Kap. 12 - Daglig omsorg, foreldreansvar og samvær

Etter vedtak om omsorgsovertakelse

Daglig omsorg

Når barnet plasseres i fosterhjem etter vedtak om omsorgsovertakelse, skal fosterforeldrene utøve den daglige omsorgen for barnet på vegne av barneverntjenesten, jf. barnevernloven

§ 4-18. Samtidig beholder de biologiske foreldrene med del i foreldreansvaret et begrenset foreldreansvar for barnet. Dette innebærer at ansvaret og bestemmelsesretten overfor barnet er delt mellom barneverntjenesten som har ansvaret for omsorgen i sin helhet, fosterforeldrene som har ansvaret for den daglige omsorgen og foreldrene som har et begrenset foreldreansvar.

Fosterforeldrene har ansvaret for alle spørsmål som gjelder den generelle oppdragelse av barnet. Dette omfatter vanlig oppfølging i forhold til skole, barnehage og fritid og det å sørge for at barnet får nødvendig oppfølging ved sykdom. Også spørsmålet om barnet skal gå i barnehage anses å høre under den daglige omsorg. Enkelte spørsmål må imidlertid antas å ha så stor betydning for barnet at de hører under barneverntjenestens ansvar for omsorgen i sin helhet, slik at ansvaret ikke går over på fosterforeldrene uten at barneverntjenesten har tatt særlig stilling til dette. Det kan for eksempel gjelde spørsmålet om barnet skal kunne reise utenlands eller om barnet skal kunne bo utenfor fosterhjemmet i kortere eller lengre perioder.

Begrenset foreldreansvar

Andre spørsmål hører under foreldrenes begrensede foreldreansvar. Disse spørsmålene kan ikke fosterforeldrene ta avgjørelser om. Hva det begrensede foreldreansvaret består av er ikke fullt ut avklart. I Inst.O.nr. 80 (1991-92) ga Forbruker- og administrasjonskomiteen uttrykk for følgende: ”Vesentlige spørsmål som valg av skole, utdanning og religiøse spørsmål er en del av foreldreansvaret, hvis foreldrene ønsker innflytelse på disse spørsmål.” mange spørsmål er imidlertid etter dette løst gjennom tolkninger og reguleringer i særlovgivning, for eksempel i pasientrettighetsloven.

Utdanning og valg av skole

Spørsmålet om utdanning og valg av skole hører i utgangspunktet under det begrensede foreldreansvaret. Men dersom foreldrenes valg får praktiske konsekvenser av en viss betydning for fosterforeldrene kan det gjøres unntak fra denne hovedregelen. For eksempel dersom foreldrene ønsker at barnet skal gå på skole langt fra barnets bosted. Ved vurderingen av om det skal gjøres unntak fra hovedregelen vil det være relevant å se hen til den forventede varigheten av omsorgsovertakelsen. Er den ment å være kortvarig, kan det tilsi at man bør være mer tilbakeholden med å foreta valg i strid med foreldrenes ønsker, selv om foreldrenes valg har praktiske konsekvenser for fosterforeldre. Grunnen er at tilbakeføring av omsorgen høyst sannsynligvis vil føre til at barnet må bytte skole, noe som kan være uheldig for barnet.

Generelt oppstår sjelden spørsmål om utdanning og skolevalg av betydning før 15-års alder, og da har barnet selvbestemmelsesrett når det gjelder denne type spørsmål.

Religiøs oppdragelse

Bestemmelsesretten i forhold til spørsmål knyttet til religion hører til det begrensede foreldreansvaret. Dette medfører at beslutninger om gjennomføring av kirkelige handlinger som f.eks. dåp og konfirmasjon, hører under foreldreansvaret.

Spørsmålet om religiøs oppdragelse forutsettes først og fremst løst ved valg av fosterhjem. Ved valg av fosterhjem skal barneverntjenesten ”ta tilbørlig hensyn til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn”, jf. fosterhjemsforskriften § 4 første ledd. Dersom barnets biologiske foreldre tilhører en religiøs minoritet, vil dette ikke alltid være mulig. I andre tilfeller bør barneverntjenesten så vidt mulig unngå å plassere barn hos foreldre som har et livssyn som skiller seg vesentlig fra de biologiske foreldrenes livssyn.

