Høringssvar IFRS-plikt for børsnoterte foretak som ikke utarbeider konsernregnskap

Vi viser til Deres brev av 20.12.2007, der det foreslås IFRS-plikt for børsnoterte foretak som ikke utarbeider konsernregnskap.

DnR støtter prinsipielt dette forslaget, som vil gi sammenlignbare regnskaper for alle børsnoterte foretak i Norge, enten de er konserner eller ikke. Vi tror at regnskapsbrukerne vil ha nytte av dette. Bakgrunnen for vårt standpunkt er også en vektlegging av reguleringskostnadene ved å opprettholde god regnskapsskikk for denne lille gruppen av foretak.

Det synes imidlertid som om Norge i europeisk sammenheng er tidlig ute med å innføre dette kravet. EU har nylig lagt ut en oppdatert oversikt over bruk av opsjonene i IAS-forordningen i de enkelte EU/EØS-land. Av 30 land er det 15 som svarer nei på spørsmålet om landet vil bruke muligheten i IAS-forordningen artikkel 5 (a) til å kreve IFRS i selskapsregnskapet til børsnoterte foretak. Det er 12 land, herunder Danmark, som svarer ja uten særlige forbehold på spørsmålet.

Hva innebærer kravet om selskapsregnskap etter IFRS?

Regnskapsloven § 3-9 tredje ledd nytt annet punktum er foreslått å lyde slik:

Regnskapspliktig som ikke omfattes av forordning (EF) nr. 1606/2002 artikkel 4 og som på balansedagen har verdipapirer notert på regulert marked i en medlemsstat [EØS-stat], skal utarbeide selskapsregnskap i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene som er vedtatt etter annet ledd, jf forordningen artikkel 5 bokstav b.

Begrepet selskapsregnskap er ikke brukt i de norske oversettelsene av IFRS. Begrepene som brukes her synes å være separat finansregnskap, individuelt finansregnskap, finansregnskap der investeringer regnskapsføres ved hjelp av egenkapitalmetoden og finansregnskap der deltakers andeler i felleskontrollert virksomhet blir forholdsmessig kontrollert.

Vi savner en klargjøring av hva den nye lovbestemmelsen betyr for de foretak bestemmelsen omfatter, og som har andeler i tilknyttede foretak eller er deltaker i et felleskontrollert foretak.

Separat finansregnskap er gitt følgende definisjon (IAS 28.2 og IAS 31.3):

Separat finansregnskap er finansregnskap som presenteres av et morforetak, en investor i et tilknyttet foretak eller en deltaker i et felleskontrollen foretak, der investeringene regnskapsføres på grunnlag av den direkte egenkapitalinteressen istedenfor på grunnlag av de rapporterte resultatene og nettoeiendelene til foretakene som det er investert i.

Videre sies dette i IAS 28.3 og 4 og IAS 31.4 og 5:

Finansregnskap der egenkapitalmetoden/forholdsmessig konsolidering blir benyttet, er ikke separat finansregnskap, og heller ikke finansregnskap for et foretak som ikke har noe datterforetak, tilknyttet foretak eller deltakerandel i et felleskontrollen foretak. Separat finansregnskap er et finansregnskap som presenteres i tillegg til konsernregnskap, finansregnskap der investeringer regnskapsføres ved hjelp av egenkapitalmetoden og finansregnskap der deltakers andeler i felleskontrollen virksomhet blir forholdsmessig konsolidert.

Det kan synes naturlig å tolke IAS 28.13 og lAS 31.2 antitetisk, slik at det for foretak som ikke er del av konsern, men som har andeler i tilknyttet foretak eller er deltaker i felleskontrollert foretak, foreligger plikt til å utarbeide et finansregnskap der investeringer er regnskapsført ved egenkapitalmetoden og deltakelse i felleskontrollen foretak blir forholdsmessig konsolidert. Dersom det er slik, synes det også naturlig at selskapsregnskapet for disse foretakene er regnskapet der egenkapitalmetoden/forholdsmessig konsolidering er brukt, ikke et separat finansregnskap, som det også må være tillatt å utarbeide etter IFRS. Som nevnt over, mener vi det er behov for å forklare de regnskapspliktige hva kravet om selskapsregnskap etter IFRS faktisk innebærer.

Ikrafttredelsestidspunktet for den nye regelen

I høringsnotatet foreslås det at departementet gis kompetanse til å bestemme når den nye regelen skal tre i kraft, men likevel tidligst for regnskapsår som begynner 1. januar 2009.

Vi vil påpeke at en ikrafttredelse mindre enn 12 måneder fram i tid vil bety betydelige begrensinger for foretakene ved overgangen til IFRS. Særlig gjelder dette forhold knyttet til finansielle instrumenter, hvor det framgår av IFRS 1.28-30 at sikringsforhold i regnskap avlagt etter nasjonal regulering må tilfredsstille kravene til sikringsbokføring i IAS 39 senest på tidspunktet for overgangen til IFRS for at sikringsbokføring skal kunne brukes. Tidspunktet for overgangen til IFRS er tidspunktet for IFRS åpningsbalansen, som vil være 1.1.2008 dersom 2009 er første året regnskapet avlegges etter IFRS. Likeledes vil det for eksisterende finansielle instrumenter i henhold til IFRS 1.25A være et krav om at frivillig øremerking som til virkelig verdi over resultatet eller øremerking som tilgjengelig for salg senest må være foretatt på tidspunktet for overgangen til IFRS (tidspunktet for IFRS åpningsbalansen - som vil være 1.1.2008 dersom 2009 er første året regnskapet avlegges etter IFRS). Likeledes vil det for foretak hvor posisjonene av finansielle instrumenter på balansedagen ikke er representative for foretakets risikoeksponeringer gjennom året være krav til å gi informasjon som er representativ, jf. IFRS 7.35. Da dette kravet også gjelder for  sammenligningsinformasjonen kan det for de foretakene det måtte gjelde være unødvendig byrdefullt å rekonstruere historiske eksponeringer som foretakene av ulike årsaker ellers ikke har arkivert.

Vi vil av hensyn til de foretakene som måtte ønske å videreføre sikringsbokføring eller å benytte seg av virkelig verdiopsjonen for eksisterende finansielle eiendeler eller forpliktelser, anbefale at ikrafttredelsestidspunktet tidligst settes til regnskapsår som begynner 1. januar 2010 eller senere.

 

 

revisorforeningen.pdf