Kap. 9 - Fosterhjemsgodtgjøring

Fosterhjemsgodtgjøringen som fosterforeldrene mottar består av en arbeidsgodtgjøring og en utgiftsgodtgjøring til dekning av barnets oppholdsutgifter, herunder kost, losji, klær mv. Arbeidsgodtgjøringen skattelegges som lønn, mens utgiftsgodtgjøring er skattefri. Slektsfosterhjem skal likestilles med andre fosterhjem med hensyn til både arbeidsgodtgjøring og utgiftsgodtgjøring.

Fosterhjemsgodtgjøringen fastsettes i avtale mellom barneverntjenesten og fosterhjemmet i det enkelte tilfelle. Ved omsorgsovertakelse fastsetter Kommunenes Sentralforbund veiledende satser for fosterhjemsgodtgjøringen som revideres hvert år. Ved fosterhjemsplasseringer etter beslutning om hjelpetiltak etter barnevernloven § 4-4 femte ledd er det viktig at størrelsen på godtgjøringen er inntatt i avtalen mellom barneverntjenesten og fosterhjemmet. Ved private plasseringer etter lovens § 4-7 er ikke plasseringen foretatt som ledd i et tiltak fra barneverntjenesten og skal derfor ikke finansieres av denne. Det er imidlertid ingen ting i veien for at barneverntjenesten yter godtgjøring også ved privat plassering dersom plasseringen er til barnets beste og alternativet ville vært å iverksette et tiltak etter barnevernloven.

Eventuelle forsterkningstiltak skal fastsettes i avtale mellom barneverntjenesten og fosterforeldrene. En vanlig måte å forsterke fosterhjemmet på er å godtgjøre en av fosterforeldrene for å være hjemme med fosterbarnet i en periode. I slike tilfeller utbetales vanligvis en forhøyet arbeidsgodtgjøring som tilsvarer tapt arbeidsfortjeneste.

Også avtaler om godtgjøring som inngås mellom barneverntjenesten og fosterforeldre er av privatrettslig karakter og uenighet om avtalen må løses mellom partene. Ved behov kan begge parter kreve reforhandling av avtalen.