Juristfirmaet Claes Zangenberg

for Stron Group

Om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering

 

1 Innledning

Jeg viser til Deres høringsbrev vedrørende ovennevnte til Juristfirmaet Claes Zangenberg, og Deres anmodning om merknader. Juristfirmaet Claes Zangenbergs virksomhet innen selskapsrettslige tjenester videreføres i dag gjennom selskapet Stron Group og høringsuttalelsene gis således på vegne av dette selskap.

2 Begrensinger i høringsuttalelsens emnemessige omfang

Stron har primært erfaring som tilbyder av såkalte virksomhetstjenester og tilbyr både bistand med opprettelse av norske aksjeselskap og såkalte NUF. Dette er et virksomhetsområde hvis plikter i stor grad berøres av de i utredningen foreslåtte endringer, og vårt hørings svar omfatter derfor først og fremst disse områder. Stron har her omfattende internasjonal kompetanse og er blant annet utvalgt av Companies House, det engelske foretaksregisteret, som deltaker i arbeidsgruppen som er nedsatt i forbindelse med vurderingen og gjennomføringen av de tekniske og juridiske implikasjoner av den nye engelske Companies Act 2006.

3 Formål og bakgrunn for de foreslåtte endringer

De endringer som foreslås av utvalget har sitt utspring i EUs tredje hvitvaskingsdirektiv. For den del av dette regelverk som omfatter de såkalte virksomhetstjenester, er direktivet igjen basert på FATF / GAFI sine ”Les Quarante Recommandations” av 20 juni 2003 med etterfølgende endringer og tillegg (jfr anbefaling 12, sammenholdt med tilhørende definisjoner). Formålet er angitt å være ”bekjempelse av misbruk av finansielle systemer av personer som hvitvasker penger vunnet ved handel med narkotiske stoffer”. Over tid har formålet blitt noe utvidet til også blant annet å gjelde bekjemping av terrorvirksomhet.
 
 
På bakgrunn av at det tredje hvitvaskingsdirektiv på de berørte områder i stor grad er en direkte avskrift av FATF / GAFIs 12. anbefaling, må det antas at de samme formål ligger til grunn.

4 I hvilken grad er de foreslåtte endringer tjenlige ved oppnåelse av formålet

FATF / GAFIs anbefalinger er utformet med sikte på et globalt nedslagsområde. Det er åpenbart et omfattende sprik både innen selskapsrett og behandling av personopplysninger mellom de ulike jurisdiksjoner som adopterer disse anbefalinger. FATF / GAFI har aldri lagt skjul på at det er formålet med de førti anbefalinger som er det sentrale – ikke de juridisk og tekniske arrangement som benyttes til formålsoppnåelsen.

Norsk selskapsrett og det norske system for håndtering av personopplysninger er meget grundig utarbeidet og i internasjonal sammenheng meget moderne. Norsk selskapsrett åpner i liten grad for skjulte selskapsrettslige konstruksjoner, bruken av personnummer gjør identifisering av enkeltindivider rask og effektiv og de finansielle og juridiske system som juridiske enheter må forholde seg til i sin forretningsmessige hverdag, herunder banker og andre kredittinstitusjoner, holder høy internasjonal standard og følger strenge retningslinjer for due diligence / KYC.
I tillegg er norsk selskapsrett så enkel og dermed tilgjengelig for allmennheten uten juridiske mellomledd, at det er meget vanlig at juridiske enheter stiftes og registreres uten at noen tilbyder av virksomhetstjenester eller andre i utredningen foreslått omfattet tjenestetilbyder, bistår.

Spørsmålet som da oppstår, er om en styrking av tjenestetilbyderes plikt til due diligence og generell etterprøving av opplysninger gitt av klienter, er egnet til å forhindre den type virksomhet som lovendringer og FATF / GAFIs retningslinjer tilsikter.


For det første må påpekes at verken utredningen eller eksisterende rapporter gir grunnlag for å anta at bruk av falsk eller skjult identitet er et problem av noe kvalifisert omfang i norsk selskapsrett. Kombinasjonen av bruk av personnummer, folkeregistrerte adresser i korrespondanse fra myndigheter, finansinstitusjoners due diligence og et generelt godt regulert næringsliv, gjør at det er lite å oppnå for de med kriminelle hensikter ved registrering av selskap eller andre juridiske enheter i Norge.

