Høring -IFRS plikt for børsnoterte foretak som ikke utarbeider konsernregnskap

Det vises til Finansdepartementets brev datert 20. desember 2007 der det bes om Sparebankforeningens syn på forslag om IFRS-plikt for børsnoterte foretak som ikke utarbeider konsernregnskap.

1. Konklusjon

Forslaget om IFRS-plikt vil, etter det vi er kjent med, berøre 6 sparebanker 1) som har utstedt grunnfondsbevis foruten 1 sparebank 2) som har utstedt børsnotert obligasjon. Alle disse bankene utarbeider i dag sine regnskaper i samsvar med NGR. Det er liten tvil om at krav om IFRS vil være byrdefullt. Vi vil også peke på at det er knapphet på folk med IFRS-kompetanse, at med ett unntak er disse bankene små og har en geografisk beliggenhet som gjør det svært vanskelig å skaffe slik kompetanse. Verdipapirene utstedt av de angjeldende bankene er, med unntak for Sparebanken Pluss, dessuten preget av lav likviditet og stor grad av lokale investorer. Plasseringene som gjøres av disse investorene er i liten grad foretatt utelukkende på grunnlag av regnskapsmessig sammenligning mot større banker og valg av regnskapsspråk vil derfor være av mindre betydning.

Sparebankforeningen er derfor motstander av forslaget om IFRS plikt for foretak som ikke utarbeider konsernregnskap. Etter vårt syn bør det være opp til hver enkelt bank selv å bestemme regnskapsspråk ut fra de krav de moter fra sine investorer. Vi vil minne om at flertallet av norske banker fortsatt vil rapportere sine regnskaper etter NGR uavhengig av konklusjonen i angjeldende sak. Det er videre vanskelig å se hvorfor prinsippet om forholdsmessighet ikke skal anvendes også i denne sak.

Subsidiært anmoder vi om at det innvilges en romslig overgangsordning med krav til første gangs rapportering tidligst I. januar 2011.

2. Kommentarer til forslaget med særlig vekt på kost/nytte

2.1 Sammenlignbarhet og utenlandske investorer

Kredittilsynet viser i høringsnotatet til at en utvidet IFRS-plikt vil gjøre norske utstederes regnskaper direkte sammenlignbare med alle utstedere internasjonalt. Videre er antatt at utbredelsen av IFRS kan bety at særlige internasjonale investorer vil foretrekke å investere i utstedere som bruker kjente og internasjonalt anerkjente regnskapsstandarder som IFRS, fremfor å investere i utstedere som bruker mindre kjente og mindre sammenlignbare nasjonale regnskapsstandarder.

Sparebankforeningen deler denne vurderingen når det gjelder flertallet av norske børsnoterte foretak. Vi vil likevel understreke at det eksisterer små foretak som ser seg tjent med å ha utstedt et børsnotert egenkapitalinstrument, men som ikke er naturlige plasseringsalternativ for utenlandske investorer. Vi er således sterkt i tvil om analysen passer for små banker, som opererer i et begrenset geografisk område og som i all hovedsak har lokale investorer.

2.2 IFRS og krav til kompetanse og ressurser

Sparebankforeningen vil peke på at IFRS innebærer et gjennomgripende nytt regnskapsregime, og etter vår mening er det liten tvil om at IFRS plikten er byrdefull. I tillegg er det innført et ekstra rapporteringskrav i regnskapsloven § 9-2 for å ivareta hensynet til offentlig kontroll og statistikk.

De fleste bankene som får IFRS-plikt som følge av den foreslåtte lovendringen, vil ha behov for utvidet regnskapskompetanse. Det er allerede knapphet på IFRS-kompetanse. Selv om mange banker bruker ekstern bistand fra revisjonsfirma på selve omleggingen, må det etableres langsiktige løsninger med styrket fagkompetanse enten internt eller fra eksternt regnskapsbyrå.

Vi har videre merket oss Kredittilsynts påpekning av at årsregnskapsforskriften i betydelig grad er tilpassert IFRS, og at en IFRS-plikt derfor ikke kan antas å medføre tilleggsbyrder av betydning for banker.

Sparebankforeningen er uenig i dette utsagnet. Vi vil minne om at årsregnskapsforskrfien er tilpasset IFRS når det gjelder utlån, men at det for øvrig er store forskjeller. Etter vår oppfatning innebærer IFRS-plikt derfor store tilleggsbyrder for bankene som regnskapsprodusenter.

2.3 Ikrafttredelse og overgangsordning

Kredittilsynet gir i høringsnotatet uttrykk for det syn at utstederforetakene bør gis en rimelig tid til å forberede og innrette seg etter overgangen. Konkret er foreslått at departementet gis kompetanse til å bestemme når de nye reglene skal tre i kraft, og likevel tidligst for regnskapsåret som begynner 1. januar 2009.

Sparebankforeningen vil gjøre oppmerksom på at nesten alle av de bankene som etter forslaget blir pålagt full IFRS, ikke har IFRS-kompetanse internt. Selv om banken bruker konsulenter på selve omleggingen, vil det være behov for annen fagkompetanse når det gjelder den løpende regnskapsforingen. Rekruttering av slik kompetanse, og som det er mangel på, vil ta tid. For ovrig vil omleggingen også kreve enkelte nye systemmessige lesninger.

For det tilfellet at departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag om IFRS plikt, ber Sparebankforeningen om at innvilges en romslig overgangsordning for tilpasning til IFRS med tidligst rapportering 1. januar 2011.

___________________________________________________________

Fotnoter:
1) Høland Sparebank, Indre Sogn Sparebank, Klepp Sparebank, Nøtterø Sparebank, Ringerikes Sparebank og Sparebanken Pluss.
2) Time Sparebank

spbfor.pdf