten, barnets foreldre, tilsynsfører og andre.

Dersom barneverntjenesten skal plassere et funksjonshemmet barn, gir fosterhjemsavtalen pålegg om hvilken fremgangsmåte som skal følges. Funksjonshemmede barn har på grunn av sin funksjonshemming dessuten ofte rett til tjenester etter annet lovverk, som for eksempel etter sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven. Dersom fosterhjemmet ligger i en annen kommune enn omsorgskommunen er det fosterhjemskommunen som er ansvarlig for utgifter i tilknytning til barnets funksjonshemming, mens utgiftene i forbindelse med selve barnevernssaken tilligger omsorgskommunen. De to kommunene må så tidlig som mulig avklare og samordne ansvaret for tjenestetilbudet til barnet og fosterhjemmet, som omsorgskommunen har ansvar for å koordinere. Barneverntjenesten må også være ekstra påpasselig med veiledning til fosterhjemmet om barnets og fosterforeldrenes rettigheter. Se nærmere om fosterhjemsplassering av funksjonshemmede barn under kap. 17.

Årlig gjennomgang av avtalen og eventuelle endringer

Plasseringer i fosterhjem er svært ulike, og et avtaleskjema kan ikke fange opp de variasjoner som finnes eller endringene som skjer i barnets og fosterfamiliens behov over tid. For å sikre at partenes forpliktelser etter avtalen blir fulgt opp, og at det foretas en jevnlig vurdering av behovet for eventuelle nye tiltak i fosterhjemmet, skal barneverntjenesten gjennomgå fosterhjemsavtalen minst en gang i året sammen med fosterforeldrene og foreta eventuelle endringer i avtalen, jf fosterhjemsforskriften § 6 første ledd.

Bistand fra statlig regional barnevernmyndighet og fylkesmannen

Statlig regional barnevernmyndighet har ansvar blant annet for å bistå kommunene i plasseringssaker utenfor hjemmet og skal gi kommunene faglig bistand i vanskelige barnevernssaker. Oppstår det uenighet mellom fosterforeldrene og barneverntjenesten om barneverntjenestens oppfølging overfor fosterhjemmet etter fosterhjemsavtalen, kan man kontakte fosterhjemstjenesten. Gjelder uenigheten ulik forståelse av barnets situasjon og framtidige behov er det mest nærliggende å kontakte fagteamet. Fagteamene er tverrfaglig sammensatt med barnevernfaglig, psykologisk og pedagogisk kompetanse, slik at man sikrer en faglig bredde i arbeidet.

De avtaler som er inngått mellom barneverntjenesten og fosterforeldrene er imidlertid av privatrettslig karakter. Uenighet om hvordan en inngått avtale skal forstås må derfor løses i samarbeid mellom partene. Hvis partene ikke klarer å komme til enighet, kan de be fylkesmannen om hjelp til å løse konflikten. Fylkesmannen kan imidlertid kun gi en tilråding og ikke avgjøre saker på dette området. Dersom barneverntjenesten og fosterforeldrene ikke kommer til enighet må avtalen enten sies opp eller bringes inn for retten til avgjørelse i likhet med andre privatrettslige avtaler.

Oppsigelse av fosterhjemsavtalen

Det følger av fosterhjemsavtalen at avtalen kan sies opp med en gjensidig oppsigelsesfrist på tre måneder. Videre følger det av avtalen at fosterhjemmet mottar ordinær arbeidsgodtgjøring og eventuelt forsterket arbeidsgodtgjøring i oppsigelsestiden. Den gjensidige oppsigelsesfristen bidrar til en viss sikkerhet og forutsigbarhet for partene, ikke minst for fosterforeldrene. Denne sikkerheten og forutsigbarheten vil fosterforeldrene kunne ha behov for i alle faser av ethvert fosterhjemsopphold hvor fosterforeldrene har innrettet seg for å kunne ha omsorgen for et fosterbarn. Behovet vil således kunne være like stort i en tidlig fase, hvor spørsmålet om omsorgsovertakelse ikke er endelig avgjort fordi saken kan komme til å bli/er påanket til en rettsinstans, som i en senere fase hvor det både kan bli aktuelt å flytte barnet og å oppheve vedtaket om omsorgsovertakelse. Den gjensidige oppsigelsesfristen på tre måneder gjelder fra det tidspunkt fosterhjemsavtalen sies opp. Dette gjelder også i de tilfellene der vedtaket om omsorgsovertakelse blir påanket.