Videre må det tas med i betraktningen at personer med kriminell hensikt, under de foreslåtte endringer, under en hver omstendighet vil kunne omgå den økte identitetskontroll ved å unnlate å bruke profesjonelle tilbydere av de av endringsforslaget omfattede tjenester, og i stedet registrere juridiske enheter på egenhånd. Dette er åpenbart uheldig ettersom det i stedet for å styrke kontrollen med personopplysninger i kampen mot hvitvasking, fjerner et ledd som allerede i dag er i en situasjon hvor potensielle kriminelle handlinger kan oppdages og varsles.

Etter vårt syn er Enhets- og Foretaksregistrene det eneste naturlige sted å øke identitetskontroll og kontroll avpersonopplysninger. Det er på dette nivå hvor selve registreringen finner sted og hvor opplysningene lagres og gjøres tilgjengelig for allmennheten – og dette er et ledd som uansett ikke kan omgås ved at de med kriminelle hensikter velger å foreta registreringen direkte på egenhånd uten bruk av rapporteringspliktige tjenestetilbydere.

Det er da selvsagt ironisk å registrere at disse statlige registre de siste år har hatt en stadig lempeligere kontroll med personopplysninger – blant annet ved at kravet til vitneunderskrift på registermeldinger for noen år siden ble fjernet.

Dersom et regelverk skal utformes for å oppnå formålet med FATF / GAFIs anbefalinger, og ikke bare for å vise en teknisk tilpasning til et internasjonalt arbeid mot hvitvasking – er det ingen tvil om at kontrollen må styrkes hos de offentlige registre, ikke hos tjenestetilbyderne. Kun der bistanden gjelder ikke-transparente juridiske enheter – som blant annet indre selskap – bør det etter vårt syn være grunnlag for å pålegge tjenestetilbyderne økt kontroll- og rapporteringsplikt.

5 Anvendeligheten av direktivets språkbruk på norsk selskapsrett

Både direktivet og FATF / GAFIs anbefalinger, tar som nevnt sikte på en selskapsrett av en annen karakter enn den norske selskapsrett. Dette fremgår klarest når man ser bestemmelser som omfatter de såkalte nominee-roller og for øvrig FATF / GAFIs advarsler mot bruk av såkalte corporate directors.

Etter vårt syn tar utredningen for lett på disse forskjeller i selskapsretten. At begrepene synes fremmede er ikke kun et resultat av en annen språkbruk – slik vi ser dette er begrep sbruken symptomatisk for et regelverk som, slik påpekt overfor, er utformet for helt andre forhold enn de som finnes i norsk selskapsrett. I motsetning til anbefalingen i den norske utredning, har man i Sverige tatt konsekvensen av dette og høringsutvalget i Sverige uttaler at mange av disse forhold ”upenbarligen (är) avsedda för en annan rättslig miljö än den svenska”. Etter vårt syn er det beklagelig at utvalget i Norge ikke har tatt konsekvensene av disse store selskapsrettslige forskjeller. Innføring av bestemmelser så tydelig utferdiget med tanke på en helt avvikende selskapsrett, vil etter vår vurdering kun medføre at man blir sittende med et regelverk som fungerer langt fra optimalt, både med tanke på effektivitet og formålsoppnåelse.

Etter vår vurdering bør myndighetene i stedet konkret vurdere hvilke faremomenter som ligger i den nåværende norske selskapsrett og hvitvaskingslov, og utforme bestemmelser som er tilpasset disse. Kun på denne måten vil man i størst mulig grad oppnå det formål som ligger til grunn for både direktivet og FATF / GAFIs retningslinjer.

6 Andre problemer ved de foreslåtte endringer

Fordi de foreslåtte endringer etter vårt syn i liten grad er tilpasset norsk selskapsrett og finansliv, er det etter vårt syn fare for at det vil oppstå betydelige tolkningsproblemer, skulle de foreslåtte endringer bli opprettholdt.

