Forslag til forskriftsbestemmelser med saksbehandlingsregler for Kredittilsynets innhenting av trafikkdata - Høringssvar

Vi viser til Finansdepartementets høringsbrev datert 18. desember 2007 med forslag til
saksbehandlingsregler for Kredittilsynets innhenting av trafikkdata. Videre vises til e-post
korrespondanse med Finansdepartementet 28. og 29. januar 2008 der
Samferdselsdepartementet opplyste om at departementet ikke så seg i stand til å
overholde den meddelte fristen. Finansdepartementet ga i den forbindelse uttrykk for at
også høringsinnspill som kommer innen rimelig tid etter fristens utløp vil bli hensyntatt.
Samferdselsdepartementet legger således til grunn at vår høringsuttalelse vil bli tatt
tilbørlig hensyn til.

Samferdselsdepartementet har i utgangspunktet ingen merknader til at det fremmes forslag
om forskriftsbestemmelser med saksbehandlingsregler for Kredittilsynets innhenting av
trafikkdata. Likevel vises til at Samferdselsdepartementet sammen med Justisdepartementet
forbereder en bred høring om mulig implementering av datalagringsdirektivet i norsk rett.
Samferdselsdepartementet vil derfor understreke det prinsipielt uheldige ved å regulere
vilkårene for Kredittilsynets tilgang uten å avvente en avklaring av det fremtidig regelverk
når det gjelder politiets tilgang til slike data.

Selv om drøftelsene i høringsbrevet i utgangspunktet belyser de relevante
problemstillingene, inneholder høringsbrevet en rekke forslag som det av
personvernmessige årsaker kan stilles spørsmål ved. Fremlegget berører i
høy grad også Samferdselsdepartementets rolle i forbindelse med Kredittilsynets
begjæring om innsyn i trafikkdata. Trafikkdata er underlagt tilbyders
taushetsplikt etter lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) som
Samferdselsdepartementet har et administrativt ansvar for. Kompetansen til
å gi fritak for taushetsplikten er tillagt Samferdselsdepartementet og er videre
delegert til Post- og teletilsynet. Samferdselsdepartementet anser det for
avgjørende at det ikke etableres saksbehandlingsregler for Kredittilsynets
innhenting av trafikkdata som strider med prinsippene og hensynene bak
reguleringen av taushetsplikt om "innholdet av elektronisk kommunikasjon"
etter ekomloven § 2-9.

Samferdselsdepartementet har en rekke generelle kommentarer til flere av de
problemstillingene som reises i høringsbrevet, og har også konkrete merknader til
enkelte av bestemmelsene som er foreslått.

1.  Til høringsbrevet punkt 3.2 - Kredittilsynets anmodning om fritak for taushetsplikt 
     - forslaget til forskrift § 13-14

Det fremgår av høringsbrevet at grunnvilkåret for Kredittilsynets begjæring er at det
foreligger "mistanke". Rammene for politiets innhenting til trafikkdata er fastsatt i
straffeprosessloven. Et grunnvilkår for politiets tilgang er etter dagens regelverk at
det foreligger "skjellig grunn til mistanke". Videre gjelder det etter straffeprosessloven
§ 170a særlige regler om påtalemyndighetens forholdsmessighetsvurdering ved beslag
og utleveringspålegg. Samferdselsdepartementet anser det for betenkelig dersom
Kredittilsynet i praksis vil få en videre tilgang enn politiet, fordi kravet til mistanke er
strengere etter straffeprosessloven. Videre følger det av forslaget at Kredittilsynet i et
visst omfang skal kunne innhente trafikkdata knyttet til personer som ikke er mistenkt
(for eksempel vitner/pårørende). Både Post- og teletilsynets praksis for fritak etter
ekomloven § 2-9 og relatert rettspraksis har slått fast, at når det gjelder politiets tilgang
til trafikkdata med hjemmel i straffeprosessloven § 118 er det et krav at den
trafikkdataene gjelder er siktet eller mistenkt for en straffbar handling. Utskrifter av
trafikkdata anses i utgangspunktet som et for inngripende virkemiddel overfor
eventuelle personer som ikke mistenkt eller siktet. Sammenholdt med vurderingene
ovenfor når det gjelder den lavere terskel for kravet til mistanke etter
verdipapirhandelsloven enn kravet som stilles etter straffeprosessloven, må det anses
for svært betenkelig dersom Kredittilsynet i motsetning til politiet skal kunne kreve
innsyn i trafikkdata knyttet til andre personer enn mistenkte.

Samferdselsdepartementet mener derfor at det må presiseres i forskriftbestemmelsen
§ 13-14 et krav om skjellig grunn til mistanke om at den utleveringen av trafikkdataene
gjelder, har overtrådt en eller flere sentrale bestemmelser i verdipapirhandelsloven som
angitt lovens § 15-3 (1).

