Kap. 8 - Fosterforeldrenes arbeidsrettslige stilling og deres sosiale rettigheter

Innledning

Fosterforeldre er ikke å betrakte som arbeidstakere i arbeidsrettslig forstand. På grunn av graden av selvstendighet og oppgavens art er det mer naturlig å betrakte dem som selvstendige oppdragstakere for barneverntjenesten. Dette gjelder også fosterforeldre i såkalte forsterkede fosterhjem. Også når det gjelder disse hjemmene vil formålet med plasseringen være at det skal etableres et forhold som er mest mulig lik et vanlig familieforhold.

Når et barn som av ulike årsaker ikke kan bo hos sine biologiske foreldre plasseres i fosterhjem, er formålet nettopp å gi barnet et erstatningshjem. Barnet skal i størst mulig grad inngå i fosterfamilien som et vanlig familiemedlem og delta i de samme aktiviteter som familiemedlemmene for øvrig, for eksempel når det gjelder ferier.

Som oppdragstakere for barneverntjenesten har fosterforeldrene en relativt fri og selvstendig stilling, og kommunen anses ikke å ha den styrings- og kontrollrett som er vanlig mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. At fosterforeldre ikke anses som arbeidstakere innebærer at de faller utenfor mange av de alminnelige regler om rettigheter i arbeidsforhold etter arbeidsmiljøloven og folketrygdloven. Både arbeidsmiljøloven og folketrygdloven har imidlertid bestemmelser som er utformet nettopp med sikte på å ivareta oppdragstakere som ikke kan anes som arbeidstakere eller vanlig selvstendige næringsdrivende. Om fosterforeldrenes rettigheter vises det for øvrig også til fosterhjemsavtalen.

Sykepenger

Folketrygdloven gir fosterforeldre rett til sykepenger dersom fosterhjemsforholdet må opphøre på grunn av sykdommen. Dette gjelder alle fosterhjem uavhengig av om det er satt inn eventuelle forsterkningstiltak. Etter folketrygdloven § 1-9 anses arbeidsgodtgjørelse til fosterforeldre både i ordinære og forsterkede fosterhjem som godtgjøring til oppdrag utenfor tjeneste, det vil si som frilanserinntekt. Etter folketrygdloven § 8-38 vil fosterforeldre ha rett til sykepenger med 100% først fra 17. dag etter at fosterhjemsplasseringen opphører. Det bør derfor vurderes om det er behov for å tegne tilleggsforsikring etter folketrygdloven § 8-39 for å få full sykepengedekning fra første sykedag. Behovet for slik forsikring bør avklares mellom fosterforeldrene og barneverntjenesten allerede i forbindelse med inngåelse av fosterhjemsavtalen. En eventuell forsikring bør dekkes av barneverntjenesten.

Fosterforeldre som har arbeid i tillegg til å være fosterforeldre vil få sykepengegrunnlaget beregnet etter folketrygdloven § 8-40 for medlemmer med kombinerte inntekter som arbeidstaker og frilanser, eventuelt etter folketrygdloven § 8-42 som selvstendig næringsdrivende og frilanser, eller etter folketrygdloven § 8-43 som arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende og frilanser. Se Rikstrygdeverkets retningslinjer på trygdeetaten.no.

Omsorgs- og foreldrepermisjon

Fosterforeldre har rett til omsorgspermisjon i to uker i forbindelse med at omsorgen for barnet overtas, jf. arbeidsmiljøloven § 12-3 (2).

I forbindelse med omsorgsovertagelsen av barn under 15 år har fosterforeldre rett til foreldrepermisjon fra sitt arbeid i til sammen inntil to år, jf. arbeidsmiljøloven § 12-5(4). Slik permisjonen gis uten ytelse fra folketrygden, men hvis barneverntjenesten krever eller ønsker at en av fosterforeldrene skal slutte i annet arbeid for å være hjemmeværende, vil denne fosterforelderen som regel få lønnskompensasjon fra barneverntjenesten i form av forhøyet arbeidsgodtgjøring.