Utvalget synes ikke å ha tatt inn over seg at norsk selskapsrett, i motsetning til mange andre jurisdiksjoner, er så grundig utformet at bistand fra tilbydere av virksomhetstjenester og andre rapporteringspliktige ofte har en meget standardisert karakter.

I mange sammenhenger består tjenestetilbyderes bistand kun i å ta opplysninger elektronisk fra klienten og legge disse inn i fullt ut standardiserte stiftelsesdokument. I så måte er tjenesten som tilbys primært en automatisert databehandling. Verken ordlyden i lovforslaget eller i direktivet, gir i noen veiledning i om slik bistand omfattes. Reelle hensyn taler mot at slik bistand er omfattet ettersom det ikke ytes en tjeneste som verken er egnet til å fremme eller forhindre en kriminell aktivitet – og skulle slik bistand være omfattet må naturlig nok også et hvert salg av standard stiftelsesdokument og liknende også inkluderes. Likevel er det åpenbart viktig med en nærmere opptegning av grensene for den utvidede plikt til due diligence og rapportering.

Tilsvarende problemer vil oppstå i forbindelse med tolkningen av andre fremmedartede begrep som ”registered office”, i utkastet oversatt til ”forretningsadresser”. For det første medfører oversettelsen en åpenbar utvidelse av virkeområdet sammenliknet med direktivet – og samtidig skaper det store avgrensningsproblem. Kontorfellesskap er typiske eksempler på kjente norske tjenestetilbydere som meget lett vil kunne bli omfattet av dette begrepet, men også postens videresendelsestjeneste vil kunne utgjøre et slikt tilbud av ”forretningsadresse”.

Disse eksempler viser at utvalget i liten grad synes å ha vurdert de omfattende konsekvenser lovforslaget vil kunne ha for ulike tilbydere av tjenester til næringsdrivende. Dersom det ikke gis klarere definisjoner risikerer man at lovendringen vil ha økonomiske og administrative konsekvenser langt utover det tilsiktede.

7 Vurdering av samfunnsmessige og økonomiske implikasjoner

Utvidelsen som foreslås, slik ordlyden i lovforslaget i dag er utformet, vil ha store økonomiske konsekvenser for en rekke type tjenesteytere. Dette skyldes ikke minst at mange tjenester i dag ytes fullt ut elektronisk, og at endringen vil begrense muligheten for å tilby helautomatiserte tjenester.

Videre synes det åpenbart at den foreslåtte utvidelse vil medføre behov for et nytt kontrollorgan. Å pålegge tjenesteytere en oppbevarings- og rapporteringsplikt uten et kontrollorgan vil åpenbart i liten grad være egnet til å oppnå det formål som er tilsiktet med lovendringen og direktivet.

Slik lovforslaget er utformet, vil dette nye kontrollorgan måtte ha et omfattende og lite ensartet omfangsområde – alt fra tilbydere av tekniske løsninger for selskapsregistrering til kontorfelleskap og tjenester innen postvideresending. Det er vår oppfatning at de administrative og økonomiske konsekvenser av dette vil være meget store.

Slik vi ser dette, vil det være vesentlig mer hensiktsmessig både med tanke på formålsoppnåelse og med tanke på de økonomiske og administrative konsekvenser, å utforme et regelverk i langt større grad tilpasset den norske selskapsrett og de konkrete farer for hvitvasking som er kjent i Norge i dag. Dette vil på sikt både gi en redusert fare for kriminelt misbruk og også størst mulig respekt for regelverket blant bransjens aktører. Dette er også langt mer i samsvar med direktivets formål enn en ren blåkopi av et regelverk som i liten grad er egnet for norske forhold.
 
 
De foreslåtte endringer på de i vårt tilsvar omhandlede områder, vil etter vårt syn i sin nåværende form ikke ha noen praktisk effekt på muligheten for kriminelt misbruk av norsk selskapsrett, og vil kun medføre en ytterligere administrativ bebyrdelse av aktører og næringsdrivende med ærlige hensikter.

jcz.pdf