2.  Til høringsbrevet punkt 3.3 - PTs behandling av Kredittilsynets anmodning om fritak for
     taushetsplikt

Finansdepartementet foreslår at Post- og teletilsynets avgjørelser om eventuelt fritak fra
taushetsplikt ikke skal anses som enkeltvedtak. Sentrale bestemmelser i forvaltningsloven
om partsinnsyn og klageadgang vil dermed ikke komme til anvendelse.
Samferdselsdepartementet anser det for betenkelig dersom den som utleveringen gjelder,
ikke oppnår en betryggende rettsstilling når det gjelder kontradiksjon, innsyn og
domstolsprøvelse. Det vises til at slike hensyn er ivaretatt gjennom straffeprosessloven
når det gjelder politiets innhenting av trafikkdata knyttet til personer som etterforskes for
straffbare forhold. Samferdselsdepartementet deler ikke det syn som Finansdepartementets
har gitt uttrykk for i høringsbrevet, at innsyn i trafikkdata som skjer i forbindelses med
forvaltningsrettslige undersøkelser, er mindre alvorlig enn innsyn i forbindelse med
strafferettslig etterforskning. Samferdselsdepartementet mener derimot at det er alltid er
alvorlig når det gis hjemmel til innsyn i sensitive personopplyninger. Dette gjelder særlig i
dette tilfelle der opplysningene er underlagt en sterk taushetspliktbestemmelse etter
ekomloven § 2-9. Personvernmessige hensyn tilsier derfor at den som dataene vedrører
alltid bør ha en betryggende rettsstilling uansett hvilken myndighet
som står bak etterforskningen. Samferdselsdepartementet viser for øvrig til kommentarene
nedenfor knyttet til høringsnotatet punkt 3.8.

3. Til høringsbrevet punkt  3.4 - ekomtilbyders utlevering

I forslaget legges opp til at man med uttrykket "trafikkdata" i verdipapirhandelsloven § 15-3
mener "trafikkdata" som definert i ekomforskriften § 7-1. Det fremgår at dette skal samsvare
med de data politiet kan begjære fritak for etter straffeprosessloven § 118. Taushetsplikten
etter § 2-9 og politiets tilgang til slike data etter straffeprosessloven § 118 er imidlertid ikke
knyttet opp til "trafikkdata" men omhandler "innholdet av elektronisk kommunikasjon og
andres bruk av elektronisk kommunikasjon." Det vises også til at eventuell implementering
av datalagringsdirektivet i norsk rett vil kunne føre til at politiet får tilgang til data ut over
rene "trafikkdata" jf. direktiv 2006/24/EF og ekomforskriften § 7-1.

Det fremgår videre av høringsbrevet at slik regelverket er i dag, kan tilbyderne fritt utlevere
trafikkdata til politiet når Post- og teletilsynet har opphevet taushetsplikten. Det fremgår
videre at Telenor har valgt en praksis der man krever beslagbeslutning fra politiet. Forslaget
innebærer at Kredittilsynet på generelt grunnlag skal kunne utstede pålegg om utlevering
med basis i opplysningsplikten som er hjemlet i verdipapirhandelsloven og man har ikke
funnet det relevant å regulere "pålegg om utlevering" særskilt i forskriften.
Samferdselsdepartementet ønsker å gjøre oppmerksom på at det ved en eventuell
implementering av datalagringsdirektivet vil kunne være behov for tilpasning av reglene i
straffeprosessloven blant annet knyttet til utleveringspålegg ved politiets uthenting av
trafikkdata. Samferdselsdepartementet ønsker å påpeke det uheldige i en eventuell
inkonsistens i forhold til reglene for henholdsvis Politiets og Kredittilsynets uthenting av
data. Dette kan imidlertid bli konsekvensen dersom Kredittilsynets tilgang til trafikkdata
reguleres uten å avvente avklaringen av fremtidig regelverk når det gjelder politiets tilgang.

Det vises videre til at det etter dagens regelverk stilles ganske strenge krav i
straffeprosessloven til påtalemyndighetens forholdsmessighetsvurdering ved
utleveringspålegg. Samtidig er det et krav at det foreligger skjellig grunn til mistanke.
Det fremstår som noe usikkert om den forholdsmessighetsvurdering Kredittilsynet skal
foreta ved utstedelse av utleveringspålegg etter verdipapirhandelsloven, oppfyller de
samme strenge kravene som gjelder for politiet etter straffeprosessloven jf. også
kommentaren ovenfor under nr 1. Det må anses for betenkelig dersom adgangen for
Kredittilsynet til å "utstede utleveringspålegg med basis i opplysningsplikten i
verdipapirhandelsloven" i praksis innebærer at tilsynet får en videre adgang til å
innhente trafikkdata enn politiet.

Endelig vises det i forslaget til at staten skal dekke tilbyders "merkostnader ved
klargjøring av dataene, jf. ekomloven § 2-8". Videre vises det til at Finansdepartementet
legger til grunn at bestemmelsen vil få direkte anvendelse ved utlevering av data til
Kredittilsynet. Samferdselsdepartementet forutsetter at tilbyder får dekket sine
merkostnader ved Kredittilsynets uthenting av data, og støtter dette forslaget. For å
bidra til klarhet rundt dette, ber Samferdselsdepartementet om at det gjøres en
henvisning til ekomloven § 2-8 i forslagets § 13-14.
 