Fosterforeldre må ved utøvelsen av den daglige omsorg strekke seg langt for å imøtekomme og legge forholdene til rette for de ønsker foreldre med foreldreansvar har i forhold til religiøs oppdragelse. Dette innebærer at fosterforeldrene må innrette den daglige omsorgen på en måte som i størst mulig grad respekterer de biologiske foreldrenes rett til å velge religion for barna. Dersom fosterforeldrene unntaksvis tilhører et trossamfunn som de biologiske foreldrene ikke ønsker at deres barn skal påvirkes av, bør ikke fosterforeldrene ta med fosterbarnet på religiøse møter i regi av trossamfunnet. På den andre siden vil et barns religionsutøvelse som har innvirkning på mer daglige gjøremål kunne bli noe endret ved omsorgsovertakelser. En religionsutøvelse som for eksempel omfatter spesiell bekledning og hyppig bønn vil kunne bli noe endret når den daglige omsorgen overtas av en fosterfamilie som ikke praktiserer samme religion som fosterbarnet.

Samtykke til innleggelse i institusjon som omfattes av barnevernloven § 4-26

For at et barn under 15 år skal kunne plasseres på en institusjon som omfattes av barnevernloven § 4-26 basert på samtykke, må både barnet selv og de som har foreldreansvaret for barnet samtykke, jf. barnevernloven § 4-26. Dette innebærer at dersom foreldrene ikke er fratatt foreldreansvaret for barnet, er det disse som i tillegg til barnet må samtykke til innleggelse, selv om barneverntjenesten har overtatt omsorgen for barnet. Har barnet fylt 15 år, er barnets samtykke tilstrekkelig.

Samvær

Når det er fattet vedtak om omsorgsovertakelse skal fylkesnemnda ta standpunkt til omfanget av samvær mellom barnet og foreldrene og evt. andre som det er ønskelig at barnet skal ha samvær med, jf. barnevernloven § 4-19. Fylkesnemnda kan overlate til barneverntjenesten å regulere den nærmere gjennomføringen av samværet. Fylkesnemnda kan også bestemme at det ikke skal være samvær, samt at barnet skal plasseres i et fosterhjem hvor adressen holdes skjult.

Videre kan barneverntjenesten etablere samværsordninger selv om samvær ikke er fastsatt av fylkesnemnda. Barneverntjenesten kan også utvide samværsordninger som allerede er fastsatt av fylkesnemnda. Dette gjelder imidlertid bare når samvær ikke er i strid med klare forutsetninger i fylkesnemndas vedtak. Barneverntjenesten kan ikke begrense eller stanse samvær som er fastsatt av fylkesnemnda.

Samvær mellom barnet og de biologiske foreldre skal utformes ut fra fylkesnemndas og barneverntjenestens vurdering av hva som er best for barnet. I den grad det tas sikte på å etablere samværsordninger som i stor grad involverer fosterforeldrene, f.eks. ved at barnet skal ha samvær med foreldrene i fosterforeldrenes hjem, bør barneverntjenesten drøfte den nærmere gjennomføringen av samværsordningen med fosterforeldrene før den settes i verk.

Etter beslutning om hjelpetiltak eller godkjenning av private plasseringer

Når barnet plasseres i fosterhjem etter vedtak om hjelpetiltak, og når barneverntjenesten godkjenner en privat plassering, innebærer dette at fosterforeldrene utøver den daglige omsorgen for barnet på vegne av barnets foreldre, og ikke på vegne av barneverntjenesten slik som etter vedtak om omsorgsovertakelse. Slike fosterhjemsplasseringer forutsetter frivillighet fra foreldrenes side, og barneverntjenesten kan ikke regulere foreldrenes bestemmelsesrett over barnet. Barneverntjenesten kan f.eks. ikke regulere omfanget av samvær mellom barnet og foreldrene, og foreldrene kan i utgangspunktet når som helst kreve at barnet skal flytte hjem igjen. Det kan heller ikke inngås avtaler som begrenser foreldrenes rettigheter etter loven.