Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening

Høring - NOU 2007: 10 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering 


Vi viser til Finansdepartementets høringsbrev av 24. august d.å., vedrørende høring om NOU 2007:10 Om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering.

Saken er behandlet i NARFs fagutvalg.

Lovens formål

Lovens navn og formål er klart rettet mot hvitvasking og terrorfinansiering. Undersøkelsesplikten etter lovutkastets § 16 skal derimot iverksettes ved mistanke om at en transaksjon har tilknytning til utbytte av en straffbar handling eller forhold som rammes av straffeloven § 147 a eller b.

Lovutvalget hevder i NOU"ens kapittel 2.3 at det ikke er problematisk at lovens tittel og korttittel isolert sett gir inntrykk av et noe snevrere formål enn lovens reelle formål. NARF kan ikke slutte seg til denne vurderingen. Tvert om finner vi det svært problematisk rent pedagogisk å formidle lovens reelle formål. Her innehar lovens navn og formålsbeskrivelse en viktig rolle. I tillegg handler overtredelse av loven om straffbare forhold, hvilket i seg selv krever en god avklaring på hva loven skal omfatte.

Av pedagogiske hensyn og risikoen for misforståelser mht hva loven egentlig gjelder, anser vi det som en fordel om begrepet "hvitvasking" defineres i loven, jf § 2. En slik definisjon vil bidra til å avklare hvorvidt det er former for befatning med utbyttet fra en straffbar handling som er ment omfattet av bare den ene eller andre av hhv straffeloven, jf straffeloven § 317, og hvitvaskingsloven, eller om innholdet er identisk for de to lovene.

Vi anser det som positivt at loven uttrykker hva lovens formål skal være. I og med at det er knyttet forvirring til hvor langt loven rekker, kan det være avklarende om §§ 1 og 16 formuleres mer i samsvar med hverandre.

Lovens omfang

Etter vår oppfatning bør det altså tilstrebes endringer som begrenser usikkerhet knyttet til oppfølgingsplikt. I NOU'ens kapittel 5.2.3.2 blir det blant annet nevnt at uttrykket "straffbar handling" omfatter enhver straffbar handling, uten avgrensning, og inkluderer både forbrytelser og forseelser. Også avgift- og skatteunndragelser omfattes. Dette kan med fordel medtas i forskriftens § 10, dersom det er ønskelig å beholde et slikt omfang på undersøkelsesplikten.

NARF stiller for øvrig spørsmål ved hvor heldig og hensiktsmessig det er å beholde et slikt omfang på loven. I utgangspunktet skal omfangsbeskrivelsen medføre et langt større antall innrapporteringer til Økokrim enn hva vi hittil har sett. Sett hen til Økokrims ressurser til å følge opp saker, kan det gi uheldige signaler at innrapporterte forhold ikke følges opp. Dette kan medføre at respekten for loven blir svakere enn hva som er ønskelig og nødvendig.

På skatte- og avgiftsområdet bør det vurderes hvorvidt det bør innføres beløpsgrenser, idet det her skjer mange små overtredelser. Et betydelig antall slike blir for øvrig reversert når regnskapsførere har fulgt opp lovbruddet overfor sine oppdragsgivere. Her har lovbruddet ofte sin bakgrunn i sviktende formell kvalitet på underliggende dokumentasjon. Vi kan ikke se at innrapportering av slike forhold vil være formålstjenlig.

Her er noen eksempler på forhold vi stiller oss spørsmål om utløser innrapporteringsplikt:

  • Et aksjeselskap utdeler ulovlig utbytte med kr 100.000. Utdelingen er ulovlig etter aksjeloven fordi formelle regler og/eller krav til fri egenkapital ikke er oppfylt.
  • En aksjonær har en ulovlig mellomregningskonto med selskapet på kr 100.000. Forholdet er ulovlig etter aksjeloven fordi formelle regler om lånedokument og sikkerhet og/eller krav til fri egenkapital ikke er oppfylt.
  • Et selskap har ikke opprettet skattetrekkskonto eller stilt betryggende sikkerhet for ansattes skattetrekk. Midlene har inngått i den vanlige forretningsdriften, og det vil således kunne foreligge en rekke transaksjoner med tilknytning til utbytte av straffbare handlinger, selv om disse ikke kan identifiseres enkeltvis.
  • Et foretak kan ha unnlatt å etterkomme et påbud fra myndigheter, f eks HMS-tiltak, men har skriftlig bekreftet at pålegget er etterkommet. Det må antas at selskapet har hatt økonomisk fordel av dette gjennom sparte kostnader. Midlene har inngått i den vanlige forretningsdriften, og det vil således kunne foreligge en rekke transaksjoner med tilknytning til utbytte av straffbare handlinger, selv om disse ikke kan identifiseres enkeltvis.
  • En aksjonær kan ha mottatt urettmessige trygdeytelser. Regnskapsfører har indikasjoner på at aksjonæren har arbeidet i selskapet og samtidig har mottatt trygdeytelsene.
  • Det er utbetalt utgiftsgodtgjørelser til ansatt. Pga manglende formell kvalitet på reiseregninger eller annen dokumentasjon skulle det vært gjennomført skattetrekk i utbetalingene. Godtgjørelsene er dog behandlet trekkfritt.