Når fosterbarnet blir sykt

Hvis fosterbarnet blir sykt, har fosterforeldre de samme rettighetene til permisjon som andre foreldre og adoptivforeldre, jf. arbeidsmiljøloven § 12-9.

I likhet med andre foreldre har fosterforeldre rett til omsorgspenger ved barns- eller barnepassers sykdom, jf. folketrygdloven §9-5 annet ledd.

Hjelpestønad til tilsyn og pleie fra folketrygden

Folketrygdsystemet er basert på at sosiale ytelser skal være sekundære i forhold til ytelser fra folketrygden. Videre er folketrygden basert blant annet på prinsippet om å unngå forskjellsbehandling. Det er ikke grunnlag for å behandle fosterbarn annerledes enn andre grupper som tilfredsstiller vilkårene for å få hjelpestønad. Hjelpestønad er således en ytelse som fosterforeldrene har krav på i tillegg til arbeidsgodtgjøringen som fosterforeldre, også når fosterhjemmet er forsterket. Det forutsettes derfor at kommunen ikke reduserer sin lønnsgodtgjøring til fosterforeldre i de tilfellene der det også utbetales hjelpestønad etter folketrygdloven. Kommunen skal heller ikke kunne ta refusjon i hjelpestønaden etter barnevernloven § 9-3.

Dagpenger under arbeidsledighet

Mange fosterhjem er såkalt forsterket ved at en av fosterforeldrene må slutte i annet arbeid for å være hjemme med fosterbarnet på heltid. Tapt arbeidsfortjeneste i den forbindelse vil som regel bli kompensert i form av økt arbeidsgodtgjøring til fosterhjemmet, jfr. ovenfor. Dersom den andre fosterforelderen er blitt permittert eller arbeidsledig har vedkommende risikert å få trekk i dagpenger på grunn av den økte fosterhjemsgodtgjøringen som fosterhjemmet mottar. Ifølge Arbeids- og administrasjonsdepartementet er det ikke naturlig at den utearbeidende skal føre timer på meldekortene dersom den ene fosterforelderen har vært, og fortsatt er, hjemmeværende. Aetat Arbeidsdirektoratet har gitt klart uttrykk for dette i rundskriv om vanlig arbeidstid og graderte dagpenger (2003).

Feriepenger

At fosterforeldre ikke anses som arbeidstakere innebærer at de ikke har rett til feriepenger etter ferieloven, heller ikke om de får lønn som forsterket fosterhjem. Derimot mottar fosterforeldre arbeidsgodtgjøring i 12 måneder i året, mens en vanlig arbeidstaker får lønn i 11 måneder og feriepenger i tillegg. Det kan dessuten nedfelles i fosterhjemsavtalen at barneverntjenesten skal betale avlastning eller ferieopphold for barnet, slik at fosterforeldrene kan ha ferie og reise bort alene. Arbeidsgodtgjørelsen faller ikke bort under slike forhold, og fosterforeldrene mottar da indirekte ytelser som kan sammenliknes med feriepenger.

Barnetrygd og kontantstøtte

Etter barnetrygden av 8. mars 2002 nr. 4 gjelder de samme regler for utbetaling og disponering av barnetrygd for fosterbarn som for barn ellers. Dette innebærer at barnetrygden skal utbetales til fosterforeldrene og gå til løpende underhold av barnet.

Etter kontantstøtteloven § 6 gis det ikke kontantstøtte for barn som er plassert i fosterhjem.

Pensjonspoeng

Arbeidsgodtgjørelsen for fosterforeldre vil etter folketrygdloven § 3-15 inngå i grunnlaget for opptjening av pensjonspoeng etter folketrygdloven på samme måte som annen pensjonsgivende inntekt.

Godskriving av opptil tre pensjonspoeng for personer som har omsorg for små barn gis ifølge folketrygdloven § 3-16 til den som har hatt den daglige omsorgen for et barn som ikke har fylt sju år innen årets utgang. Ifølge fosterhjemsforskriften § 1 gjelder dette også en person med daglig omsorg for fosterbarn etter barnevernloven. Poengtallet reduseres dersom medlemmet har tjent opp poeng gjennom egen arbeidsinntekt eller annen godskriving.