Kap. 13 - Opphør av fosterhjemsplassering

Innledning

Fosterhjemsplasseringer kan opphøre av flere grunner. Fosterhjemsplasseringer kan opphøre fordi:

  • omsorgen opphører når ungdom fyller 18 år
  • vedtak om omsorgsovertakelse oppheves
  • barneverntjenesten velger å flytte barnet
  • fosterforeldrene velger å avslutte fosterhjemsplassering
  • foreldrene til et barn som er fosterhjemsplassert som et hjelpetiltak eller som en privat plassering ikke lenger ønsker å ha barnet i fosterhjemmet

Når ungdom fyller 18 år

Barnevernets omsorg opphører når ungdom fyller 18 år. Likevel følger det av barnevernloven § 1-3 at dersom ungdommen samtykker så kan tiltak som er iverksatt før ungdommen fyller 18 år opprettholdes inntil fylte 23 år. Dette medfører at dersom ungdommen selv ønsker det kan barneverntjenesten vedta at fosterhjemsplasseringer som er iverksatt før ungdommen fyller 18 år videreføres. Barneverntjenesten kan i så fall også vedta hvilken støtte m.m. som skal være knyttet til et fortsatt opphold, herunder bl.a. arbeidsgodtgjøring og utgiftsdekning til fosterforeldrene. Ny fosterhjemsavtale er derfor nødvendig. Det skal også utarbeides en tiltaksplan.

Spørsmålet om videreføring avgjøres etter en skjønnsmessig vurdering av barneverntjenesten i omsorgskommunen. I god tid før fylte 18 år skal barneverntjenesten i samarbeid med ungdommen vurdere om plasseringen skal opprettholdes eller om ungdommen skal motta andre hjelpetiltak, jf. barnevernloven § 4-15 fjerde ledd. Barneverntjenesten har imidlertid ingen plikt til å videreføre fosterhjemsplasseringen. Dersom barneverntjenesten avslår å videreføre en fosterhjemsplassering etter fylte 18 år kan ungdommen påklage vedtaket til fylkesmannen etter barnevernloven § 6-5.

Det er ikke uvanlig at ungdom ikke lenger ønsker å være fosterhjemsplassert når de fyller 18 år, men at de ombestemmer seg når det har gått noe tid. Barneverntjenesten bør i slike tilfeller vurdere om den igjen kan gi ungdommen tilbud om fosterhjemsplassering.

Ungdom som har vært under barnevernets omsorg, herunder barn som har vært fosterhjemsplassert, har ofte et mindre og mer sårbart familienettverk enn ungdommer flest. Dersom ungdom som har bodd i fosterhjem skal flytte, for eksempel på hybel eller på folkehøgskole, vil fosterforeldrene kunne være viktige støttespillere i oppfølgingen av ungdommen. Det oppfordres derfor til å la fosterforeldrene delta i planarbeidet som skal utføres av barneverntjenesten og ungdommen før ungdommen fyller 18 år, jf barnevernloven § 4-15 fjerde ledd.

Se for øvrig retningslinjene til barnevernloven § 1-3 om tiltak for ungdom over 18 år, gitt ved Barne- og familiedepartementets brev av 1. juli 2003.

Når vedtak om omsorgsovertakelse oppheves

Barnevernlovens utgangspunkt er at plasseringer utenfor hjemmet er midlertidige. Hovedregelen er at fylkesnemnda kan treffe vedtak om opphevelse av omsorgsovertakelse og tilbakeføring når foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Vedtak om opphevelse av omsorgsovertakelse skal likevel ikke treffes dersom barnet har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det er, at det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet dersom det flyttes, jf barnevernloven § 4-21, første ledd.

Fosterforeldre regnes ikke som part i en sak om oppheving av omsorgsovertakelse, men de har rett til å uttale seg før vedtak om omsorgsovertakelse oppheves, jf. barnevernloven § 4-21, første ledd.

