Skattefunn – når skal et selskap anses å inngå i et konsern
1. Vurdering fra Nærings- og fiskeridepartementet
Departementet viser til tidligere korrespondanse vedrørende Skattefunn og statsstøtteregelverkets bestemmelser om «Foretak i vanskeligheter» (FIV).
Det framgår av ovennevnte korrespondanse at vurderingen av FIV i utgangspunktet skal foretas på gruppenivå (dvs. normalt konsern etter norsk forståelse). Det er imidlertid uttalt at den samme vurderingen må foretas også for det enkelte selskap som søker om støtte. Den førstnevnte testen gjør det nødvendig å avklare når man må foreta en vurdering på gruppenivå.
I brev av 26. februar 2020 til Skattedirektoratet, uttalte departementet at spørsmålet om når et selskap skal anses å inngå i et konsern var uklart i mangel av avklaring fra ESA. Departementet la likevel til grunn at et
«…selskap inngår i et konsern dersom foretaket i sist avlagte regnskap var konsolidert linje for linje inn i et konsernregnskap. Vurderingen [av om «foretak i vanskeligheter»] foreligger, skal i slike tilfeller baseres på konsernregnskapet».
Ettersom det var uklart hvordan spørsmålet om når et selskap inngår i et konsern skulle forstås, har Finansdepartementet bedt Nærings- og fiskeridepartementet om en vurdering. Nærings- og fiskeridepartementet kom med sin vurdering 19. januar 2022. Vurderingen innebærer at Finansdepartementet i brevet av 26. februar 2020 har lagt til grunn en uriktig forståelse med hensyn til når et selskap skal anses for å inngå i et konsern.
Nærings- og fiskeridepartementet viser til at det statsstøtterettslig ikke opereres med et konsernbegrep, og det avgjørende for om et selskap inngår i et konsern, er hva som utgjør en «undertaking». Det er i utgangspunktet stort sammenfall mellom når et selskap anses for å inngå i et konsern etter norske regnskapsregler, og når et foretak utgjør en «undertaking» etter statsstøtteretten. Etter statsstøtteretten foreligger det en «undertaking» når det aktuelle foretaket har faktisk kontroll over et annet foretak, og faktisk også utøver denne kontrollen, se rettsavgjørelse fra EU-domstolen C-222/04.
Om det foreligger kontroll kan etter statsstøtteretten i prinsippet bero på flere ulike grunnlag, herunder eierskap, vedtekter og avtale. Det er ikke avgjørende for vurderingen hvorvidt foretaket inngår i et konsernregnskap.
Spørsmålet om et foretak inngår i et konsern etter norsk rett beror på om foretaket i sist avlagte regnskap var konsolidert linje for linje inn i et konsernregnskap. Regnskapslovens definisjon av konsern er avgjørende for plikten til å utarbeide et konsernregnskap. Etter regnskapsloven § 1-3 annet ledd inngår et foretak i et konsern dersom foretaket «på grunn av avtale eller som eier av aksjer eller andeler har bestemmende innflytelse over et annet foretak».
Et sentralt kriterium for å anses å ha «bestemmende innflytelse» er at foretaket gjennom eierskap representerer flertallet av stemmene i det andre foretaket. Dette innebærer at loven legger stor vekt på hvorvidt det foreligger faktisk kontroll. Også Norsk regnskapsstandard 17 Virksomhetskjøp og konsernregnskap, som brukes til å utpensle innholdet av regnskapsloven på dette punktet, legger stor vekt på faktisk kontroll. Det er dermed i utgangspunktet stort sammenfall mellom den norske vurderingen av om det foreligger et konsern, og den EØS-rettslige vurderingen av om det foreligger en «undertaking».
I enkelte tilfeller er det etter den norske regnskapsloven unntak fra plikten til å utarbeide konsernregnskap. Dette gjelder for eksempel for små foretak, jf. regnskapsloven § 3-2 fjerde ledd. Det er også slik at enkelte datterselskaper skal / kan utelates fra konsolideringen, jf. regnskapsloven § 3-8. I slike tilfeller kan det likevel være at det foreligger en EØS-rettslig «undertaking» fordi foretaket faktisk er kontrollert av et annet foretak. Lignende forskjeller kan forekomme dersom konsernregnskapet er utarbeidet etter andre regnskapsspråk, for eksempel IFRS.
Oppsummert er det en stor grad av sammenfall mellom vurderingen av når det foreligger et konsern etter norske regnskapsregler og når det foreligger en «undertaking» etter EØS-retten. Det vil imidlertid forekomme tilfeller hvor et foretak ikke anses for å inngå i et konsern etter norske regnskapsregler, men likevel vil utgjøre en «undertaking» etter EØS-retten.
2. Hvordan Skattefunn-selskap kan innrette seg etter vurderingen
Nærings- og fiskeridepartementet sin vurdering innebærer at Skattefunn-foretak ikke kun kan forholde seg til de norske regnskapsreglene ved bedømmelsen av om foretaket inngår i et konsern. Det avgjørende for foretaket er om det utgjør en «undertaking» etter EØS-retten. Som redegjort for ovenfor, utgjør et foretak en «undertaking» dersom foretaket har faktisk kontroll, og utøver denne, overfor et annet foretak. Foretaket må selv vurdere om det utgjør en «undertaking».
Dersom foretaket ikke er konsolidert i et konsernregnskap som består av den samme kretsen selskaper som utgjør et «undertaking» i EØS-rettslig forstand, vil foretaket i utgangspunktet ikke ha noe grunnlag for å vurdere om det oppfyller kriteriene for å være «i vanskeligheter». Foretaket kan i disse tilfellene utarbeide et konsolidert regnskap som omfatter den selskapskretsen som vil utgjøre et EØS-rettslig «undertaking». Regnskapet kan så benyttes som grunnlag for vurdering av kriteriene. Alternativt kan foretaket vurdere om det oppfyller kriteriene basert på en sammenstilling av selskapsregnskapene til de enhetene som sammen med foretaket vil utgjøre et «undertaking» i EØS-rettslig forstand. Denne sammenstillingen kan gjøres ved å utarbeide en konsolidert balanseoppstilling av selskapsregnskapene til de enhetene som sammen med foretaket vil utgjøre et «undertaking» i EØS-rettslig forstand. Det stilles ikke krav om at den konsoliderte balanseoppstillingen må godkjennes av revisor. Den konsoliderte balanseoppstillingen må være utarbeidet forut for Norges Forskningsråds godkjenning av foretakets søknad.
Departementet ber Skattedirektoratet om å inkludere Nærings- og fiskeridepartementets uttalelse ved vurderingen av krav om støtte etter Skattefunn.
Ovennevnte krav vil også gjelde for foretak med flerårige prosjekter godkjent i 2019 og 2020 som krever fradrag for inntektsåret 2021. Departementet legger til grunn at Skatteetaten vil orientere nærmere om krav til dokumentasjon vedrørende FIV i eget brev til disse foretakene.
Med hilsen
Kari Alice Frønsdal
Avdelingsdirektør
Benedikte Frøseth e.f.
Rådgiver
Vedlegg