Sett fra vårt ståsted er det ønskelig å få avklart forholdet til eksempler som dette i forarbeidene.

Tilbydere av virksomhetstjenester

NARF støtter forslaget om å inkludere i loven såkalte tilbydere av virksomhetstjenester, jf lovutkastets § 4 annet ledd nr 6.

Påbud om å gjennomføre transaksjoner mellom næringsdrivende via bank?

Etter NARFs skjønn er tiden i ferd med å bli moden for å innføre pålegg om at betaling for kjøp av varer og tjenester skal gjennomføres via bank eller lignende. Dette vil i så fall innebære at betalinger må skje på annen måte enn ved bruk av kontanter, dvs med hjelp av kortbruk, betaling av faktura over bankkonto mv. Konsekvenser av å ikke følge opp et slikt pålegg, kan være at kjøpet ikke medfører fradragsrett i skattepliktig inntekt eller for merverdiavgift.

Her vil det være naturlig å innføre en beløpsgrense, slik at ubetydelige beløp kan betales kontant.

Et forbud mot kontanter ved omsetning mellom næringsdrivende vil etter vårt skjønn være et virkemiddel som vil ha betydelig effekt mot illegale transaksjoner. Et slikt forbud vil medføre et langt bedre kontrollgrunnlag for flere kontrollinstanser. Formodentlig vil dessuten et slikt tiltak kunne redusere omfanget på mistenkelige transaksjoner betydelig.

Plikt til å foreta kundekontroll

Det er i lovens § 20 inntatt et forbud mot å avsløre undersøkelser, rapportering eller etterforskning. Denne bestemmelsen har vi ikke innvendinger til. Derimot vil vi peke på lovens § 6 første ledd nr 3 og 4, hvor det er inntatt krav om å gjennomføre kundekontroll ved mistanke om straffbare forhold eller ved tvil til om tidligere innhentede opplysninger om kunden er korrekte eller tilstrekkelige.

Vi har vanskeligheter med å se at blant annet vår egen bransje kan klare å overholde § 20, dersom man må gjennomføre kundekontroll som nevnt. For vår bransje vil det være mer naturlig å knytte kundekontroll til spesifikke hendelser. Innholdet i § 6 første ledd nr 1 og 2 er eksempler på dette.

På dette punkt vil det formodentlig være forskjeller mellom de subjekter loven omfatter, mye på bakgrunn av hvorledes kundeforholdene er for de respektive grupper. Det bør derfor vurderes hvorvidt enkelte grupper bør unntas fra pliktene som følger av nr 3 og 4.

Gjennomføring av kundekontroll

Vi støtter forslaget om å lempe på kravet om legitimering av personer man kjenner identiteten til.

Når det gjelder legitimering av juridisk person legges det i forskriftens § 5 opp til å videreføre kravet om hhv firmaattest eller utskrift fra enhetsregisteret når slike finnes. Legitimasjonen skal ikke være eldre enn 3 måneder. Sett fra vårt ståsted vil kunngjøringsinformasjonen som Brønnøysundregistrene gjør tilgjengelig på sine nettsider inneholde nødvendig informasjon og fremfor alt gi mer oppdatert informasjon. Utskriftsdato fremgår dessuten av utskriften. Vi ser derfor gjerne at dette alternativet inntas som akseptabel legitimasjon. Dette vil utvilsomt være tidsmessig.

Beneficial owner

Det nye kravet i lovutkastets § 7 første ledd nr 3 fremstår som krevende, særlig i tilfeller hvor utenlandske foretak ønsker å drive virksomhet her i landet. Utvalget foreslår ikke nærmere regler om tiltak som skal gjennomføres for identifikasjon av reelle rettighetshavere og klargjøring av eier- og kontrollstruktur. I stedet foreslås det at departementet gis hjemmel til å utarbeide slike regler. Denne usikkerheten til hva som forventes av innrapporteringspliktig bør - i den grad kravet skal gjøres gjeldende - avklares med hjelp av klare og enkle retningslinjer. Dette er spesielt viktig med bakgrunn i at det kan være svært ressurs- og kostnadskrevende å innhente slik informasjon. Et annet spørsmål er hvilket formål denne informasjonsinnhentingen skal ha.

Avsløring av undersøkelse

I forskriftens § 12 første ledd nr 3 a) er det foreslått et unntak fra taushetsplikt overfor personer eller foretak som nevnt i lovens § 4 annet ledd nr 1 til 3, dvs mellom revisorer, regnskapsførere og advokater. NARF stiller seg positiv til dette forslaget. Dette vil kunne bidra til et bedre beslutningsgrunnlag for eventuelle innrapporteringer.

narf.pdf