Økokrim

Høring 2007:10 - Om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (gjennomføring av EØS-regler tilsvarende EUs tredje hvitvaskingsdirektiv i norsk rett)


Vi viser til Finansdepartementets brev av 24.08.07 vedlagt NOU 2007: 10 med forslag til ny hvitvaskingslov og ny hvitvaskingsforskrift som skal erstatte gjeldende lov og forskrift. Vi beklager den sene besvarelsen.

Økokrim var representert i lovutvalget ved Sven Arild Damslora.

Vi har følgende merknader til regelendringsforslagene:

Generelt om lovforslaget

Lovutvalget har valgt å fremme utkast til ny lov og forskrift fremfor å supplere eksisterende hvitvaskingslovgivning. Begrunnelsen er dels innføring av det tredje hvitvaskingsdirektiv og dels pedagogiske hensyn. Ettersom gjeldende hvitvaskingslov er av nyere dato (20. juni 2003, ikraft fra 1. januar 2004) bør man etter vårt syn bare utforme en ny lov dersom tungtveiende grunner tilsier det. De oppgitte grunner kunne, sli vi ser det, ha vært ivaretatt ved å ha supplert eksisterende lov med bestemmelsene fra det tredje hvitvaskingsdirektiv.

Erfaringer fra Enheten for finansiell etterretning (EFE) i Økokrim viser at selv eksisterende lovverk har vært vanskelig å forstå og praktisere for de rapporteringspliktige. Som følge av dette har enheten brukt svært mye tid til opplæring og orientering om regelverket. Denne erfaringen tilsier at man ved innføring av en ny lov bør vektlegge det pedagogiske elementet. Ved utformingen av loven bør man legge stor vekt på hvem som er brukerne av loven; både en forretningsbank og en lokal bruktbilforhandler skal kunne forholde seg til den. Forslaget til lov og forskrift synes å være noe komplisert utformet og det kan stilles spørsmål ved tilgjengeligheten for brukerne, først og fremst de rapporteringspliktige.

Noe av utfordringen ved utformingen av lovteksten er å gjøre den tilgjengelig for brukerne samtidig som man implementerer direktivet. En alternativ løsning vil etter vårt syn være å ha hovedreglene vedrørende hvitvaskingsregimet i lovteksten og innta de nærmere saksbehandlingsregler for kundekontroll og lignende i forskrift.

Nye grupper underlagt regelverket – utredningen pkt 3.6

Anvendelsesområdet for hvitvaskingsloven er foreslått utvidet til å også omfatte ervervsmessige tilbydere av virksomhetstjenester, jf lovforslaget § 4.

Økokrim støtter forslaget. Ved denne utvidelsen vil man blant annet fange opp foretak som bistår ved opprettelsen av norskregistrerte avdelinger av utenlandske foretak (NUF). Foretak som er registrert som NUF er i dag unntatt fra viktige kontrolltiltak, f eks at det ikke er revisorplikt med mindre det omsettes for kr 5.000.000 eller mer. Mange foretak er dermed unntatt fra viktige kontrolltiltak og den foreslåtte lovendringen vil medføre at det blir noe større grad av kontroll med de NUFer som opprettes.

Kundekontroll – utredningen kap 4

Lovutvalget har vurdert om det bør innføres et forbud mot at forhandlere av gjenstander mottar kontantbetaling hvis transaksjonene overstiger en nærmere bestemt grense. Tilsvarende regel er innført i Danmark og erfaringene derfra er at man har mistet oversikt over og kontroll med et stort antall transaksjoner som man ellers ville fått melding om. Innføring av et slikt forbud ville i realiteten også ha medført at norske sedler og mynter ble gjort til ugyldige betalingsmidler i en del praktiske situasjoner. Økokrim støtter derfor vurderingen av at et slikt forbud ikke bør innføres.

Lovforslaget i § 6 kan etter vårt syn gis en bedre utforming når det gjelder plikten til å foreta kundekontroll. Bestemmelsens første ledd viser til ”rapporteringspliktige", med unntak av forhandlere av gjenstander” og transaksjoner som gjelder kr 100 000 eller mer. Andre ledd viser til ”forhandlere av gjenstander” og transaksjoner i kontanter på kr 40 000 eller mer. Lovgivningsteknisk fremstår dette som unødvendig komplisert. Vi foreslår at bestemmelsen skrives om slik at hovedregelen fremgår av første ledd og unntaket av annet ledd.

