Kap. 10 - Oppfølging og kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet

Innledning

Når et barn plasseres i et fosterhjem skal fosterforeldrene utøve den daglige omsorgen på vegne av barneverntjenesten (ved omsorgsovertakelse) eller biologiske foreldre (ved hjelpetiltak). Dette medfører imidlertid ikke at barneverntjenesten kan trekke seg ut når fosterhjemmet er godkjent og barnet er plassert.

Fosterhjemsforskriften § 7, første og annet ledd sier følgende om oppfølging og kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet:

Barneverntjenesten i omsorgskommunen skal følge opp og føre kontroll med hvert enkelt barns situasjon i fosterhjemmet. Det skal blant annet sees hen til barnets tiltaksplan, jf. barnevernloven § 4-5 eller plan for barnets omsorgssituasjon, jf. barnevernloven § 4-15.

Barneverntjenesten skal gi fosterforeldrene nødvendig råd og veiledning i forbindelse med plasseringen av det enkelte barn så lenge plasseringen varer.

Den delen av fosterhjemsarbeidet som går ut på veiledning, oppfølging og kontroll av det enkelte barns situasjon i fosterhjemmet er kanskje den delen av fosterhjemsarbeidet som er aller viktigst for å få fosterhjemsplasseringene til å fungere etter sitt formål. Ansvaret for kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet innebærer et ansvar for å foreta en jevnlig kontroll med at barnet får den omsorg det trenger og at fosterhjemsplasseringen for øvrig fungerer etter sitt formål. Ansvaret for oppfølging av barnets situasjon i fosterhjemmet innebærer et ansvar for å hjelpe og støtte både barnet og fosterforeldrene og å iverksette de tiltak som er nødvendige for å få fosterhjemsplasseringen til å fungere etter sitt formål.

Det understrekes at ansvaret for oppfølging og kontroll gjelder fullt ut i forhold til alle plasseringer av barn i hjem som faller inn under fosterhjemsdefinisjonen. Herunder også plasseringer i hjem som består av familie og nære nettverk. Både disse familienes sammensatte ”doble roller” og det at de ofte ikke har blitt rekruttert og opplært på samme måte som de øvrige fosterfamiliene, tilsier at det er et vel så stort behov for å følge opp og kontrollere disse fosterhjemmene som andre fosterhjem.

Ansvaret for oppfølging og kontroll påligger barneverntjenesten i omsorgskommunen. Dette ansvaret kan ikke overføres til fosterhjemskommunen.

Oppfølging av det enkelte barn

Barneverntjenesten har ansvaret for å hjelpe og støtte det enkelte barn og å iverksette de tiltak eller foreta de endringer som til enhver tid skulle vise seg nødvendige. Det kan for eksempel hende at barnet får behov for behandlingsrettede tiltak eller får behov for andre behandlingsrettede tiltak enn de som ble forutsatt ved plasseringen. Det kan også hende at barnet mistrives i fosterhjemmet slik at det blir behov for å finne ut hva dette skyldes og om det kan iverksettes tiltak som kan redusere denne misnøyen. Av og til kan det dessuten hende at barnet mistrives så sterkt at det er behov for å flytte barnet til et annet fosterhjem.

Allerede når det treffes vedtak om hjelpetiltak eller omsorgsovertakelse skal barneverntjenesten ha utarbeidet en tiltaksplan (ved hjelpetiltak) eller en foreløpig plan for barnets omsorgssituasjon (ved omsorgsovertakelse), som ved mer langvarig plassering skal avløses av en permanent plan for barnets fremtidige omsorgssituasjon, jf fosterhjems-forskriften § 7. Formålet med planene er å klargjøre hvilke forutsetninger som ligger til grunn for hjelpetiltaket/omsorgsovertakelsen samt å redegjør for hvordan barnet skal følges opp mens det er plassert. Ved oppfølgingen skal det sees hen til disse planene. Planene vil være et hjelpeverktøy ved barneverntjenestens oppfølging og barneverntjenesten bør påse at oppfølgingen er i samsvar med planen, eventuelt, dersom det er behov for å iverksette tiltak som ikke er i samsvar med planen, påse at planen blir revidert slik at det blir samsvar mellom planen og oppfølgingen. I forhold til langtidsplasserte fosterbarn, skal fagteamene kontrollere at hver enkelt sak har tilstrekkelig framdrift. Fosterforeldrene bør få kopi av planene, og ved utarbeidelse av nye planer om tiltak rundt barna bør fosterforeldrene være delaktig.

