Nye regler om referanserenter

Vi viser til brev 8. april 2013 fra Finanstilsynet til Finansdepartementet, vedlagt bl.a. kopi av brev 20. mars 2013 fra Norges Bank til Finanstilsynet, samt til tidligere korrespondanse om Nibor mv.

Det har vært mistanker om misbruk/manipulasjon av referanserenter i flere land. Det er påvist betydelige svakheter i rammene for referanserentefastsettelser, bl.a. i form av uklare definisjoner og prosedyrer, manglende kontroll, interessekonflikter, og fravær av markedsforankring, innsyn og etterprøvbarhet. Det siste året har det blitt gjort mye for å rette på dette, stort sett gjennom forbedringer i næringens selvregulering, etter påtrykk fra sentralbanker og tilsynsmyndigheter. Endringene i rammene for bl.a. Nibor, Cibor, Stibor og Libor er eksempler på dette. Prinsipper for fastsettelse av referanse­renter mv. i EU, publisert av European Banking Authority (Eba) og European Securities and Markets Authority (Esma) 6. juni 2013, kan bidra til ytterligere forbedringer i rammeverkene.

I. Behov for et offentligrettslig rammeverk for referanserenter

Referanserenter har en sentral og viktig rolle i økonomien. Bruk av pålitelige referanse­renter bidrar til velfungerende markeder og finansiell stabilitet. Det er spesielt viktig at referanserenten faktisk reflekterer de økonomiske realiteter den er ment å uttrykke, at den fastsettes på en tillitvekkende og etterprøvbar måte, og at den er underlagt kontroll og tilsyn med mulighet for sanksjonering av overtredelser.

Etter departementets vurdering bør fastsettelsen av referanserenter i Norge gjøres til gjenstand for offentligrettslig regulering og tilsyn. Dette er også i tråd med planer i EU og prosesser i flere land. Departementet viser til at de europeiske tilsyns­myndighetene (Eba og Esma, sammen med European Insurance and Occupational Pensions Authority, Eiopa) i brev 7. mars 2013 til Europakommisjonen har pekt på at det bør være konsesjonskrav knyttet til bl.a. styring, prosess, metode, interessekonflikt­håndtering og transparens. De europeiske tilsyns­myndig­hetene mener også at alle stadier av referanserentefastsettelsen bør dekkes av regulering og tilsyn; fra panel­bankenes bidrag til administrasjon, kalkulering/fast­settelse og publisering. Det er imidlertid uvisst når eventuelle EU/EØS-regler om referanserenter mv. kan bli vedtatt og hvordan de kan bli utformet.

Vi ber på denne bakgrunn Finanstilsynet om å utarbeide utkast til høringsnotat med utkast til regler som regulerer fastsettelsen av referanserenter. Herunder ber vi Finanstilsynet vurdere følgende:

a) Hvilket rettslig grunnlag som vil være best egnet for å utarbeide nærmere offentligrettslige regler om referanserenter.

b) Hvorvidt det bør innføres krav om konsesjon for deltakelse på de ulike stadiene av en referanse­rentefastsettelse.

c) Hvordan de norske reglene skal gis anvendelse for utenlandske aktører som deltar i fastsettelsen av en referanserente i Norge.

d) Hvorvidt det kan være behov for en styrking av Finanstilsynets mulighet for å føre tilsyn og kontroll med fastsettelsen av referanserenter.

e) Hvorvidt det bør innføres særlige sanksjonsregler.

Ved utarbeidelsen av utkast til regler bør det legges til rette for at reglene enkelt kan oppdateres i tråd med eventuelle EØS-regler på dette området.

Vi ber om Finanstilsynets vurderinger og utkast innen utgangen av mars 2014.

II. Særlig om Nibor

FNO har i brev 7. juni 2013 til Finanstilsynet uttalt at gjennomførte og planlagte endringer i selvreguleringen av Nibor langt på vei vil imøtekomme de tiltak som Finanstilsynet pekte på i brevet 8. april 2013 til departementet. Det kan imidlertid være rom for ytterligere tiltak. Blant annet kan det nevnes at tilsvarende selvregulering i enkelte andre land har krav om at rente­bidragene skal baseres på konkrete, relevante markedstransaksjoner, og at panelbankene må handle på sine innmeldte renter på forespørsel. Prinsippene fra Eba og Esma gir veiledning om håndtering av et bredere sett av problemstillinger enn det som omfattes av dagens Nibor-regler. Departementet ber derfor Finanstilsynet følge utviklingen i beste internasjonale praksis for fastsettelse av referanserenter, og ta nye initiativer slik at det FNO-fastsatte regelverket for Nibor videreutvikles så raskt som mulig. Departementet ber om å bli holdt orientert.

III. Tilbudet av referanserenter i Norge

Nibor er den viktigste referanserenten i det norske finansmarkedet i dag. Etter departementets syn kan det være en fordel om det utvikles nye referanserenter med andre egenskaper enn Nibor, så som referanserenter basert på faktiske transaksjoner.

Departementet er enig i at aktørene i finansnæringen bør arbeide for å utvikle et marked for «overnight index swaps» (OIS) i Norge. OIS-renter kan fungere som en tilnærming til en risikofri rentekurve, og kan i flere sammenhenger være et bedre utgangspunkt enn Nibor, spesielt hvis det ikke er relevant å prise inn generell bankrisiko. I tillegg kan OIS-renter tydeliggjøre hva som ligger bak endringer i Nibor, og således bidra til å øke transparens og tillit.

Etter departementets syn kan det mer generelt være hensiktsmessig å belyse nærmere hvilket behov det er for ulike typer av referanserenter i det norske markedet, og hvilke nye referanserenter det eventuelt kan være mulig å etablere. Departementet ber derfor om at Finanstilsynet – i samråd med Norges Bank og med innspill fra bl.a. finans­næringen – utreder disse spørsmålene. Vi ber om at en slik utredning – med tilrådning – oversendes departementet innen utgangen av mai 2014.

Med hilsen

Geir Åvitsland e.f.
ekspedisjonssjef

Per Øystein Eikrem
avdelingsdirektør