Etter vårt syn bør hensiktsmessigheten ved de forskjellige beløpsgrensene på henholdsvis kr 40 000 og kr 100 000, jf lovforslaget §§ 4 og 6, vurderes kritisk. De forskjellige grensene kan, slik vi ser det, medføre at loven blir unødvendig komplisert og dermed vanskeligere å praktisere. For å gjøre loven lettere anvendelig kan man innføre èn felles beløpsgrense for rapporteringsplikt og plikten til å foreta kundekontroll.

I lovforslaget § 7 første ledd nr 3 oppstilles det et krav om bekreftelse av identitet til et foretaks reelle rettighetshavere. Det er noe uklart hva som skal legges i dette begrepet. Definisjonen som er angitt i § 2 nr 3 avklarer ikke alle de problemstillinger som kan reises. Videre må det legges vekt på at det viktige ved en transaksjon ofte ikke er hvem som eier foretaket, men hvem som har den økonomiske interessen av transaksjonen. Sistnevnte vil oftere være et tema for politiets undersøkelse av saken, enn hvem som eier foretaket. Noe av formålet ved etterforsking av mistenkelige transaksjoner er nettopp å identifisere pengestrømmen og hvem som reelt sett sender og mottar utbyttet. Lovutvalget viser på s 40 vises det til at tredje hvitvaskingsdirektiv har som utgangspunkt at ”slike fysiske personer vil ha den bakenforliggende økonomiske interesse i kundeforholdet eller transaksjonene”. Det hadde vært fordelaktig om lovteksten ble formulert slik at det fremgikk klart at dette også var omfattet.

Rapportering til Økokrim – utredningen pkt 5.2

Forslagene til lov og forskrift har i henholdsvis §§ 17 og 11 regler om de rapporteringspliktiges overføring av opplysninger til Økokrim. ”Standardisert formular” som uttrykt i forskriftens § 11 må forstås som overføring via Altinn. Når det gjelder oversendelse av vedlegg til meldingen (kontoutskrifter og lignende), er det viktig at også disse oversendes elektronisk til Økokrim. Oversendelsen må være i et format som det er lett å lese, og som gir hensiktsmessig grunnlag for videre arbeid; det vil si at innholdet må være elektronisk sorterbart. I dag oversendes mange av vedleggene i Pdf¬format, slik at de blir kompliserte å bruke i det videre arbeidet med for eksempel kontoanalyser. Hadde informasjonen vært oversendt i Excel-format ville det vært vesentlig bedre tilrettelagt for videre arbeid. Forskriften bør derfor få et tillegg som oppstiller som et krav at det skal benyttes et format som egner seg for elektronisk sortering

Straff – utredningen pkt 8.2

Overtredelser av hvitvaskingsloven foreslås straffsanksjonert, jf lovforslaget § 27. Det bør vurderes om det kan være hensiktsmessig å skille ut enkelte sentrale bestemmelser som skal være straffsanksjonerte. Undersøkelses- og rapporteringsplikten er, slik vi ser det, det sentrale her. Sanksjonsmiddelet for overtredelser av de øvrige bestemmelser kan være administrative tiltak som nevnt i utkastets § 26.

Gjeldende hvitvaskingslov oppstiller et krav om forsett for strafforfølgning av overtredelser. Utvalget har foreslått å utvide skyldkravet til også å gjelde grov uaktsomhet. Når det gjelder det nærmere innholdet av begrepet vises det til den nye straffeloven (ennå ikke satt i kraft) § 23 og drøftelser i Ot. prp. nr. 90 2003 -2004 kap 10.3. Det er naturlig at spørsmålet om straff for overtredelse av hvitvaskingsloven følger de linjer og prinsipper som trekkes opp i disse forarbeidene, og Økokrim tiltrer utvalgets forslag i det en antar at dette også vil kunne medføre en mer effektiv håndhevelse av hvitvaskingsloven.

okokrim.pdf