Høring - NOU 2007:10 - Om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (gjennomføring av EØS-regler tilsvarende EUs tredje hvitvaskingsdirektiv i norsk rett)

Vi viser til brev fra Finansdepartementet av 24. august 2007.

Nedenfor følger innspill fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet:

Departementet viser til følgende uttalelse i NOU 2007: 10 kapittel 4.4.3.2 s. 50:

"Utvalget vil påpeke at det foreligger særlige problemstillinger i forhold til gyldig legitimasjon for asylsøkere. De fleste asylsøkere ankommer landet uten legitimasjonsdokumenter. Det nåværende asylsøkerbevis er, i motsetning til tidligere legitimasjonskort for asylsøkere, uten navnetrekk. Asylsøkerbeviset inneholder heller ikke fødested. Legitimasjonskortet tilfredsstiller således ikke kravene til gyldig legitimasjon. Utlendingsdirektoratet er gjort oppmerksom på denne mangelen, uten at den er rettet [vår utheving]."

Som påpekt av utvalget, kommer de fleste asylsøkerne til Norge uten legitimasjonsdokumenter. Snarest mulig etter ankomst skal politiet utstede såkalt registreringsbevis for asylsøkere (asylsøkerbevis). Asylsøkerbeviset vil som oftest kun være basert på søkerens egne opplysninger. Det følger uttrykkelig av utlendingsforskriften § 54 a at asylsøkerbeviset ikke er å anse som dokumentasjon på at de angitte personalopplysninger er korrekte. Departementet kan dermed ikke se at asylsøkerbeviset Al kunne tilfredsstille kravene til gyldig legitimasjon i forhold til hvitvaskingsdirektivet ved at det inntas navnetrekk og fødested på kortet.

Videre kan departementet ikke se at dokumentasjonen som utstedes til tidligere asylsøkere er omtalt. Vi viser til at asylsøkere som blir innvilget opphold i Norge og som ikke har eller kan skaffe reisedokumenter fra hjemlandet, Al kunne få utstedt reisebevis for flyktninger eller utlendingspass, jf. utlendingsloven § 19. Etter det departementet kjenner til, er det ulik praksis blant bankene mht. i hvilken grad disse dokumentene godtas som gyldig legitimasjon.

Vi ser behovet og nødvendigheten av å iverksette tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering. Vi Al imidlertid påpeke at det å stille strenge krav til kundekontroll i forbindelse med økonomiske transaksjoner gir store integreringsmessige konsekvenser for utlendinger som har fått innvilget oppholds- eller arbeidstillatelse, men som ikke klarer å oppfylle kravene til å legge frem godkjent gyldig legitimasjon, jf. hvitvaskingsloven § 5 og forskriften til hvitvaskingsloven § 4. Vi viser i den forbindelse til vedlagte brev fra Trondheim kommune, som redegjør for problemene som følger av å ikke kunne opprette bankkonto på grunn av strenge krav til kundekontroll. Kommunen peker på at alle som bosettes i Trondheim har behov for en bankkonto som kan benyttes ved utbetaling av introduksjonsstønad, barnetrygd og bostøtte. Formålet med introduksjonsloven er at nyankomne innvandrere snarest mulig skal komme i jobb og bli økonomisk selvstendige, noe som skal bidra til en best mulig integreringsprosess. Det å ikke ha bankkonto virker i motsatt retning, ettersom det å benytte banktjenester er en naturlig del av hverdagen for de fleste. For eksempel Al det være problematisk å etablere seg på boligmarkedet uten å være kunde i en bank.

Det går frem av punkt 4.3.3 og 4.4.3 i NOU 2007:10 at det ikke ligger an til endringer i situasjonen for innvandrere uten gyldig legitimasjon i forbindelse med ny lov og forskrift om hvitvasking, jf. utkast til lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. §§ 5 til 7 og utkast til forskrift om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering kapittel 2. Departementet etterlyser på denne bakgrunn en drøfting av alternative løsninger for den gruppen utlendinger med oppholds- eller arbeidstillatelse som ikke har identitetsdokumenter som godkjennes som gyldig legitimasjon.

1 vedlegg

aid.pdf