Oppfølging av fosterhjemmet

Ved plassering av barn i fosterhjem skal fosterforeldrene utøve den daglige omsorgen for barnet på vegne av enten de biologiske foreldrene (ved hjelpetiltak) eller barneverntjenesten (ved omsorgsovertakelsen). En viktig forutsetning for at fosterforeldrene skal klare denne oppgaven er at barneverntjenesten og fosterforeldrene etablerer et godt samarbeidsforhold og at barneverntjenesten er innstilt på å gi fosterforeldrene den oppfølging som er nødvendig.

Ansvaret for opplæring og veiledning av fosterhjemmene er fordelt mellom Statens barnevern og familievern og barneverntjenesten i kommunene. Statens barnevern og familievern ved regionene har ansvaret for at fosterhjemmene får nødvendig grunnopplæring og generell veiledning etter fosterhjemsplassering, se kap. 3, mens barneverntjenesten i kommunen har ansvaret for den konkrete opplæringen og veiledningen i forhold til den enkelte fosterhjemsplasseringen.

Behovet for konkret opplæring og veiledning er svært varierende. Barneverntjenesten og fosterforeldrene må derfor i fellesskap kartlegge behovet og finne fram til hvordan det best kan dekkes. I tillegg er det viktig at forholdene legges til rette for at fosterforeldrene skal kunne få kontakt med og rask bistand fra barnevernstjenesten. Dette gjelder særlig i perioden like etter plasseringen, men også senere dersom det skulle oppstå spesielle situasjoner eller endringer som fører til behov for råd og støtte.

Når det gjelder veiledning til fosterforeldrene må det videre vurderes om barneverntjenesten selv skal stå for denne eller om det er behov for en ekstern veileder. Dersom barnet har særskilt problematikk, for eksempel funksjonshemming eller kronisk sykdom, bør fosterforeldrene få tilbud om veileder med særskilt kompetanse i forhold til denne problematikken.

Barneverntjenesten bør også vurdere behovet for oppfølging av fosterforeldrenes egne barn, og eventuelt ha egne samtaler med disse ved besøk i fosterhjemmet.

Besøkshyppigheten

En viktig forutsetning for å kunne følge opp og føre kontroll med barnets situasjon i fosterhjemmet er at barneverntjenesten foretar jevnlige besøk i fosterhjemmet. Hvor ofte barneverntjenesten skal besøke fosterhjemmet følger av fosterhjemsforskriften § 7 tredje ledd:

Barneverntjenesten skal besøke fosterhjemmet så ofte som nødvendig for å kunne oppfylle ansvaret etter første og annet ledd, men minimum 4 ganger i året. Dersom barneverntjenesten vurderer forholdene i fosterhjemmet som gode kan barneverntjenesten vedta at antall besøk skal reduseres til minimum 2 ganger i året for barn som har vært plassert i fosterhjem i mer enn 2 år.

Hovedregelen er etter dette at barneverntjenesten skal besøke fosterhjemmet så ofte som nødvendig for å sikre en forsvarlig oppfølging og kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet. Besøkshyppigheten vil således kunne variere fra sak til sak, alt etter som hvor godt plasseringen fungerer eller hvor stort behov barnet og fosterforeldrene har for oppfølging og veiledning. Generelt vil det uansett være behov for en noe tettere kontakt og oppfølging i den første fasen etter plassering, men det kan også senere oppstå faser hvor det vil kunne være behov for tettere oppfølging, for eksempel ved start på ny skole, i ungdomstiden eller i perioder hvor det oppstår spesielle problemer.

Det er barneverntjenesten som har ansvaret for å vurdere hvor ofte det er nødvendig å besøke fosterhjemmet for å sikre en forsvarlig oppfølging og kontroll. Barneverntjenesten skal uansett, som et minimum, besøke fosterhjemmet 4 ganger i året. Det understrekes at barneverntjenesten ikke oppfyller besøkskravet med 4 besøk i året dersom det er behov for en høyere besøkshyppighet for å sikre en forsvarlig oppfølging og kontroll.

Etter at et barn har vært plassert i et fosterhjem i mer enn 2 år kan barneverntjenesten redusere antall besøk til minimum 2 ganger i året. En forutsetning for en slik reduksjon er at barneverntjenesten har funnet det klart at forholdene i fosterhjemmet er så gode at det ikke er nødvendig å besøke fosterhjemmet oftere enn dette for å sikre en forsvarlig oppfølging og kontroll. Det presiseres at det ikke er tilstrekkelig for å kunne redusere besøkshyppigheten til minimum 2 ganger i året at barnet har vært plassert i forskjellige fosterhjem i minimum 2 år til sammen. Barnet må ha vært plassert i det samme fosterhjemmet i minimum 2 år.