Oppdragsbrev: Juridisk forstudie om forskjeller mellom finans- og skatteregnskapet

1.  Innledning
Et finansregnskap, også kalt årsregnskap, oppstilles etter regnskapslovens regler, mens skatteregnskapet oppstilles i henhold til skattelovens regler og rapporteres til skattemyndighetene. Forholdet mellom regelverkene er omtalt slik i NOU 2003: 9 Skatteutvalget: «Regnskapsreglene og skattereglene har i utgangspunktet samme formål, nemlig å måle et korrekt resultat. Regnskapsloven har flere skjønnsmessige kriterier for måling av korrekt resultat. De skjønnsmessige kriteriene gjør det vanskelig å bruke regnskapsreglene fullt ut ved fastsettelse av skattemessige resultat. For skatteformål er det derfor vedtatt flere særregler.»

Særreglene i skattelovgivningen er videre begrunnet i at regnskaps- og skattereglene skal ivareta ulike hensyn. Mens finansregnskapet skal gi et rettvisende bilde av foretakets økonomiske forhold gjennom å følge grunnleggende regnskapsprinsipper og regnskapsstandarder, er skattereglene blant annet utformet ut fra nøytralitets- og likviditetshensyn, samt hensynet til å unngå uønskede tilpasninger. De ulike hensynene bak hhv. regnskaps- og skattereglene har gitt seg utslag i til dels ulike regler for blant annet verdsettelse, tidfesting, klassifisering og definisjoner. Ofte vil disse forskjellene være økonomisk velbegrunnede.

Ulikhetene i regelverkene medfører imidlertid at beregningen av et regnskapsmessig resultat og et skattemessig resultat kan være ressurskrevende for mange skattepliktige. Forenklingsprosjektet har mottatt innspill fra næringslivet om at det er behov for å vurdere forenklinger på området.

Det skal på denne bakgrunn gjennomføres en juridisk forstudie for å avklare om det finnes områder der det er muligheter for forenklinger gjennom reduksjon av forskjeller mellom finans- og skatteregnskapet. Hovedmålet for forstudien er å gi grunnlag for å vurdere om det er aktuelt å gå videre med et arbeid på området.

2.  Utredningen

2.1  Avgrensninger
Nedenfor følger en beskrivelse av hva utredningen bør inneholde. I utredningen skal det avgrenses mot saldoavskrivningsreglene i skatteloven kapittel 14. Dette er et omfattende område som nylig har vært evaluert, jf. NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi og i Meld. St. 4 (2015-2016) Bedre skatt – En skattereform for omstilling og vekst.

Dersom utrederen finner at det allerede tidlig i utredningsprosessen er hensiktsmessig å ytterligere avgrense oppdraget til utvalgte områder, er dette mulig. Dette kan være aktuelt der utrederen finner at forenklingspotensialet fremstår størst på visse områder, eller at det er visse områder der forskjellene er åpenbart velbegrunnede og derfor ikke bør endres. Slike eventuelle avgrensninger skal i tilfelle avklares med oppdragsgiver og begrunnes i rapporten.

2.2  Innhold i utredningen
Forstudien bør innledningsvis gi en overordnet oversikt over rettskildene på området for finans- og skatteregnskapet. Forholdet til de aktuelle delene av arbeidet med ny regnskapslov, herunder relevante utredninger fra Regnskapslovutvalget, bør også beskrives. Videre bør det gis en oversikt over de overordnede hensynene bak hhv. finansregnskapet og skatteregnskapet. Også en oversikt over hvilke subjekter som har plikt til å sette opp finans- og skatteregnskap, herunder hvilke særregler som gjelder for mindre foretak, bør gis.

Deretter bør forstudien gi en oversikt over de områdene der det er forskjeller mellom finans- og skatteregnskapet. Skjemaet for forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, RF 1217, benyttes som utgangspunkt. Gjeldende rett knyttet til områdene der det er forskjeller bør beskrives, herunder hensynene bak de aktuelle reglene og bakgrunnen for forskjellene mellom dem. Det bør også vurderes om forskjellene er godt begrunnet.

Videre skal forstudien utrede mulighetene for forenklinger på områdene der det er forskjeller. Forenklinger kan for eksempel bestå i at den skattemessige behandlingen på visse punkter skal følge den regnskapsmessige, at begrepsbruken i skattereglene harmoniseres med begrepsbruken i regnskapsreglene, eller at reglene på andre måter endres for å muliggjøre større grad av automatisering og digitalisering av omregningen fra finans- til skatteregnskapet, f.eks. ved mer sjablongmessige beregninger. Forenklinger kan skje både gjennom endring av skattereglene og av regnskapsreglene. Dersom det identifiseres områder hvor det ev. er rom for å endre avgiftsreglene, og hvor dette vil bidra til forenklinger for de næringsdrivende, skal dette også påpekes.

Ofte vil forskjeller mellom finans- og skatteregnskapet være økonomisk velbegrunnede. Ved endringer i skattereglene for å tilpasses regnskapsreglene, må eventuelle forenklingsgevinster knyttet til omregningen fra finans- til skatteregnskap, veies opp mot eventuelle negative økonomiske eller administrative konsekvenser. Videre må det ved vurderingen av konkrete forslag til forenklinger særlig tas hensyn til at skatteopplysningene skal være kontrollerbare, og ikke bør baseres på skjønnsmessige vurderinger som er vanskelige å overprøve. Videre må mulige utfordringer som følge av at mange regnskapspliktige kan velge mellom regnskapsavleggelse etter NRS eller IFRS, vurderes. Forholdet til EØS-rettslige forpliktelser bør også vurderes. Videre bør risikoen for uønskede tilpasninger og redusert etterlevelse knyttet til de enkelte forslagene vurderes. Ved forslag om harmonisering eller tilpasning av skattereglene til regnskapsreglene bør det vurderes hvordan eventuelle senere endringer i regnskapsreglene skal håndteres, og omvendt.

Forstudien bør også særskilt vurdere muligheter for forenklinger for en nærmere definert gruppe små virksomheter.

For regnskapspliktige enkeltpersonforetak og ansvarlige selskaper som kun har personlige deltakere og som oppfyller vilkårene for små foretak i regnskapsloven § 1-6, er det i lovens § 3-2b gjennomført et forenklingstiltak (i kraft 1. januar 2018 med virkning for regnskapsåret 2017). Etter bestemmelsen kan disse utarbeide årsregnskap basert på skatterapporteringen av årsresultat og balanse samt tilpassede tilleggsopplysninger når dette kan anses som god regnskapsskikk for slike regnskapspliktige. Som et resultat av denne bestemmelsen utarbeides det en egen næringsoppgave 5 som har som mål å dekke både innlevering av årsregnskap og innlevering av næringsoppgave. Når den skattepliktige kun trenger å rapportere sine regnskapstall og skattetall i én innsending etter ett regelsett, én gang i året, anses dette for å være en forenkling. Forstudien bør vurdere om reglene i § 3-2b kan utvides til også å gjelde små aksjeselskap.

Resultatet av forstudien kan være at det ikke foreligger noen gode forenklingsmuligheter, f.eks. fordi eventuelle forslag kommer i konflikt med hensynene nevnt over. I så fall skal vurderingene som ledet til denne konklusjonen, beskrives.

3.  Leveranse
Forstudien skal resultere i en rapport. Ettersom dette er en forstudie, forventes ikke forslag til lov- eller proposisjonstekst. Dersom forenklingsmuligheter identifiseres, bør imidlertid rapporten inneholde konkrete forslag til hva reglene bør endres til på disse områdene.

4.  Frister
Frist for endelig rapport er 1. mai 2019.