Høringsuttalelse fra pårørende til kystjegere og marinejegere i internasjonale operasjoner

Forsvarsdepartementet
Postboks 8126 Dep
0032 Oslo        

Oslo, 6.sept.2008

”VETERANLOVEN”  – UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRINGER I  FORSVARSPERSONELLOVEN

Vi viser til høringsnotat om forslag til endringer i lov av 2.juli 2004 nr 59 om personell i Forsvaret.

Som pårørende til personell som allerede tjenestegjør eller vil komme til å tjenestegjøre i utenlandske operasjoner er vi positive til høringsnotatet og det nye lovforslaget. Lovendringene vil kunne styrke tjenestegjørende personell og kommende veteraner sine rettigheter og kunne redusere merbelastningen av helseplager av skader i tjenesten.
Vi forventer at lovforslaget blir vedtatt og vil understreke betydningen av at lovendringen kan bli satt i kraft så raskt som mulig. Lovendringen vil gi personellet i internasjonale operasjoner en spesiell status, som vi mener vil være i samsvar med den ekstreme risiko de er villige å påta seg ved utøvelsen av Stortingets vedtak. Vi er kjent med at andre grupper av arbeidstakere her hjemme hevder at også utenlandstjeneste bør dekkes gjennom det allmenne lovverket, men vi stiller oss uforstående til et slikt synspunkt.

For oss er det selvsagt at tjeneste i internasjonale operasjoner generelt vil ha et helt annet risikonivå enn all normal tjeneste hjemme. Her er det snakk om å arbeide i et fremmed miljø i en lokal befolkning man ikke kjenner og der trusselen om å bli beskutt eller møte bombeattentater er høyst reell. Vi aksepterer på vår side at det må kunne gjelde andre regler for militært personell ute enn hjemme, selv om også tjenesten hjemme kan innebære betydelig risiko. Vi kan ikke se at det kan være noen motsetning mellom å akseptere endringer i forsvarspersonelloven parallelt med pågående arbeid med endringer i arbeidsskadeforsikringsloven.

Som pårørende er det sentralt for oss at Forsvaret tar et reelt ansvar når skadede kommer hjem. I det nye lovutkastet heter det: Forsvaret har et særlig ansvar for at personell som deltar i internasjonale operasjoner og deres pårørende blir godt ivaretatt før, under og etter endt tjeneste. Vi er opptatt av det faktiske innholdet i denne formålsparagrafen og at departementet og Stortinget derfor sørger for forskrifter som gir personlig og profesjonell oppfølging av hver enkelt skadet og deres familie inntil saken har fått sin endelige avgjørelse.

Et godt vern om personell som tjenestegjør i internasjonale operasjoner er selvsagt. Angsten og bekymringene både hos personellet ute og de pårørende er stor nok som den er og må ikke øke ytterligere på grunn av tvil og usikkerhet om hva som skjer etter en skade i tjenesten eller senskader som følge av en psykisk belastning. Det er dessverre flere eksempler på at den norske stat har vært lite sjenerøs mot personer som har utsatt seg for stor risiko. Krigsseilerne og Nordsjødykkerne er to eksempler. Det er derfor maktpåliggende for oss at Staten denne gangen tar sitt ansvar.

Pårørende til kystjegere og marinejegere i internasjonale operasjoner