Samferdselsdepartementet gjør imidlertid oppmerksom på at det fremdeles er uklart
om en eventuell implementering av datalagringsdirektivet i norsk rett vil kunne
innebære endringer i forhold til den ordning som gjelder for politiets dekning av tilbyders
kostnader ved uthenting av data.

4.  Til høringsbrevet punkt  3.6 - sikring av trafikkdata hos tilbyder - forslaget til forskrift §
     13-15

Det fremgår av høringsnotatet at straffeprosessloven § 215a om politiets adgang til å
pålegge tilbyder å "fryse data" som antas å ha betydning som bevis i straffesaker,
skal gjelde tilsvarende for Kredittilsynet. Samferdselsdepartementet viser til at det
følger av bestemmelsen i straffeprosessloven § 215a at den mistenkte skal
underrettes straks dataene er sikret og at vedkommende vil få status som siktet i
saken. I praksis fører dette til at den mistenkte får kjennskap til at det pågår en
politimessig etterforskning. Bestemmelsen har derfor vist seg å ha liten praktisk
betydning for politiet som ledd i etterforskning av straffesaker. Det kan derfor reises
spørsmål ved hvordan bestemmelsen i § 215a skal gjelde i forhold til Kredittilsynet.
Det fremgår av forslaget at straffeprosessloven § 215a skal gis anvendelse så langt
den passer. Samferdselsdepartementet mener at det må anses for betenkelig
dersom Kredittilsynet får videre hjemler enn de som etter gjeldende regelverk er
tillagt politiet. Det bør derfor sikres at den som mistenkes av Kredittilsynet oppnår
samme rettstilling som mistenkte etter straffeprosessloven § 215a når det gjelder
blant annet underretning.

5.  Til høringsbrevet punkt 3.5 og 3.8 - overprøving (forslaget § 13-16) og underretning
     (forslaget § 13-17)

      5.1 Overprøving

I forslaget oppstilles to alternative løsningsmodeller for overprøvning. Første alternativ
er en forvaltningsmessig løsning der Kredittilsynet skal kunne bringe Post- og
teletilsynets nektelser inn til Samferdselsdepartementet for overprøving. Det legges
opp til at Samferdselsdepartementet skal foreta en avveining i samsvar med
domstolens overprøving av Post- og teletilsynets nektelser etter politiets begjæring
jf. straffeprosessloven § 118. Andre alternativ er å la straffeprosesslovens regler om
domstolsprøving komme til anvendelse. Samferdselsdepartementet mener at det
andre alternativ bedre vil sikre en ensartet praksis i forhold til politiets begjæringer
om overprøving. Derigjennom vil også rettighetene til den vedtaket berører, bli
ivaretatt på en mer hensiktsmessig måte enn ved valg av en forvaltningsmessig
løsning. Departementet anser ikke første alternativ for farbart, og anbefaler en
løsning i tråd med andre alternativ.

      5.2 Underretning

Videre foreslås det i høringsbrevet at Post- og teletilsynets og
Samferdselsdepartementet avgjørelser ikke skal være enkeltvedtak. Partsinnsynet
vil dermed være begrenset. Samtidig foreslås det tre alternative løsninger for
underretning til den berørte i saken. Første alternativ innebærer at Kredittilsynet
pålegges en underretningsplikt, men gir mulighet for tilsynet til å begjære domstolen
om utsatt underretning jvf. straffeprosessloven § 208a. Andre alternativ
 
som skisseres i forslaget er at man ikke fastsetter særregler om underretning. Den
som etterforskes av Kredittilsynet vil da ikke få kjennskap til at trafikkdata er
innhentet - verken i forkant eller i etterkant av etterforskningen. Departementet
anser av personvernmessige årsaker dette for betenkelig og kan derfor ikke
anbefale en løsning som skissert i andre alternativ. Det vises for øvrig til
merknadene ovenfor under punkt 2. Tredje alternativ legger opp til å forskriftfeste
en underretningsplikt, men slik at spørsmålet om utsatt iverksetting overlates til
Samferdselsdepartementet (det forvaltningsmessige sporet). Samferdselsdepartementet
vil i så fall måtte treffe sine avgjørelser etter en vurdering av tilsvarende vilkår som
domstolene gjør i forbindelse med politiets begjæringer, jf. straffeprosessloven § 208a.
Departementet viser til og støtter den vurderingen som Finansdepartementet selv har
redegjort for i høringsbrevet side 11, der det fremgår at "det vil [.. .] by på utfordringer
å tilpasse anvendelsen av straffeprosesslovens regler til forvaltningens saksbehandling".
Samferdselsdepartementet anser av de samme grunner som angitt ovenfor punkt 5.1
at det forvaltningsmessige sporet for underretning skissert som tredje alternativ i
høringsbrevet, er uaktuelt. Videre understrekes at departementet ikke er innstilt på
å påta seg myndighetsoppgaver som på en lite hensiktsmessig måte legger til rette
for å ta hensyn til den som vedtaket berører. Samferdselsdepartementet mener at en
løsning i tråd med første alternativ bedre legger til rette for slike hensyn, og støtter
derfor dette forslaget.
 

sd.pdf