Når barneverntjenesten velger å flytte barnet

Barneverntjenesten kan treffe vedtak om å flytte barnet. Barneverntjenesten kan bare treffe slikt vedtak dersom endrede forhold gjør det nødvendig, eller dersom det må anses til beste for barnet, jf. barnevernloven § 4-17. Barneverntjenesten må foreta en totalvurdering av nødvendigheten og hva som er til barnets beste ut i fra barnets omsorgssituasjon i fosterhjemmet, barnets mulige fremtidige omsorgssituasjon samt de fordeler og ulemper en flytting vil medføre.

Vedtak om å flytte barnet kan påklages til fylkesnemnda. Vedtak om flytting kan påklages av barnet selv dersom det er part i saken etter barnevernloven § 6-3. Flytting kan også påklages av barnets foreldre. Fosterforeldre har ingen automatisk klagerett. Fosterforeldre kan klage til fylkesnemnda, men de har ingen rett til å få den behandlet. Spørsmålet om fosterforeldres klagerett vurderes konkret i hver enkelt sak av fylkesnemnda. Sentrale vurderingstema er tilknytningen mellom barnet og fosterforeldrene og varigheten av plasseringen.

Når fosterforeldrene velger å avslutte fosterhjemsplassering

Fosterforeldre står fritt til å avslutte fosterhjemsplasseringen uten å måtte begrunne dette nærmere. Å måtte gå til oppsigelse av fosterhjemsavtalen oppleves imidlertid ofte som et nederlag, samtidig som en utilsiktet flytting er en stor tilleggsbelastning for barnet det gjelder. Derfor er det viktig at barneverntjenesten kartlegger årsaken til oppsigelsen for å se om iverksettelse av ytterligere tiltak, for eksempel om økt oppfølging og opplæring, gjør at flytting unngås.

Det følger av fosterhjemsavtalen at fosterforeldre og barneverntjenesten kan si opp avtalen med en gjensidig frist på 3 måneder. Dersom fosterforeldrene sier opp avtalen og ønsker at plasseringen skal opphøre, skal de så langt mulig la barnet bo hos seg til annen omsorgsplassering er skaffet.

Når foreldrene til barn som er fosterhjemsplassert som et hjelpetiltak eller som en privat plassering ikke lenger ønsker å ha barnet plassert i fosterhjemmet

Når barn er fosterhjemsplassert som et hjelpetiltak eller som en privat plassering kan foreldrene i utgangspunktet når som helst flytte barnet hjem igjen.

Dersom det ikke er rimelig grunn til flyttingen eller dersom flyttingen kan være til skade for barnet, følger det av barnevernloven § 4-8, første ledd at fylkesnemnda kan vedta at barnet for inntil 3 måneder ikke skal flyttes. I løpet av disse 3 månedene skal barneverntjenesten legge forholdene til rette for at flytting kan skje med minst mulig ulempe for barnet.

Dersom det er overveiende sannsynlig at flyttingen vil føre til en situasjon eller risiko for barnet som listet opp som vilkår for omsorgsovertakelse i barnevernloven § 4- 12, første ledd, følger det av barnevernloven § 4-8, annet ledd at det kan treffes vedtak om omsorgsovertakelse for barnet. Også selv om flyttingen ikke vil føre til en situasjon eller risiko for barnet som listet opp som vilkår for omsorgsovertakelse i barnevernloven § 4- 12, første ledd, så kan det på visse vilkår treffes vedtak om omsorgsovertakelse etter barnevernloven § 4-8, tredje ledd. Dette kan skje dersom plasseringen har vart i mer enn to år, og barnet har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det er, at det etter en samlet vurdering må antas at flyttingen kan føre til alvorlige problemer for barnet.

Avslutning av oppdraget som fosterforeldre

Når fosterforeldreoppdraget avsluttes skal fosterforeldrene og eventuelle fostersøsken tilbys en samtale med saksbehandler i barneverntjenesten.

Statlig regional barnevernmyndighet skal varsles om opphøret av fosterhjemsforholdet.